GJEDREMS ÅRSTALE: Frykter negativ gjeldsspiral

Nye og bekymringsfulle ubalanser er i ferd med å bygges opp i økonomien, advarer sentralbanksjef Svein Gjedrem.

SER NY USTABILITET: På vei ut av krisen er det i ferd med å bygges opp nye kilder til ustabilitet i verdensøkonomien, frykter sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Kallestad, Gorm
Publisert:,

Etter at boblen sprakk og finanskrisen var et faktum, har omfattende statlige tilak fått banksystemene "noenlunde på beina igjen", sier sentralbanksjef Svein Gjedrem i sin årstale "Økonomiske perspektiver" torsdag kveld.

Men selv om mange fremvoksende økonomier har god vekst og industrilandene støtter opp om utviklingen ved hjelp av nullrente og skattekutt er det fortsatt for tidlig å friskmelde økonomien:

- Ubalansene bygger seg opp og gjør oppgangen skjør, sier Gjedrem i talen.

Ubalanser kan vende tilbake

Han peker på tre spesielt bekymringsfulle faktorer:

For det første har Asias spareoverskudd og USAs vilje til å importere og forbruke skapt store skjevheter i betalingsbalansene. Til tross for noe lavere eksport fra Asia til USA i kjølvannet av krisen, er dette kapitalstrømmer som lett kan vende tilbake igjen, advarer han.

- Legger ikke de asiatiske landene om, kan ubalansene lett vende tilbake etter hvert som USA lykkes med å få opp veksten i sin økonomi.

Gjør vondt verre

For det andre er det flere land som nærmer seg eller allerede befinner seg midt i en statsfinansiell krise.

- I tillegg til kostnadene ved å redde banksystemene har skatteinntektene sviktet, og utgifter til trygd og tiltak har økt. Store underskudd gir økt statlig gjeld og stigende rentebetalinger, som igjen gir høyere underkudd.

Stater blir mindre kredittverdige, og økte risikopremier på lån gjør vondt verre.

- Statsgjelden i OECD-landene vil øke i flere år fremover, anslår Gjedrem.

- Det kan gå fra 80 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2008 til nær 120 prosent senere i tiåret. Det vil kreve mange år med kutt i velferdsordninger og i offentlig tjenesteproduksjon samt økte skatter å få gjelden ned på et nivå som igjen gir statene finansiell handlefrihet.

Og dersom behovet skulle oppstå, vil nok både evnen og appetitten til å delta med nye tiltak og redningsaksjoner i mellomtiden være svekket, tror sentralbanksjefen.

Gjedrem trekker frem de fire eurolandene Portugal, Irland, Hellas og Spania (de såkalte "PIGS"-landene), som særlig har fått et uheldig søkelys rettet mot seg den siste tiden. Han tror Irland kan ha brutt sirkelen, etter en reduksjon av de nominelle lønningene, samtidig som landet har vist evne til å stramme kraftig inn på den statlige pengebruken.

- De andre landene har ennå ikke gjenskapt tillit i lånemarkedene. Utfordringen for dem er ikke bare høye underskudd og stor gjeld som i dag, men at de har liten evne til å vokse seg ut av gjeldsproblemene. Det er da bare harde kutt som hjelper.

Jobbskrell

Et tredje moment er den bekymringsfulle utviklingen i arbeidsmarkedet som har kommet i kjølvannet av finanskrisen.

- USA, eurolandene og Storbritannia har nå nær en tosifret prosent av arbeidsstyrken på søk etter jobb. Det er grunn til å vente at ledigheten vil få feste - særlig i Europa.

Dette fordi det er mindre flyt i det europeiske arbeidsmarkedet, og fordi evnen til omstilling er svakere her, ifølge Gjedrem.

Han frykter at summen av statsgjeld, svakt arbeidsmarked og ubalanser i verdensøkonomien kan føre til en ny svekkelse av finansmarkedene.

- Land kan komme inn i spiraler som bare går ned og ned.

Det kan igjen utløse en bølge av proteksjonisme, advarer han. Skjer dette, vil det være langt fra problemfritt for Norge.

- Små land er avhengig av at verdensøkonomien kan vokse med åpen handel og frie kapitalbevegelser, sier Gjedrem.

Les også:

Flere nyheter på E24.