Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is

Finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange hadde forventet at banker oftere tok kontakt med dem. – Vi kan gi rapporter som burde være gode nok for hvitvaskingsregelverket, sier han.

VIL TA OPP KAMPEN: Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange mener det er på høy tid at det tradisjonelle bankvesenet får konkurranse om lånekunder.

Fredrik Solstad / E24
  • Hans M. Jordheim
  • Hanna Ghaderi
Publisert:

E24 skrev i helgen om 29 år gamle Mathias Marthinsen, som har fått avslag på sin søknad om boliglån hos DNB, fordi egenkapitalen kommer fra kryptotrading.

Begrunnelsen handlet om faren for brudd på hvitvaskingsregelverket.

– Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier finansdirektør Torstein Thinn.

Han ble hentet til Kjos’ kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) for bare noen måneder siden. Før det ledet han Skatteetatens såkalte «task force» for kryptovaluta.

Både der og i NBX har han fått erfare bankvesenets manglende appetitt for kryptopenger.

– Det har vært en utfordring i flere år, både for selskaper og privatpersoner. Man kan bli utestengt på dagen.

Les også

DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp

– Vi har verktøy og kompetanse som gjør at man i stor grad kan vite hvor kryptoverdiene stammer fra og hvor de har vært, sier finansdirektøren.

Man får ikke vite nøyaktig hvem midlene har vært hos, men Thinn sier man likevel kan avdekke om det stammer fra det mørke nettet, og om det har vært innom adresser man vet har vært involvert i kriminalitet.

Vet mer om krypto enn om «vanlige» penger

Som finansforetak er NBX underlagt samme hvitvaskingsregelverk som tradisjonelle banker.

Kryptotoppen understreker at vekslingstjenestene spiller en viktig rolle når det kommer til å sikre og dokumentere at midlene er «rene».

Han mener at verktøyene deres kan fortelle mer om midlene enn banker vet om «tradisjonelle» penger.

– Da kjenner de kun ett ledd bakover. I tillegg er det enkelt å se om det er usikkerhet knyttet til kilden, og om det dermed er behov for ytterligere dokumentasjon fra kunden.

– Tar banker kontakt med dere i forbindelse med at bankkunder kommer til dem med kryptoverdier som har vært gjennom dere?

– Sjeldent, jeg hadde forventet at vi ble kontaktet mer enn vi blir, selv om det er noen banker vi jobber veldig godt med. Vi kan gi en verifisering på hvor pengene kommer fra, om det er fra en børs eller om noen har «minet» dem. En slik rapport som viser midlenes opprinnelse burde oppfylle kravene i hvitvaskingsregelverket.

BANKSIKRING: Fordi man kan bli kastet ut av en bank på dagen som følge av «kryptoskepsis», sitter NBX med godkjenning fra flere banker i bakhånd.

Fredrik Solstad / E24

Frykten for hvitvaskingsbøter trumfer imidlertid gjennom i bankvesenet, mener Thinn.

De kan nemlig være massive. For eksempel ble det kjent i desember i fjor at det kan vanke gebyr på 400 millioner kroner til DNB for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven.

Peker på regelverket

Tom Staavi, informasjonsdirektør i interesseorganisasjonen Finans Norge, påpeker at hvitvaskingsregelverket har blitt strammet kraftig til de siste årene.

Han mener saken om DNB som nekter Mathias Marthinsen boliglån med disse midlene som egenkapital, er et eksempel på hvordan teknologien, i dette tilfellet kryptovaluta, har løpt fra regelverket.

– Når regelverket ikke er designet for ny teknologi har vi en utfordring. Det finnes regler, men samtidig blir det opp til hvert enkelt foretak hvordan de velger å tolke disse. Derfor ønsker vi oss klare rammer så vi vet hva vi kan og ikke kan gjøre.

Dette er noe organisasjonen jobber med nå, sier Staavi.

– Det er nok flere kunder der ute som denne problemstillingen er aktuell for. Derfor er det viktig å få tydeligere guiding fra myndighetene, så alle bankene har de samme forutsetningene.

CF Wesenberg / Finans Norge

VIL HA GUIDING: Tom Staavi i Finans Norge mener myndighetene må på banen med klarere føringer for kryptopenger.

– På tynn is

Thinn i NBX påpeker at banker på generelt grunnlag har en plikt til å opprette kundeforhold, med mindre det finnes en «saklig grunn» for å avvise dette.

– Jeg mener bankene er på tynn is her, sier han. 

– Er det mange hos dere som har formuer som Marthinsens, etter tilnærmet like aktiv trading? 

– Han er i alle fall ikke alene, det kan jeg si. Det finnes en del store formuer i kjølvannet av den siste tidens kraftige krypto-oppgang.

Bankene: Vi må være helt sikre

DNB påpekte i helgen at det er strenge myndighetskrav til hvitvasking, og at de skal kjenne både kunden og pengenes opprinnelse.

– Når det gjelder kryptovaluta er det utfordringer knyttet til dette både på grunn av manglende regulering og for eksempel innrapportering til myndighetene. Vi strekker oss alltid langt for å hjelpe kundene våre inn på boligmarkedet, men kan ikke gå på akkord med regelverket. I enkelte tilfeller må vi derfor si nei til noen kunder, het det i svaret fra banken.

E24 har spurt en rekke storbanker om hvordan de stiller seg til å gi boliglån der kundenes egenkapital kommer fra investeringer i kryptovaluta.

Både Danske Bank, Nordea, Storebrand og Handelsbanken påpeker dette er utfordrende, fordi det stilles strenge krav, og at de kan ende opp med å bryte sine forpliktelser knyttet til anti-hvitvasking.

FIKK AVSLAG: Mathias Marthinsen sier han fikk sitt nei på telefon, med avslag om å få begrunnelsen skriftlig. Nå håper han andre banker vil la ham bruke kryptogevinsten på 1,8 millioner kroner på boligkjøp.

Siv Dolmen

Danske Bank understreker imidlertid at de vil se på disse midlene på lik linje med andre midler, så lenge man greier å fremskaffe «nødvendig og relevant dokumentasjon».

Nordea opplyser at de ikke har noe forbud mot å godta dette, men også de påpeker at kjøp og salg av kryptovaluta innebærer en «betydelig risiko for hvitvasking.

«Vi må vite at de ikke på noen måte har hatt befatning med kriminalitet eller terrorfinansiering, og vi må vite at de er beskattet. Alt dette må dokumenteres nøye», skriver Handelsbanken i en e-post til E24.

Om banken ikke får god nok dokumentasjon eller opplever den minste usikkerhet eller mistanke, sier de nei, slik de påpeker at de er pålagt.

Les på E24+

Hemmelig kilde tok kontakt. Da skjønte regjeringen alvoret i Bergen Engines-saken.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Bank
  2. Kryptovaluta
  3. Hvitvasking
  4. Norwegian Block Exchange
  5. DNB

Flere artikler

  1. DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp

  2. Kjos-børs henter Skatteetatens kryptosjef

  3. Brått bitcoin-fall etter den siste tidens voldsomme oppgang

  4. Betalt innhold

    DNBs bud på Sbanken er ikke så fryktelig godt

  5. Cathie Wood plukket opp Coinbase-aksjer for to milliarder