Det europeiske finanstilsynet slår alarm: Tradingsystem gjør småinvestorer til tapere

Det europeiske finanstilsynet ESMA er bekymret for tradingsystemet periodiske auksjoner, som gjør at investorer kan komme seg rundt ny EU-lovgivning. Vanlige småinvestorer taper på systemet, ifølge Nordnet-sjefen. 

VARSLER GJENNOMGANG: Steven Maijoor, sjef for det Europeiske Finanstilsynet, skal undersøke det nye tradingsystemet.

Foto: Booby Yip Reuters
Publisert:,

3. januar 2018 trådte EUs nye kapitalmarkedslov MiFID II i kraft. Det nye regelverket skal sikre et mer transparent og rettferdig kapitalmarked, og begrenser mengden aksjer som kan bli handlet via såkalte «dark pools». 64 av aksjene på Oslo Børs har allerede nådd grensen.

Dette har ført til en eventyrlig vekst i bruken av det nye kontroversielle tradingsystemet «periodiske auksjoner», som inneholder mange av de samme elementene som dark pools, ifølge Bloomberg. Blant annet kan investorer fortsatt kjøpe eller selge store mengder aksjer uten at det påvirker prisen.

EUs regelverk har bare flyttet den skyggefulle handelen fra én markedsplass til en annen. Småinvestorer sitter igjen som taperne.

Les også: Bankene om regelverket: – Det er ekstremt omfattende

Handler i mørket

For å forstå periodiske auksjoner må man først forstå dark pools.

Dark pools ble opprettet slik at store aksjeordrer, som ofte må gjennomføres i flere bolker, likevel kan gjennomføres i én bolk og ikke påvirker prisen til partenes ulempe. (Les mer i egen faktaboks.)

– Et dark pool kobler en stor selger og en stor kjøper sammen elektronisk, helt anonymt. Transaksjonen gjennomføres, og først i etterkant blir handelen offentliggjort, forklarte daværende redaktør for nettstedet marketplace.org, Paddy Hirsch, tilbake i 2009.

Oslo Børs åpnet sitt egne mørkemarked, North Sea Dark Pool, i 2015, opplyser kommunikasjonssjef i Oslo Børs Geir Harald Aase.

Periodiske auksjoner derimot, fungerer som en vanlig børs, men stopper og starter handelen mange ganger i løpet av en dag. En handelsperiode kan vare i millisekunder, ifølge Bloomberg.

Kjøp- og salgsordre blir ikke matchet før ved enden av hver periode.

Dårlig for vanlige investorer

Anders Skar, Norgessjef i Nordnet, forklarer at dark pools og lignende markedsplasser ikke kommer mannen i gata til gode.

– Vi er opptatt av transparens i aksjemarkedet og at alle investorer gis tilgang til lik informasjon. Som liten eller stor investor ønsker du et korrekt totalbilde av det som skjer i markedet. Dersom nye markedsplasser bidrar til at mer av handelen blir skjult er det uheldig, sier han til E24.

I tillegg til at vanlige investorer ikke kan dra nytte av handlene som større aktører gjennomfører, betyr «mørk» aksjehandel at kostnadene øker, ifølge Skar.

– Om likviditet og omsetning spres på mange markedsplasser kan dette føre til større spread mellom kjøps- og salgspris. Dette kan gi økte kostnader for alle, og spesielt for investorer som ikke har tilgang til samme markedsplasser, fortsetter han.

VIL HA TRANSPARENS: Anders Skaar mener alle investorer burde få samme totalbilde av markedet

Foto: nordnet.no

EU-direktiv forsøker å kvele mørkehandelen

Aase i Oslo Børs forklarer at det er særlig ett tiltak i MiFID II som begrenset dark pool-handelen:

– Volumbegrensningsordningen, eller «Double Volume Cap» som det heter i EU. Per aksje er det nå en begrensing på fire prosent mørk handel. Per markedsplass er dark-taket for en aksje på åtte prosent. Brudd på terskelverdiene medfører suspensjon av dark-handel i aksjen i seks måneder, sier han.

Det nye regelverket har hatt en markant effekt. I 2017 ble 11,3 prosent av handelen av norske aksjer på Cboe, et av verdens største kapitalmarkeder, gjennomført i dark pools. Etter at double volume cap trådte i kraft i januar har andelen sunket til 3,4 prosent.

Markedsplassenes nye løsning: periodiske auksjoner

Med markedsplassenes nyvinning beholdes mange av fordelene ved dark pools, store ordrer hvor prisen per aksje ikke blir påvirket i løpet av handelen. Siden den første aksjen i Europa ble suspendert fra mørk handel i mars, har handelen på periodiske auksjoner mer enn tredoblet seg. Finanstilsynet kjenner kun til Oslo Børs som tilbyder av systemet i Norge. Fire firmaer opererer som såkalte systematiske internaliserere i Norge og kan benytte seg av den nye tradingen på vegne av kunder: DNB Marktets, ABG, Carnegie og Sparebank1 Markets. Kun DNB vil gi en kommentar:

– DNB operer som systematisk internaliserer i alle nordiske aksjer, men vi tilbyr ikke periodiske auksjoner som en del av denne tjenesten. Flere markedsplasser tilbyr periodiske auksjoner, som vi til tider benytter oss av når vi eksekverer kundehandler, sier kommunikasjonsrådgiver Cecile Skjennald.

ABG og Carnegie har ikke svart på E24s henvendelser, mens Sparebank1 forklarte at de ikke hadde tid til å svare.

ESMA tror markedsplasser prøver å lure systemet

– Noen periodiske auksjoner-systemer kan være designet med den hensikt å omgå double volume cap, uttalte sjefen for EUs finanstilsyn (ESMA), Steven Maijoor, på en konferanse 21. juni i år.

I samme tale avslørte Maijoor at ESMA har igangsatt en undersøkelse der de skal avgjøre om nyvinningen virkelig bare er storinvestorer som vrir seg unna reglene.

– Hvis nødvendig, vil dette føre til ytterligere tiltak fra ESMA, avslutter han talen med.

Oslo Børs: – Vi støtter ESMA

Oslo Børs lanserte sitt periodiske auksjoner-system, Turquoise Lit Auctions, i januar i år. Markedsplassen er ikke like populær som sine internasjonale konkurrenter, ifølge kommunikasjonssjef Aase:

– Det er forholdsvis liten aktivitet i våre periodiske auksjoner. Mesteparten av omsetningen av norske aksjer i periodevise auksjoner foregår på andre markedsplasser, særlig Cboe og Turqoise sine markedsplasser, sier han.

Han forklarer at deres markedsplass er gjennomlyst, og at de derfor støtter ESMAs undersøkelse.

– GJENNOMLYST: Aase hos Oslo Børs mener det er viktig at ordrebøker er åpne.

Foto: Cornelius Poppe NTB Scanpix

– Vi, og ESMA, ønsker at prisdannelsen skal skje på regulerte, gjennomlyste og likvide markedsplasser, sier Aase.

Finanstilsynet på ballen

Finanstilsynet i Norge følger utviklingen, ifølge fungerende avdelingsdirektør i avdeling for markedstilsyn, Christian Falkenberg Kjøde:

– ESMA er i ferd med å innhente mer informasjon om de ulike periodiske auksjonshandelssystemene. Det er blant annet mulig enkelte av disse handelssystemene har en slik utforming at de reelt sett kan innebære en omgåelse av de volumbegrensningsordningene (double volume cap) som ble innført med MiFIR. Finanstilsynet følger ESMAs arbeide med periodiske auksjoner tett, sier han til E24.

De vil likevel avvente med sin egen undersøkelse eller oppfølging til ESMA har en konklusjon.

– Vi avventer utfallet av ESMAs pågående undersøkelser før vi tar stilling til om, og i tilfelle hvordan, det er hensiktsmessig å følge opp norske periodiske auksjonshandelssystemer, avslutter Kjøde.

Her kan du lese mer om