Bank Norwegian nekter å følge Finanstilsynets kredittkortregler

Bank Norwegian-kundene får fortsatt fakturert en liten del av kredittkortgjelden, til tross for at Finanstilsynet har bedt bankene fakturere hele det utestående beløpet. Selskapet hevder praksisen er til kundenes beste.

MINSTEBELØP: Når Bank Norwegian sender ut eFaktura for kredittkortbruken, er det et minstebeløp som står i fakturafeltet.

Foto: Knut Falch NTB scanpix
Publisert:

I fjor sommer skjerpet Finanstilsynet retningslinjene for hvordan finansforetakene skal fakturere kredittkortgjeld.

Tilsynet hadde sett tendenser til at mange får for høy kreditt i forhold til betjeningsevnen og var bekymret for at nordmenns samlede forbruksgjeld fortsatte å øke.

Derfor skulle nå beløpsfeltet på fakturaen vise samlet utestående kreditt, og ikke et minimumsbeløp, slik mange tidligere opererte med.

Kunden skulle også gis informasjon om at beløpet kan endres til et lavere beløp og hvilket beløp som minimum må betales.

Men ettersom retningslinjene ikke er lovfestet, er det ni måneder senere fortsatt banker som velger å ikke følge dem.

E24 har vært blitt kontaktet av Bank Norwegian-kunder som har bedt banken om å fakturere dem totalbeløpet i stedet for et minimumsbeløp, men der banken har avvist dette.

«Vi ønsker å sende minstebeløp slik at våre kunder kan se gjennom sine transaksjoner og unngå at det blir betalt for urettmessige transaksjoner dersom dette skulle oppstå,» heter det i svaret som en kundekonsulent i forbruksbanken har sendt til en E24-tipser.

Vil tvinge kunden til fakturasjekk

Siden i fjor sommer har Finanstilsynet fått inn hundrevis av lignende henvendelser om banker som ikke følger de skjerpede retningslinjene. En undersøkelse som tilsynet gjennomførte i september, ga det samme bildet.

På bakgrunn av dette utarbeidet tilsynet forskriftsutkastet som Finansdepartementet sendte på høring før jul. Blir forslaget vedtatt, vil det gi Finanstilsynet mulighet til å ilegge dagbøter og pålegge retting om reglene ikke blir fulgt.

I sitt høringssvar advarer imidlertid Bank Norwegian mot forskriften.

Les også

Sterkere vekst i forbrukslån: – Grunn til uro

– Det stemmer at vi foreløpig bare fakturerer minstebeløpet, sier Fredrik Mundal, leder for marked og kundeservice i Bank Norwegian, til E24.

– Vi ønsker at det skal være en funksjonalitet i eFakturaen der kunden blir tvunget til å åpne kontoutskriften, før vi ønsker å fakturere totalbeløpet. Det er fordi vi vil at kunden skal sjekke fakturaen og fange opp eventuelle urettmessige transaksjoner. I dag er minimumsfaktureringen den beste måten å presse kunden til å åpne vedlegget. Det er hovedinnsigelsen vår, som beskrevet i vårt høringssvar.

Hadde det ikke vært enklere for dere å bare følge retningslinjene?

– Det kan du si, det kan jeg være enig i. Men vi må gjøre det vi mener er riktig. Hvis retningslinjen blir en forskrift, vil vi selvsagt rette oss etter det, men foreløpig mener vi det ikke er fornuftig, sier Mundal.

– Ikke et problem

I høringssvaret skriver banken dessuten at endringer av fakturaregimet erfaringsmessig har negative konsekvenser.

«Kundene har over mange år vent seg til hvordan faktura sendes ut. All endring av fakturalayout eller metode, vil erfaringsmessig skape forvirring blant en del kunder,» heter det i brevet.

Bakgrunnen for retningslinjene er jo at kunden ikke skal forledes til å betale renter på utestående kreditt. Er ikke det et problem?

– Det mener vi bestemt at ikke er et problem. Det er bare en liten andel av vår kunder som kun betaler minimumsbeløp, sier Mundal.

Les også

Strammer inn på markedsføring av forbrukslån

– Kundeservice har instruks om å være fleksible med å slette renter dersom kunder tar kontakt etter de første fakturaene og sannsynliggjør at de har misforstått faktura. Men vi anser det som et marginalt problem. Har kunden brukt 10.000 kroner, forventer de en faktura på 10.000 kroner, ikke på 300 kroner. Jeg er helt uenig i premisset om at kundene blir forledet til å ta opp kreditt.

Motsatt oppfordring

Forbrukerkoordinator Anders M. Kvam ønsker ikke å kommentere Mundals uttalelser, men mener det er svært uheldig når foretak ikke gjennomfører de viktigste delene av retningslinjene.

Han begrunner kravet om å fakturere totalbeløpet med at man får bedre oversikt over det man skylder og oppfordres til å betale mest mulig.

– Minimumsbeløpet har en motsatt oppfordring, mener han.

– Kunden kan fortsatt velge å endre til å betale et lavere beløp. Vi ønsker at kunden skal være klar over hva han skylder. Kredittkortene har dessuten langt høyere rente enn de fleste forbrukslån.

Han påpeker at forbruksgjelden til nordmenn har økt fra 2 til 3 prosent av den totale gjelden og at rentene på forbruksgjelden utgjør hele 12 prosent av husholdningenes totale renteutgifter.

– Vi er bekymret for at dyr forbruksgjeld øker mer, og forbrukslånene er et problem for mange enkeltpersoner. Skjer det endringer i økonomien, vil forbrukslånene være de som misligholdes først. Da kan det også være et problem for bankene det gjelder.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

PÅ HENNES BORD: Det er finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet som skal ta endelig stilling til forskriftsforslaget.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Ifølge Kvam må retningslinjene anses som en «best practice».

– Det er slik tilsynet mener næringen skal forholde seg til faktureringen. Vi jobber for at bankene skal fakturere totalbeløpet, og man ser at mange kunder er opptatt av det og presser på overfor bankene om at de skal følge retningslinjene.

Gjennomgår svarene

Høringsrunden rundt forskriften ble avsluttet i januar.

I en epost til E24 skriver Finansdepartementet at de nå gjennomgår høringssvarene med sikte på forskriftsfastsetting, men vi kan ikke på nåværende tidspunkt si når det blir.

Finansminister Siv Jensen har tidligere begrunnet hvorfor hun ba Finanstilsynet om et forslag til en forskrift.

– Kredittkort kan i mange tilfeller være praktisk, men kundene skal ikke bli forledet til å bli sittende med gjelden lenger enn de ønsker slik at de pådrar seg store renteutgifter, uttalte hun da høringsrunden startet før jul i fjor.

Her kan du lese mer om