Derfor foreslår hun ekstraskatt på havbruk: – Har betalt så å si ingenting

Havbruksnæringen har betalt 6,8 milliarder kroner for oppdrettstillatelser verdt 200 milliarder, og bør skattlegges slik som vannkraften, mener utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe.

FERSK RAPPORT: Professor Karen Helene Ulltveit-Moe har ledet utvalget som har vurdert skattleggingen av havbrukssektoren. Mandag overrakte hun utvalgets utredning til finansminister Siv Jensen (Frp).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Flertallet i havbruksskatteutvalget foreslår en ekstraskatt på 40 prosent på oppdrett, som er om lag på linje med skattleggingen av kraftbransjen.

Allerede før forslaget ble lagt frem ble det møtt av motstand fra partier som Venstre, Høyre, Frp og Senterpartiet.

Stortinget har bedt om et forslag om lakseskatter som skal behandles til våren, og utvalgets utredning som ble lagt frem mandag vil danne grunnlaget for regjeringens arbeid med dette.

På en pressekonferanse mandag viste professor og utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe til at også oljeselskaper tok til motmæle da Norge i sin tid ville innføre grunnrenteskatt på virksomheten.

Men Norge stod på sitt og innførte skatten, som nå er på 56 prosent. I dag sitter Norge på 10.000 milliarder oljekroner i Oljefondet.

– Hvordan hadde den norske velferdsstaten Norge sett ut uten at vi hadde gjort det kloke valget som vi gjorde den gangen på 70-tallet, til tross for at både Esso og Phillips og Shell truet med å forlate Norge? spurte Ulltveit-Moe.

– Slik ble det ikke, og det vil kommende generasjoner være oss evig takknemlige for, sa hun.

Ulltveit-Moe er en del av flertallet i utvalget, som ønsker å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett som vil kunne gi rundt syv milliarder i årlige inntekter til det offentlige. Mindretallet ønsker å beholde dagens system.

Sjømatbedriftene raser: - Tragisk

Les også

Sjømat Norge om «lakseskatten»: – Jeg forventer at man legger forslaget i skuffen, låser den og kaster nøkkelen

Har betalt syv milliarder

Oppdrettsnæringen har samlet sett betalt inn rundt 6,8 milliarder kroner til det offentlige for sine lisenser, men de fleste tillatelser er gitt bort billig eller gratis. Samlet verdi av tillatelseskapasiteten langs kysten er på 200 milliarder kroner, ifølge utvalget.

Dermed har selskapene bare betalt for tre prosent av de samlede verdiene de sitter på. Ifølge utvalgets flertall har næringen en lønnsomhet som for tiden er bedre enn i andre industrier.

– Havbruk har en beskyttet rett til å bruke våre felles naturressurser, og det har de betalt så å si ingenting for, sier Ulltveit-Moe til E24.

– Du sammenligner dette med oljebransjens rammeverk?

– Norge er veldig rikt på naturressurser. Det har gjort at vi har petroleumsnæringen, vi har kraftverksnæringen, og vi har nå også havbruksnæringen. Det er jo supert. Men det de tre næringene har til felles er at de får en beskyttet rett til næringsutøvelse, sier hun.

– Det gjør at de er annerledes enn alle andre næringer. Ta turistnæringen, de baserer seg jo også på norske naturressurser, ved å vise frem norske fjorder og så videre. Men de får ikke en eksklusiv rett til å bruke deler av den, legger Ulltveit-Moe til.

Flertallet ønsker derfor å innføre en grunnrenteskatt på havbruk, som skal fordeles slik at kommunene får en relativt fast inntekt, mens statens inntekter vil variere med overskuddet i oppdrettsbransjen.

LO er kritisk

Mindretallet i utvalget ønsker ikke grunnrenteskatt, men vil beholde dagens ordning hvor bransjen betaler for nye tillatelser gjennom auksjoner. Pengene samles i Havbruksfondet og deles mellom kommunene, fylkene og staten.

Mindretallet består av Grethe Fossli fra LO, ordfører Laurits Haugen i Hitra og Helge Moen fra NHO. Flertallet består av Ulltveit-Moe, Gudrun Bugge Andvord, Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen, Amund Noss og Linda Nøstbakken.

– For oss er det viktig at denne næringen har mulighet til å vokse, innovere og utvikle nye ting. Nå foregår det ting på land, og de store havmerdene koster flesk, sier spesialrådgiver Grethe Fossli i LO til E24.

Hvis grunnrenteskatten innføres frykter hun at bransjen kan droppe investeringer i Norge og heller bruke penger på vekst i andre land.

– Fordi denne næringen også er i andre land, bør det være omtrent samme skattenivå, eller så investerer man bare i andre land, sier Fossli.

– Vi har spart mye penger i Oljefondet på grunn av grunnrenteskatt på oljebransjen, tross trusler om utflagging?

– Oljen ligger på havbunnen her, og vannkraften er i fossene her i landet. Fisken kan du flytte på, i hvert fall der det er kaldt. Så det er forskjellen. Den er ikke så stedbunden som noen vil ha den til, sier Fossli.

Les også

Utvalg foreslår omstridt ekstraskatt på laks

UTVALGETS LEDER: Karen Helene Ulltveit-Moe har ledet utvalget som har sett på skattene på havbruk.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Staten tar risiko

Forslaget fra flertallet i utvalget innebærer at kommunene skal få inn en slags produksjonsavgift som ligger nokså fast, og som selskapene kan trekke fra på skatten. Det betyr at i dårlige år så vil staten ta smellen.

Går selskaper med underskudd i noen år, skal de nemlig kunne fremføre disse slik at de betaler mindre skatt.

– Med det skatteregimet som flertallet foreslår vil staten være der og ta en del av oppsiden og en del av nedsiden. Det er symmetrisk. Har man et underskudd ett år, så kan det fremføres. Så det offentlig er der også når man ikke går med overskudd, sier Ulltveit-Moe.

HEFTIG DEBATT: – Dere har jo ikke akkurat fått arbeidsro, sa finansminister Siv Jensen etter å ha mottatt havbruksskatteutvalgets rapport mandag. Flere regjeringspartier har vært kritiske til å innføre grunnrenteskatt på havbruk, allerede før utvalget kom med sine forslag.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Les også

Laksefall på Oslo Børs etter forslag om ekstraskatt

– Ikke akkurat fått arbeidsro

Mandag tok finansminister Siv Jensen (Frp) mot rapporten fra Ulltveit-Moe og de andre medlemmene i utvalget som har vurdert skatt på havbruk.

Hun påpekte at debatten har rullet og gått samtidig med at utvalget har gjort sin jobb.

– Dere har jo ikke akkurat fått arbeidsro, sa Jensen på pressekonferansen mandag.

Finansministeren vil bruke den offentlige utredningen fra utvalget som grunnlag for videre utforming av politikken, og påpeker at det er sjelden at utredninger blir fulgt til punkt og prikke.

– Så har vi jo også fått med oss at flere av regjeringspartiene har motstand og skepsis til grunnrenteskatt, uttrykt på landsmøter i vår, sier Jensen.

For å rekke Stortingets frist om å legge frem et forslag til eventuelle skatteendringer innen havbruk innen våren 2020, sendes utredningen på høring mandag, med tre måneders høringsfrist.

– Selv om den politiske debatten har fortsatt etter at utvalget er satt ned, er det nyttig at utvalgets arbeid blir vurdert og hørt. Jeg har også forstått at utvalget i veldig sentrale spørsmål er delt, slik at rådene til oss politikere ikke er helt entydige. Det gjør det enda viktigere å ha en høring, sier Jensen.

Les også

Kommentar: Hvem eier grunnrenta fra norsk natur?