Finansnæringen føler seg utelatt om nye regler

Norge og EU forhandler om tusenvis av sider med bankregler som skal inn i EØS-avtalen. Men finansnæringen vet lite om hva diskusjonene dreier seg om. 

MØTER: Finansminister Siv Jensen (Frp) var torsdag i Brussel for å ha samtaler med EU-kommisjonen sammen med Liechtenstein og Island om innlemmelse av EU-rettsakter om finansielle tjenester i EØS-avtalen. Her sammen med EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis (i midten) og Liechtensteins statsminister Adrian Hasler.

Foto: Johan Falnes NTB scanpix
Publisert:

Torsdag var finansminister Siv Jensen (Frp) i Brussel for å møte EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis sammen med Liechtensteins statsminister Adrian Hasler og Islands finansminister Benedikt Jóhannesson.

Tema for møtet var forhandlingene om rundt 300 EU-rettsakter om finansielle tjenester som nå står i kø for å bli innlemmet i EØS-avtalen.

Finans Norge mener det er positivt at det legges press på partene for å få fortgang i prosessen. Men organisasjonen er kritisk til hemmeligholdet rundt forhandlingene.

– Det er et problem at prosessen er så lukket. Det gjør at det er umulig for næringen å danne seg et bilde av når ting kan være på plass, sier direktør Ellen Bramness Arvidsson til NTB.

Teknisk-juridisk

Forhandlingene dreier seg om tilpasninger som må gjøres i rettsaktene før de kan innlemmes i EØS-avtalen.

Ifølge norske myndigheter er det i stor grad snakk om rent «teknisk-juridiske» tilpasninger som må gjøres for at rettsaktene skal gi mening også i land som ikke er med i EU. Men detaljene holder de for seg selv.

– Det er ikke allment kjent hvilke tilpasninger Norge argumenterer for, sier Bramness Arvidsson.

– Det er vanskelig å få innblikk i hvordan ting skjer. Vi kan bare konstatere at det er forsinket, sier hun.

Forsvarer fortrolighet

Siv Jensen mener Finans Norge har fått godt innsyn i prosessen.

– Jeg og Finansdepartementet har jevn og åpen dialog med Finans Norge om mange av disse spørsmålene. Men det er sånn at når vi forhandler med EU, så må forhandlingene foregå i fortrolighet. Det er slik man lykkes med forhandlinger, sier Jensen til NTB.

Fra før er det kjent at Norge kjemper for å redde den norske bankinnskuddsgarantien. Den er i dag mer enn dobbelt så sjenerøs som det EU tillater.

Jensen vedgår at det også er diskusjoner om enkelte andre tilpasninger av politisk art. Men hun ønsker ikke å utdype nærmere hva disse gjelder.

Vil ha opp tempoet

Hovedtema for møtet i Brussel var tiltak for å få opp tempoet i arbeidet med å få unna etterslepet.

«Godt møte med EFTA-land for å sikre effektivt samarbeid om finansielle tjenester i hele EØS», oppsummerte Dombrovskis på Twitter.

Også Jensen beskriver møtet som godt.

– Vi fikk veldig tydelige og positive signaler om at det er en vilje på EU-siden til å sette inn større ressurser og finne en metode for å forenkle prosedyrene, sier Jensen til NTB.

Lavt prioritert

Bakteppet er bekymring på EØS-siden for at EU-kommisjonen har prioritert saken for lavt.

– Vi har klart å hente inn mye av etterslepet fra norsk side. Nå er det EUs tur til å gjøre sin del av jobben, og det har de kommet med veldig tydelige signaler om at de er villige til å gjøre, sier Jensen.

Finans Norges bekymring er at norske finansselskaper skal bli svevende i et juridisk vakuum. Det gjelder spesielt når virksomheten krysser grensene, for eksempel når et norsk finansselskap har et datterselskap i EU.

– Nøkkelordet er rettssikkerhet, sier Bramness Arvidsson.

– Det juridiske underlaget for grensekryssende virksomhet er ikke i orden så lenge dette ikke er på plass, advarer hun.