Oljefondet om russiske generalforsamlinger: – Vil stemme mot utbytte

Oljefondet vil kun stemme i russiske selskaper som ikke er sanksjonert, og vil si nei til utbytte fordi det er usikkert hvor pengene går. – Mest ansvarlig å stemme mot, sier eierskapssjef Carine Smith Ihenacho.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar varslet regjeringen at Oljefondet ville bli pålagt å selge sine russiske aksjer.

Fondet opplyste at dette ville bli vanskelig, på grunn av sanksjoner mot Russland og russiske mottiltak. Inntil videre er aksjene frosset.

Forvalterne har også vært usikre på hvordan de skal forholde seg til eierskapet i russiske selskaper som er utsatt for sanksjoner, som for eksempel gassprodusenten Gazprom.

– Nå er det en helt spesiell situasjon i Russland, som gjør at vi har tenkt på om vi i det hele tatt skal stemme på årets generalforsamlinger, og i så fall hvordan vi kan gjennomføre dette, sier Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse, Carine Smith Ihenacho, til E24.

– Aksjebeholdningen vår er frosset, men vi er fortsatt en viktig eier i Russland. Vi mener det er viktig å ivareta våre interesser, og har kommet til at vi som ansvarlig eier bør stemme der vi kan, sier hun.

Dropper sanksjonerte selskaper

Fondet har bestemt seg for å stemme bare i selskaper som ikke er på sanksjonslistene. Oljefondet er investert i 57 russiske selskaper, hvorav 23 er utsatt for sanksjoner og 34 ikke er det.

– De 23 selskapene som er sanksjonert vil vi holde oss unna. De stemmer vi ikke på. Vi må balansere vår utøvelse av eierskapet med å sikre at vi forholder oss til sanksjonssystemet, sier Ihenacho.

– Vi vil stemme på de 34 selskapene som ikke er sanksjonert. Størstedelen av stemmene våre er på hvem som skal sitte i styrene, og vi vil ikke stemme på noen personer som er sanksjonert. Vi forholder oss til sanksjonslister fra både USA, EU og Norge, og vil stemme mot personer som står på de listene, sier hun.

Fondet bruker tid på å følge med på alle sanksjonene.

– Dét er krevende, disse sanksjonslistene er dynamiske, og det er ulike lister fra Europa og USA, sier Ihenacho.

– Vi må forholde oss til navn som er skrevet på kyrillisk og må oversettes og kan få en annen stavemåte. Det er uoversiktlig, vanskelig og et krevende terreng. Men vi har gode rutiner og et team som følger nøye opp listene. Vi oppdaterer dem faktisk to ganger om dagen på endringer i listene, sier hun.

Vet ikke hvor utbyttet går

Når Oljefondet stemmer er det blant annet opptatt av uavhengighet i styrene, og fondet vil derfor stemme for uavhengige styrekandidater som ikke står på sanksjonslistene.

Ellers vil fondet i utgangspunktet forholde seg til de vanlige stemmeretningslinjene sine. Men på grunn av den spesielle og uoversiktlige situasjonen i Russland gjør fondet noen spesielle unntak.

– Vi vil stemme mot utbetaling av utbytte, og vi vil stemme mot selskapstransaksjoner. Det er flere grunner til det. Vi er usikre på om vi får nok informasjon i disse sakene, sier Ihenacho.

– Det er mye usikkerhet rundt selskapstransaksjoner og utbetaling av utbytte om hvor disse pengene ender opp. Det er en uoversiktlig situasjon, og vi tenker at det vil være mest ansvarlig å stemme mot, sier hun.

Styrte unna Gazprom

Oljefondet valgte å ikke stemme under Gazproms generalforsamling, som ble avholdt i påsken. Gazprom er blant selskapene som er utsatt for sanksjoner.

Fondet vil derimot stemme på selskapet Polymetals generalforsamling den 25. april. Ifølge fondets nettsider vil det blant annet stemme mot utbytte i selskapet.

Fondet vil også stemme under russiske LSR Groups generalforsamling den 29. april. Siden i fjor har Oljefondet varslet én uke i forveien hva det vil stemme på ulike selskapers generalforsamlinger.

– Vår eierskapsutøvelse skjer blant annet gjennom dialog og stemmegivning, og vi stemmer på 120.000 forslag hvert år. Vi ser på det å stemme som en rettighet og en plikt, og har som mål å stemme på 100 prosent av generalforsamlingene, sier Ihenacho.

– Foregår som vanlig

De årlige generalforsamlingene er ikke hindret av sanksjonene, ifølge fondets leder for selskapsstyring, Jonas Jølle.

– Vårt inntrykk er at generalforsamlingene i Russland foregår som vanlig, sier Jølle.

Han sier at det vanligvis er ganske greit for fondet å stemme på generalforsamlinger i Russland, selv om landet ikke har like åpen informasjon til eierne som en del andre land.

– Hvis du tenker deg alle landene på en skala fra Storbritannia og USA hvor du har god informasjon til aksjonærene, helt ned til mindre utviklede markeder, så er kanskje Russland litt på den andre siden av skalaen. Det har de alltid vært. Det gjør det kanskje litt ekstra vanskelig når vi må være så oppmerksomme som i denne situasjonen, sier han.

Ingen dialog med sanksjonerte

Dialogen med russiske selskaper rammes også av situasjonen.

– De selskapene som står på sanksjonslistene har vi ikke kontakt med. Der har vi ikke dialog. I denne uoversiktlige situasjonen er det også vanskelig å ha dialog med de selskapene som ikke er på sanksjonslisten. Men vi har tenkt at vi skal stemme der vi kan og der det er riktig, sier Ihenacho.

– Har det ikke alltid vært vanskelig å drive eierskapsarbeid i et land som Russland?

– Det er riktig å si at det har vært vanskeligere enn i mange andre land å få tilgang og ha god og tett dialog med russiske selskaper. Når det er sagt, så har vi hatt dialog med flere russiske selskaper de siste årene, sier hun.

– Dere er blant annet minoritetseier i for eksempel Gazprom, et selskap som har fått kritikk fra EUs konkurransemyndigheter og pålegg om å endre praksis i salget av gass. Hva slags eierskapsarbeid kan en mindre eier som Oljefondet gjøre i et slikt selskap?

– Vi går ikke inn på enkeltselskaper, men det er krevende overfor noen selskaper. I eierskapsarbeid må vi være tålmodige. Vi får gjennomslag, men det skjer ikke i alle selskaper og markeder. I Russland har det vært vanskeligere enn en del andre land å få gjennomslag, sier Oljefondets eierskapssjef.