SAS og Widerøe har ikke tatt statsgaranterte kriselån: Nå endres pakken

Så langt har kun Norwegian tydd til de statsgaranterte kriselånene fra regjeringen. SAS og Widerøe mener ordningen blir for krevende eller dyr å bruke, og nå kommer næringsministeren dem i møte.

Illustrasjonsbilde.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

I mars lanserte regjeringen en krisepakke for luftfarten, som blant annet inkludert seks milliarder kroner i statsgaranti for lån.

Etter at ordningen ble godkjent av ESA (Eftas overvåkningsorgan) er det imidlertid bare Norwegian som har benyttet den.

Selskapet har lånt tre milliarder kroner, som var det maksimale de kunne, som en del av en større redningspakke selskapet har iverksatt. Norwegians pakke inkluderte også en innsprøytning av 400 millioner i frisk kapital i en emisjon og en reduksjon i gjelden på 12,7 milliarder gjennom en aksjekonvertering.

SAS og Widerøe har imidlertid sittet på gjerdet. Ifølge dem har ordningen vært for dyr og vært for komplisert.

– Det ville vært som å finansiere driften med forbrukslån, sa Silje Brandvoll, kommunikasjonsdirektør i Widerøe torsdag.

Fredag kom imidlertid regjeringen på banen med endringer:

– Vi tilpasser oss markedssituasjonen for luftfarten, som nå står i en mer langvarig og alvorlig situasjon enn da ordningen opprinnelig ble vedtatt i mars. Regjeringen vil bidra til at norsk luftfart opprettholdes gjennom en økonomisk svært krevende periode, sier næringsminister Iselin Nybø, i en uttalelse.

– Vi er veldig fornøyd med de endringene som er gjort, spesielt at de forlenger fristen, sier Brandvoll i Widerøe fredag, og sikter til at regjeringen nå foreslår at ordningen utvides fra 30. juni til 31. oktober 2020.

– I lys av utfordringene vi har påpekt tidligere er de foreslåtte endringene i garantiordningen åpenbart et steg i riktig retning. Vi får avvente endelig dokumentasjon og ser frem til videre diskusjoner med den norske stat, sier Torbjørn Wist, finansdirektør i SAS.

Les også

Milliardunderskudd for SAS etter drivstoffsmell

Bare Norwegian har lånt

Norwegian har valgt å låne tre milliarder under ordningen, men selskapet har i motsetning til SAS ingen andre lands krisepakker å benytte seg av på samme måte.

Det er noen få, men viktige nyanser som gjør at SAS og Widerøe mener de ikke kunne benytte seg av ordningen tidligere:

  • Giek skal ikke kreve sikkerhet (pant) for å stille garantien, men hvis de private aktørene får det, så skal også Giek få det på tilsvarende basis (såkalt pari passu).

Det betyr at hvis man vil låne 100 millioner må noen private garantere for 10 millioner, mens staten garanterer for 90 millioner. Hvis den private garantisten krever pant for de 10 millionene, så vil også Giek kreve pant for sin garanti på 90 millioner.

Den private garantistens krav om pant på 10 millioner, betyr dermed at flyselskapet må hoste opp pant på totalt 100 millioner.

I lys av den totale lånerammen blir dette en utfordring da SAS ikke har så mye tilgjengelig pant, siden de fleste flyene er gitt som pant og bundet opp i finansieringer fra før.

  • Ved tap krever staten at dette også skal fordeles proporsjonalt. Staten og den private garantisten må altså dekke tapet sammen 90:10 fra første krone, og ikke slik at staten dekker tapet først opp til 90 prosent før den private deretter må ta resten.

Dette bidrar til at risikoen for den private garantisten stiger betraktelig.

Torbjørn Wist forklarer at statene i den svenske og danske ordningen har annenhånds pant, altså at de private garantistene får dekket sine eventuelle tap først. Dette innebærer at SAS kun må stille sikkerhet for bankenes andel av det totale beløpet.

At risikoen for garantistene er høy er det liten tvil om. Finansdepartementet har allerede gjort en avsetning på 100 prosent for ordningen i revidert budsjett – de legger altså til grunn av man aldri får igjen de seks milliardene som stilles i garantiordningen.

Til sammenligning er avsetningen på de statsgaranterte lånene til små og mellomstore bedrifter (SMB-pakken) på 20 prosent.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor kan ikke Norwegian bli kinesisk

Dette endres

– Utfordringen som må adresseres er «pari passu»-kravet, nemlig at staten skal ha lik sikkerhet som de private garantistene. Når staten krever dette må man ikke bare stille pant for de 10 prosentene som de private bankene garanterer for, men hele lånebeløpet, sier Wist i SAS.

Og det er nettopp det regjeringen nå vil gjøre. SAS tar forbehold om at de må se detaljene i endringene før de kan konkludere. Torbjørn Wist sier de har en pågående og god dialog med norske myndigheter.

  • Regjeringen foreslår nå å utvide garantiordningen fra 30. juni til 30. oktober
  • I tillegg åpnes det for å fravike om risikodeling på like vilkår (pari passu) og at dette kan erstattes av andre vilkår. Det skal likevel være sånn at private aktører må vurdere flyselskapets soliditet hvis staten skal gi garanti
  • Regjeringen vil også gi i dialog med ESA for å se om det er mulig å åpne for at en emisjon (at aksjonærene sprøyter inn friske penger) kan erstatte kravet om at private må stå for 10 prosent av garantien

Lotte Nilsen Brudevoll, kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, opplyser at endringen ikke påvirker Norwegian:

– Norwegian fikk et usikret lån fra sin bankforbindelse for andelen i lånet som ikke dekkes av GIEKs 90 prosent garanti.

Siden den private garantisten ikke stilte krav om pant, så gjør heller ikke Giek det.

– Norwegian har trukket på hele garantibeløpet som var tiltenkt selskapet, så det vil ikke være aktuelt å inngå flere avtaler med Norwegian med bruk av disse endrede vilkårene, fortsetter hun.

– Dere åpner for å fravike pari passu-kravet, men hva slags andre type vilkår er akseptable for staten i så tilfelle? 

– Formålet med å stille krav om sikkerhetsstillelse på like vilkår var å få en markedstest av selskapet. Dette vil si at private aktører vurderer selskapets soliditet og utsikter i forbindelse med statens garantistillelse. Vi vurderer nå at dette kan ivaretas godt nok på andre måter. Hvilken type krav som vil gjelde vil vi avklare i dialog med ESA.

– Åpner dette for at den private garantisten kan få sikkerhet uten at staten får det samme? 

Den endringen regjeringen nå foreslår innebærer at flyselskapet kan stille sikkerhet overfor långiver eller andre kommersielle motparter i lånet, uten å måtte stille tilsvarende sikkerhet overfor GIEK. Samtidig vil det som nevnt inkluderes mekanismer som ivaretar formålet med pari passu, slik at statens risiko ikke øker vesentlig. Hensikten med dette er ikke å lette på et krav, men å gjøre ordningen med fleksibel.

Les også

SAS-sjefen varsler kriseemisjon: – Det er snakk om et betydelig beløp

Widerøe fikk lån i banken sin

Widerøe sliter på linje med hele luftfarten under coronakrisen. For å holde hjulene i gang har de gått til banken: 

– Vi har en veldig god dialog med vår bankforbindelse Sparebanken 1 Nord-Norge. Vi har ikke hatt behov for å skaffe finansiering utover dette inntil videre, men det er jo heller ingen hemmelighet at vi taper penger hver eneste dag i denne situasjonen, sier Brandvoll.

Selskapet går ikke ut med hvor mye penger de nå har lånt.

Norske flyselskaper, men særlig Widerøe sliter nå med myndighetenes smittevernveileder. Den krever at ingen passasjerer sitter ved siden av hverandre, såfremt de ikke er i samme husholdning. For SAS og Norwegian betyr det at midtsete (33 prosent) ikke kan selges, mens det for Widerøes del betyr at halvparten av setene ikke kan selges i verste fall.

Dette gjør det svært krevende for flyselskapene å få lønnsomhet i rutene sine og tilbudet i Norge vil dermed i stor grad begrense seg til rutene som staten nå er med på å betale for.

Widerøe håper på at norske myndigheter etter hvert innfører reglene som gjelder ellers i Europa: 

– I Europa har man ikke det særnorske avstandskravet, men det stilles krav om at alle passasjerer må ha munnbind, sier Brandvoll og fortsetter: 

– I tillegg hadde vi håpet at norske myndigheter ville kommet med en kompensasjonsordning til luftfarten, slik andre næringer som også i realiteten har fått stengt ned virksomheten sin har fått.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Luftfart
  3. Norwegian
  4. Widerøe
  5. sas
  6. Scandinavian Airlines (SAS)
  7. Giek

Flere artikler

  1. Regjeringen vil forlenge garantiordningen for flyselskaper til ut oktober

  2. Statens tøffe Norwegian-krav ble vedtatt i ekspressfart – uten forhandling

  3. Norsk Flygerforbund om SAS-pakken: – Norge burde benyttet sjansen

  4. Annonsørinnhold

  5. Usikkert hvordan flytilbudet blir i sommer: – Vi tror og håper at mange vil ut å fly

  6. Betalt innhold

    Derfor er Norwegian-aksjonærene i fare: Dette skjer ved en gjeldssanering