Grønn bølge i aksjefond: Har kjøpt for 15 milliarder

Over en tredjedel av personkundenes innskudd i år har gått til fond med en grønn eller bærekraftig profil. Totalkjøpene i fondsmarkedet nærmer seg 15 milliarder kroner.

Scatec Solar er blant de grønne børsrakettene med en oppgang på 280 prosent siste to år. Her selskapets solkraftprosjekt Dreunberg i Sør-Afrika.

Scatec Solar
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

De grønne børsverdiene har vokst seg stadig større, og i fondsmarkedet flyter betydelig midler i den samme retningen.

Tall fra Verdipapirfondenes forening viser at over en tredjedel av personkundenes netto kjøp i aksjefond, i årets ti første måneder, har skjedd i fond som profilerer seg selv som bærekraftige eller grønne.

– Jeg er ikke overrasket over at dette er fond som tiltrekker seg kapital, men at det er såpass mye, er overraskende for meg, sier Bernt S. Zakariassen, leder for Verdipapirfondenes forening, til E24.

Les også

Hitecvision og Eni satser milliarder på grønt industrieventyr

Kjøpt for nær 15 mrd.

Tendensen er tydelig også i det samlede fondsmarkedet, som i tillegg til personkunder omfatter store profesjonelle kunder, pensjonsmidler og utenlandske kunder.

Her har investorene kjøpt aksjefond med en såkalt ESG-profil for et samlet nettobeløp på 14,8 milliarder kroner. Det har derimot vært en netto innløsning av fondsandeler hvis man ser alle aksjefond under ett.

PS! VFF har ikke selv en definisjon av hva som er bærekraftige investeringer, og tallene er derfor basert på fondsselskapenes vurdering av hva som er bærekraftig eller grønt.

ESG står for Environment, Social and Governance Criteria, eller miljø-, samfunn- og selskapsstyringskriterier. Kriteriene brukes for å finne ut om et selskap er en god investering ut ifra et bærekraftsperspektiv.

– Det har fortsatt å blåse en grønn vind over Oslo Børs, sier investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C WorldWide Asset Management.

Siv Dolmen

Særlig de grønne selskapene, altså virksomheter med en miljøprofil, har fått mye oppmerksomhet. EU skal satse stort på blant annet hydrogen, og her hjemme er det flere som rir den grønne børsbølgen.

– Kundene ønsker data på ESG-profilen på oss og på selskapene vi investerer i. De ønsker at vi skal presentere andelen grønne aksjer, sier investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C WorldWide Asset Management til E24.

– Fra i fjor til i år har verdien av grønne aksjer på Oslo Børs doblet seg. Vi tror at om noen år snakker vi ikke om grønne aksjer og ESG-aksjer, fordi dette er den nye normalen, sier hun.

– Sterk trend

– Det har uten tvil vært en veldig sterk trend, sier porteføljeforvalter Øyvind Fjell til E24.

Han forvalter både aksjefondet DNB Grønt Norden og DNB Norden. Fjell anslår at rundt 90 prosent av kapitalflyten fra personkunder til de to Norden-fondene går til førstnevnte.

Fjell peker ut 2019 som startpunktet for den grønne interessen, og sier trenden har blitt forsterket siden den gang. Han peker også på aksjeutviklingen i år.

– Under korreksjonen vi hadde i markedet i mars falt noen grønne aksjer tilbake. Det var de som trodde at det var en boble som kom til å sprekke, men faktum er at kundene er der og sparer videre, og selskapene leverer bra.

– Det er en effekt av kapitalflyt, men også at mange av de grønne selskapene har en fundamental veksthistorie, som bare blir sterkere, sier forvalteren.

Også i kundegruppen institusjonelle investorer, typisk større investorer som pensjonsfond eller forsikringsselskaper, har det skjedd en grønn dreining, ifølge Fjell.

– Men der har du også kunder som kanskje synes det er dyrt eller har andre taktiske vurderinger, sier han.

Les også

Ferd ute av topplisten i Quantafuel

Porteføljeforvalter Øyvind Fjell i DNB.

Stig B. Fiksdal

– Mange muligheter innen miljø

Christensen sier at interessen for grønne aksjer begynte med at de institusjonelle kundene ønsket krav om ESG-rapportering.

– Det at kundene har vært så opptatt av dette har økt vår kvalitet og fokus på dette arbeidet. Men så har det også kommet over til privatmarkedet. Der er det nok to viktige drivere – det at de har et ønske om å tjene penger og ser at det er mange muligheter innen miljø og klima, om det er vind, sol eller hydrogen.

– Så er det den idealistiske delen. Det skal vi ikke undervurdere. I aksjer som Nel, Quantafuel og Tesla er det mye ideologi. Og for eksempel i Tesla, er det nok mye et ønske om å investere i et produkt som er bra for kloden, sier hun.

Les også

Røkke ut på den grønne gren: Aker eier snart fornybart for 12 milliarder kroner

Grønne aksjer – aksjer som har en eller annen form for miljøprofil, har vært populære blant investorene en stund. Og markedet for nye selskaper innen vind, sol og hydrogen har til tider vært brennhett så langt i 2020, med kraftig kursoppgang for blant annet Akers satsinger.

Det har også bidratt til gode tider for meglerhusene, som har håvet inn på årets børsnoteringer.

– Jeg tror det grønne temaet er helt rett. Det ser du på hvordan kundene sparer, hvordan myndighetene oppfører seg og hvordan selskapene oppfører seg, sier Fjell.

– Men det er klart at mange kaster seg på. Noen grønnmaler seg selv. Noen har en teknologi som ikke er bevist ennå. Noen kommer til å ha en finansiell utvikling som ikke er like god som forespeilet. Mange kommer til å mislykkes, men du kommer også til å ha noen som virkelig kommer til å ha en fantastisk reise, sier han.

Les også

Spetalens grønne veddemål kommer til syne

EUs «taksonomi»

Det finnes ikke i dag noen felles standard for å klassifisere selskaper som bærekraftige, men dette er på vei med den såkalte taksonomireguleringen fra EU, et system for å klassifisere hvor mye av en bedrifts aktiviteter som kan regnes som bærekraftige.

Det påvirker også fond, som skal rapportere hvor stor andel av de investerte midlene som bidrar til «miljømessige bærekraftige aktiviteter».

I Norge er Jan Petter Sisseners fond blant aktørene som har begynt å posisjonere seg for det de mener blir et stort skift i strømmen av kapital, til selskaper som vil få en høy score.

Les på E24+

«Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter spesielle grønne aksjer

Fjell er positiv til at fondsselskapene må rapportere på bærekraft i henhold til EU-taksonomien, men ser også flere potensielle problemer.

Han sier mange aktiviteter som kan bidra til et mer bærekraftig samfunn ikke nødvendigvis vil bli fanget opp av EUs regulering, og trekker frem det finske raffineriselskapet Neste som et eksempel.

– Et selskap som Neste, som vi har i den vanlige nordiske porteføljen vår, lager fornybar diesel som slipper ut 90 prosent mindre CO₂. Den lager de av avfall fra mat blant annet. Taksonomien sier at avfall fra mat ikke er godkjent som råvare. Derfor er det ikke bærekraftig.

– Jeg mener at pragmatisk sett er det bærekraftig, sier Fjell.

Han tror også det kan bli trangt om plassen for investorer som skal inn i taksonomi-godkjente selskaper. Han viser til at slike selskaper står for en liten andel av de samlede selskapsinntektene i Europa.

– Det er noen få prosent av inntektene som kommer til å være taksonomi-godkjent. Så skal alle fondsselskapene rapportere på dette. Da risikerer du at mange kaster seg inn i noen få selskaper som er godkjent. Blir det for mye kapital som går den veien risikerer du å blåse opp verdien. Jeg synes det er litt problematisk.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Aksjer
  2. Fond
  3. Bærekraft

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    – Den grønne bølgen drives av grådighet

  2. Norske investorer pløyer milliarder inn i «den nye økonomien»: – Markedet er en saueflokk

  3. Betalt innhold

    Åtte forvaltere: Dette er våre favoritter blant egne fond

  4. Betalt innhold

    Er den grønne bølgen over i aksjefond?

  5. Deler av fondsbransjen henger etter på bærekraft: – Mange må intensivere arbeidet