– Vet vi ikke har medvirket til menneskerettighetsbrudd

Telenor har foreløpig ikke aktivisert sanntidsovervåkning av sine 16 millioner abonnenter i Myanmar, men tror ikke det kan vare. Situasjonen er vond og vanskelig, sier Telenors Asia-sjef.

– Hvem er jeg som skal kunne ringe til Myanmar og be noen gjøre en stenging eller sletting av data i en situasjon hvor der er direkte farlig å ikke adlyde ordre fra en bevæpnet militærmakt, sier Telenors Asia-sjef Jørgen A. Rostrup.

Av hensyn til sikkerheten til selskapets 730 ansatte i Myanmar har Telenor i stor grad etterkommet militærjuntaens ordre.

Etter kuppet i februar i fjor, ville Telenor selge sin virksomhet i Myanmar. Det har blitt en lang og vond prosess med uviss utgang.

Telenor venter fortsatt på godkjennelse av salget. I mellomtiden har Telenor milliardinntekter fra sine 16 millioner kunder i landet.

– Hva skal til for at dere bare forlater landet og får ut alle ansatte?

– Vi har passert grensen for lenge siden. Vi har i mange måneder satt alle kluter til for å få alle de som ikke er bosatt i Myanmar ut, men så har vi mange eksponerte som vi aldri klarer å få ut. Dette viser jo nettopp kompleksiteten i den situasjonen vi står i. Det er altså ikke enkelt å løse det.

– Så dere har faktisk forsøkt å få de ut, men blitt stoppet?

– Det vil jeg ikke si noe om. I mer enn ett år har vi gjort alt i vår makt for å håndtere situasjonen og håndtere risiko på størst og best mulig måte.

Kritikk for menneskerettighetsbrudd

Telenor har fått kritikk både for å ville forlate landet, men også for å utlevere informasjon om sine kunder til militæret. Menneskerettighetsorganisasjoner frykter at denne informasjonen kan føre til tortur og drap.

Folkerettsekspert Hanne Sophie Greve sa nylig til VG at den norske staten som hovedaksjonær i Telenor, kan bli medskyldig i menneskerettighetsbrudd ved å utlevere sensitiv persondata.

– Vi vet at vi ikke har medvirket til brudd på menneskerettighetene, sier Rostrup.

– Hvordan kan du vite det?

– Vi vet hva vi har gjort, og vi følger med på hva som skjer rundt oss. Vi får forespørsler fra myndighetene, og når de kommer i klartekst, så følger vi ofte de ordrene, men vi vet at vi ikke har gjort noen ting som gjør at vi har medvirket til forbrytelser mot menneskeheten.

– Har dere sjekket hva som har skjedd etterpå med de dere har gitt ut opplysninger om?

– Det har jeg ikke lyst til å si noe mer om, fordi vi er i en komplisert situasjon.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har også svart for dette i Stortinget denne uken.

– Som eier av et teleselskap med et datterselskap i Myanmar, kan vi ikke forhindre at metadata havner i hendene til militærjuntaen. Det er et veldig krevende svar å gi, sa han da, og tilføyde at det dessverre ikke er noen gode løsninger for Telenor, og at situasjonen er til sterk bekymring for regjeringen.

– Trukket ut flere og flere

Rostrup har ikke selv vært i Myanmar etter kuppet.

– Vi har holdt ute alle som ikke måtte inn der etter maktovertagelsen, fordi det ville øke risikoen. Vi har trukket ut flere og flere folk. Fra militæret tok makten har vi tatt ut flere titalls personer som ikke er av myanmarsk nasjonalitet, men vi har noen få igjen, inkludert nordmenn.

Han tilføyer at det også er flere med nasjonalt pass som Telenor anser som særdeles eksponert i den nåværende situasjonen.

Med «særdeles eksponert» sikter Asia-sjefen til folk i fremtredende stillinger som er beslutningstagere, eller har en ekspertfunksjon. Han vil ikke si hvor mange det er snakk om.

– Vi har gjort mye for å redusere risikoen ved å ta ut folk, men vi har ikke fått ut alle. Vi har en grunnstamme som vi uansett ikke får ut, som fortsatt vil være eksponert.

– Hva er grunnen til at dere ikke får ut alle?

– Det tar tid, dette er vanskelig arbeid og det handler om å få ut én og én. I tillegg har en myanmarsk minister sagt at ledende ansatte fra Telenor skal stå på bakken inntil de har funnet en løsning.

– Hvis det hadde vært gjennomførbart, hadde dere da trukket ut alle nå?

– Situasjonen er at vi er i et voldsomt spenn mellom lokal lovgivning og lokale ordre fra en bevæpnet militærmakt på den ene siden, og internasjonal lov, menneskerettighetsprinsipper og Telenors egen forretningspraksis på den andre siden.

– Har dere fått noen helt konkrete trusler mot de som er særskilt eksponert?

– Det har jeg ikke lyst til å gå inn på detaljer. Sikkerheten til våre ansatte, kunder, men også for folket i Myanmars gater har stått helt sentralt.

– Vi anser det å ikke følge en ordre eller en lokal lov som blir tydeliggjort for oss, som i en risikofullt situasjon i utgangspunktet.

– Best av de dårlige alternativene

Telenor har tidligere sagt klart fra at det ikke frivillig aktiviserer sanntidsovervåkning, og flere menneskerettighetsorganisasjoner har derfor ønsket at selskapet blir værende i landet.

– Vi har kalt det å trekke oss ut, som det beste av de dårlige alternativene som foreligger. Grunnen til at vi må ut av Myanmar, er at det å leve i denne konflikten med kravene fra en militærmakt ikke er forenlig med internasjonale lover, menneskerettighetsprinsipper og vår egen forretningspraksis, sier Rostrup.

– Vi har ennå ikke slått på overvåkningsutstyret som militæret har sagt skal på, og det er vi jo takknemlig for at vi ikke har måttet gjøre, men vi tror ikke det er en stabil situasjon, tilføyer han.

– Hvordan kan dere nekte på det, men ikke på andre ordre?

– Utviklingen har vært slik at vi ikke har sett oss nødt til å gjøre det foreløpig. Men vi tror ikke det er en holdbar situasjon som vil vedvare.

– Uansett om Telenor bare skulle spasere ut, så ville kundedata være eksponert og det er militær makt der som vil kunne få tak i de dataene uansett.

– Er det ikke mulig å slette de?

– Jo, men det vil vi ikke gjøre av hensyn til sikkerheten til de ansatte.

– Setter dere da sikkerheten til de ansatte høyere enn befolkningen ellers?

– Det blir ikke riktig å si, det er mer snakk om hva vi kan rå over.

– Militæret kan gjøre som de vil

Forum for utvikling og miljø (ForUM) har anmeldt Telenor til politiet for å selge virksomheten i Myanmar til et selskap som angivelig står militærjuntaen nær.

Telenor har ikke noe kjennskap til dette selskapet, og forholder seg kun til avtalen med det libanesiske selskapet M1 og regulatoriske myndigheter i Myanmar. Rostrup opplyser også at de ennå ikke har fått noe bekreftelse på at salget er godkjent.

– Hva synes de ansatte i Myanmar om situasjonen?

– Vi har en åpen dialog, tror jeg, og vi har fått reaksjoner på at de synes vi er i en tøff og vanskelig situasjon. Det tar vi på alvor, sier Rostrup.

Etter kuppet har Telenor trappet opp den daglige kontakten med alle ansatte i landet.

– De som ikke gir lyd fra seg, blir aktivt oppsøkt, og det tror jeg de setter pris på, sier han.

Rostrup bruker nå mye av sin tid på å gruble over situasjonen, og frykter å ta gale beslutninger i den vanskelige situasjonen.

– Dette er en lang og vond opplevelse for Telenor. Vi kan i mine øyne ikke stå i det og håndtere både personellsikkerhet, og samtidig etterleve prinsipper og internasjonal lov, sier han.

– Det er ingenting av det vi gjør nå som reelt sett endrer den faktiske situasjonen på bakken, for militæret kan til enhver tid skaffe seg det de vil og gjøre som de vil, fordi de har et våpen i hånden og det er en krigslignende tilstand på bakken.