Viruskrisen gir utbyttebrems: Børsselskaper holder tilbake 7,9 milliarder

Så langt har 15 børsnoterte selskaper varslet kutt eller utsatte utbetalinger til eierne etter viruskrisen. – Omstendigheter verden aldri har sett maken til, sier styrelederen i Salmar, som dropper hele utbyttet på nær 2,4 milliarder.

UTBYTTEBREMS: Så langt har 15 selskaper varslet om stopp, reduksjon eller utsatte utbytter.

Lise Åserud, NTB scanpix
Publisert:,

2019 ble et rekordår for utbytter på Oslo Børs. Når denne vårens generalforsamlinger skal vedta utdelinger ligger det an til mer beskjedne utbetalinger i en rekke selskaper.

Viruskrisen, oljepriskollaps og Finanstilsynets formaninger til bankene har fått styrene til å trekke i utbyttebremsen i 15 børsselskaper så langt, viser en gjennomgang av meldinger til Oslo Børs.

Les også

Coronaviruset har gjort tusenvis arbeidsledige – i Flåm mistet bygda livsgrunnlaget over natten

Det samlede utbyttebeløpet disse selskapene enten kutter helt, reduserer eller utsetter til senere er på 7,9 milliarder kroner (se faktaboks).

Les på E24+ (for abonnenter)

Uken da kronen beveget seg 473 øre: Kollaps, brannsalg og krisetiltak

Utbyttestopp i sjømatgigant

Et av selskapene som tatt kraftig grep er sjømatgiganten Salmar fra Frøya på Trøndelagskysten. Salmar stopper utbetalingen av hele det planlagte utbyttet på 2,37 milliarder kroner.

Styreleder Atle Eide understreker at selskapet har en sterk balanse med lite gjeld og mye egenkapital, og at det er godt finansiert.

Les også

Salmar om coronaviruset: – Vi er forberedt på flere avbestillinger

– Samtidig ser vi at vi er oppe i et sett av omstendigheter verden aldri har sett maken til. Derfor valgte vi å la nesten 2,4 milliarder kroner stå på konto for å være enda bedre forberedt på det som måtte komme, sier han til E24.

Eide fremholder at selskapets interesser, blant annet ansatte, kunder og leverandører, «settes foran alt annet nå».

Styreleder Atle Eide i Salmar, et av de største norske lakseselskapene.

Salmar

Han sier at beslutningen om utbyttestopp har en samfunnsmessig tilleggsdimensjon.

– Vi er et selskap som driver nær små, lokale miljøer og vi mente dette var et rett signal å sende.

– Vi er ikke et selskap som ber staten om hjelp på noen som helst måte. Likevel vil de selskapene som ber om det få hjelp i form av utsatte skatter og avgifter. Vi vurderer at når alle får en håndsrekning er dette rett signal å sende, sier styrelederen.

Les også

Telenor skal fortsatt betale 12,4 milliarder i utbytte

Vil ta hensyn til privatinvestorer og små bedrifter

Flere sparebanker varslet nedjustert utdelingen til eierne. Den så langt største banken som har tatt grep er Sparebank 1 Østlandet. Banken har justert utbytteforslaget fra 663 til 531 millioner kroner, og vil også redusere kundeutbyttet.

Ifølge administrerende direktør Richard Heiberg har styret vedtatt å senke utbyttet til eiere og kunder fra 50 til 40 prosent av overskuddet i etterkant av Finanstilsynets formaninger.

Han peker også på hensynet til eierne, som blant annet er 5.500 privatpersoner og små bedrifter, og at utbyttet er viktig for dem.

Administrerende direktør Richard Heiberg i SpareBank 1 Østlandet, som har rundt 355.000 bankkunder og en forretningskapital på om lag 178 milliarder kroner.

SpareBank 1 Østlandet

– Om de får støtte fra myndighetene eller utbytte vil de fleste trenge penger i tiden fremover, sier Heiberg.

– Vurderingen er også at vi ønsker å bidra i forhold til oppfordringen Finanstilsynet kom med, legger han til.

Finanstilsynet har bedt norske banker og forsikringsselskaper om å gjøre en ny vurdering av utbyttene.

Finanstilsynet mener vi nå må forberede oss på et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det kan bety store banktap, og da er det viktigere at bankene styrker sin kapital enn å betale ut overskuddet til aksjonærene, mener tilsynet.

Styreleder Olaug Svarva i landets største bank DNB, opplyste til DN i forrige uke at styret skal vurdere utbyttespørsmålet.

Les også

Finansforbundet ber bankene holde igjen på utbyttet

– Bedre å holde igjen nå

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener det er fornuftig av selskapene å holde tilbake på utbyttebetalinger når det er tøffe tider.

– På den ene siden er det urettferdig siden det er penger tjent i fjor, og aksjonærene får betaling for å ta risiko gjennom utbytte. Samtidig er det en ekstremt uoversiktlig situasjon vi går inn i nå, sier Næss.

FORVALTER: Investeringsdirektør Robert Næss forvalter fond for Nordea Investment Management. Han følger tett med på verdens børser.

Eivind Senneset

Han viser til at viruskrisen har sendt markedene inn en historisk kollaps. I USA ligger aksjemarkedet an til det svakeste kvartalet siden 1932, påpeker han.

Næss peker på risikoen for såkalt utvanning av aksjonærene, altså at de kan få redusert sine eierandeler, hvis et selskap blir tvunget til å trykke opp mange nye aksjer med lav kurs for å få inn penger.

– Om du kommer i en situasjon hvor du må hente penger må du gjøre det på lave kurser, da får du utvanning og det er ikke bra.

– Da er det bedre å holde igjen nå, og så kan det heller bli et hyggelig år neste år, sier han.

Næss peker også på at spørsmålet om utbytte har fått mye oppmerksomhet.

Både Ap, SV og Rødt har ønsket å stille krav om at bedrifter og banker skulle nektes å ta ut utbytte så lenge de gjør bruk av kriseordningene staten stiller til rådighet, men det har de ikke fått flertallet i Stortinget med seg på.

– Så er det dimensjonen i forhold til det offentlige. Det er ikke smart å være tøff på utbytte, skulle du plutselig trenge hjelp kan det bli vanskeligere, sier Næss.

Les også

Kværner vil droppe utbytte og kutte lønnen til toppsjefen