Boom i private equity: – Det er gode nyheter

Private equity-fond i Norden og Europa har opplevd en solid opptur de siste årene, etter finanskrise og tørkeperiode. – Gode nyheter, sier Norsk Venturekapitalforening.

HAR SNUDD: Etter en nedtur i kjølvannet av finanskrisen har markedet for oppkjøpsfond tatt seg opp igjen de siste årene. Det er gode nyheter, mener Rikke Eckhoff Høvding, administrerende direktør Norsk Venturekapitalforening (NVCA).

Foto: Norsk Venturekapitalforening
Publisert:,

Når du svetter på trening på Sats, betaler regninger i Sbanken eller sender barnet ditt til en Gnist-barnehage, tenker du kanskje ikke over hvem som eier disse selskapene.

Dette er bare noen av de norske selskapene som eies av private equity-fond, som er en type aktive eierfond (se faktaboks).

Slike fond går blant annet tidlig inn i selskaper utenfor børs, eller kjøper opp bedrifter, eiendommer eller andre eiendeler for å eie og utvikle dem over en periode, og siden selge eller børsnotere dem.

Etter en nedtur i kjølvannet av finanskrisen i 2008 nyter denne bransjen igjen en solid opptur, med rikelig tilgang på risikovillig kapital.

Private equity-fond i Europa investerte 71,7 milliarder euro (691 milliarder kroner) i fjor, opp 29 prosent fra året før, ifølge en oversikt fra Invest Europe, som organiserer europeiske aktører i denne bransjen.

Dette er det nest høyeste beløpet noensinne, og bare fire prosent under toppnivået i 2007, året før finanskrisen skapte tøffe tider for private equity-bransjen, ifølge organisasjonen.

(saken fortsetter under figuren)

PÅ OPPTUR: Pilene har de siste årene pekt oppover for private equity-bransjens aktivitet i Europa, når det gjelder kapitalinnhenting (blå søyler), investeringer (turkise søyler) og nedsalg (oransje søyler). Dette er en oversikt fra organisasjonen Invest Europe.

Foto: Invest Europe

Milliard-oppkjøp i Norge

Også for den nordiske private equity-bransjen var 2017 et godt år, ifølge en oversikt fra den norske statens investeringsselskap Argentum, som i sin tid ble satt opp for å få bidra til økte private investeringer i Norge og nå er deleier i 118 ulike aktive eierfond.

Ifølge Argentum kjøpte aktive eierfond til sammen opp 128 selskaper i Norden i fjor, noe som er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.

Private equity-bransjens største oppkjøp i Norden i 2017 var i det norske programvareselskapet Visma, det finske kraftselskapet Elenia og den svenske betalingsformidleren Klarna, samt Blackstones investering i det finske eiendomsselskapet Sponda, ifølge PwC.

Utenlandske oppkjøpsfond gjorde i fjor fire transaksjoner i Norge på over to milliarder kroner, og tre transaksjoner på rundt én milliard kroner, ifølge Norsk Venturekapitalforening.

– Det var flere milliardinvesteringer i fjor, men dette vil variere fra år til år, sier administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding i Norsk Venturekapitalforening til E24.

– I Norge har særlig investeringer innen IKT, olje og gass og forretningsmessig tjenesteyting vært interessante for utenlandske investorer, sier hun.

Større enn Tyskland

Private equity-bransjen i Norden investerte for 7,95 milliarder euro (76,5 milliarder kroner kroner) i fjor, en oppgang på 46 prosent fra året før, viser oversikten fra Argentum.

Det ble også rekord i antallet børsnoteringer av selskaper eid av private equity-firmaer i Norden i fjor. Hele 24 slike selskaper ble børsnotert, ifølge Argentum.

Ifølge en PwC-rapport har Norden blitt et større marked for oppkjøpsfond enn både Tyskland og Frankrike, målt etter verdi.

– Det er gode nyheter. Vi syns det er veldig positivt at denne bransjen vokser i Norden, sier Høvding.

Norsk Venturekapitalforening mener at denne typen eierskap kan være bra for norske bedrifter som har et uforløst potensial.

– Det vi har sett, både gjennom medlemsundersøkelser og statistikk vi samler inn, er at de selskapene som har aktive eierfond på eiersiden, føler at de får satt av mer ressurser til forskning og utvikling, har høyere omsetningsvekst og øker andelen kunder utenfor Norge, sier hun.

Mye «tørt krutt»

For aktive eierfond i Norge var 2016 et foreløpig toppår, hvor det ble investert for 12 milliarder kroner i private equity-bransjen. Men det var også betydelig aktivitet i fjor.

– Norske aktive eierfond investerte 8,5 milliarder kroner i 2017. Dette vil variere fra år til år, når det dukker opp større transaksjoner vil nivået være høyere, sier Høvding.

Hun sier at foreningens medlemmer har hentet inn mye kapital fra investorer, og har mye «tørt krutt» på lager til å gjøre nye investeringer i lovende selskaper i årene som kommer.

– Vi gjorde en beregning i fjor hvor vi spurte våre medlemmer, og fant ut at det blant våre medlemmer var 23 milliarder kroner som er tilgjengelig til investeringer i norske selskaper over de neste 3-5 årene, sier Høvding.

– Litt for god situasjon

Konsulentselskapet PwC mener at det faktisk går litt for bra for private equity-bransjen, og at det er blitt så god tilgang på penger fra investorer at oppkjøpene blir svært dyre.

Sentralbankenes forsøk på å stimulere global økonomi har ført til at global gjeld som andel av BNP nå er 40 prosent høyere enn den var i 2008, påpeker selskapet i sin «Private Equity Trend 2018»-rapport.

«Disse forholdene har skapt en perfekt situasjon for oppkjøp, men man kan argumentere for at den er litt for god», skriver PwC.

«Omfanget av tørt krutt og lån som er tilgjengelige i private equity-bransjens økosystem gjør at transaksjonene aldri har vært dyrere. Dette fortsetter å være en av de største utfordringene for industrien», skriver konsulentselskapet.

Et annet konsulentselskap, Bain Capital, skriver noe lignende i sin rapport om året 2017 i den globale private equity-bransjen.

«Hvis det er mulig, har kapitalinnhentingen vært for god, med unike 3.000 milliarder dollar som er hentet inn de siste fem årene. Det blir flere dollar å investere, men antallet transaksjoner har falt betydelig siden 2014», skriver Bain.

Høvding erkjenner at dette er en utfordring, også for nordiske eierfond:

– Selvfølgelig. Konkurransen er der hele tiden, og stiller krav til kompetansen og disiplinen til investeringsteamet – hva kan vi bidra med i dette selskapet for å øke vekst og verdier? Er det nok til å forsvare denne prisingen? De har ikke bare et ansvar for selskapene de investerer i, men også de de investerer på vegne av. Noen av de største investorene i nordiske fond er pensjonsfond. Du tuller ikke med folks pensjon, sier hun.

Her kan du lese mer om