Rune Bjerke: Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av DNB-kultur uten varsling

Fredag ble granskingen av skatteparadissaken i DNB offentliggjort. Det har ikke fremkommet noe som tilsier at jeg burde ha visst, sier konsernsjef Rune Bjerke. Styret finner ingen grunn til å vurdere hans stilling.

ALVORLIG: DNB sjef Rune Bjerke sammen med styreleder Anne Carine Tanum. DNB innrømmer at de brøt egne regler for etikk i forbindelse med oppretting av selskaper i skatteparadis. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:,

Fredag ble granskingsrapporten som advokatfirmaet Hjort har gjort av DNB og Panama Papers-saken klar.

Saken dreier seg om avsløringene av at DNBs Luxembourg-kontor fra 2005 til 2010 hjalp bankens kunder med å opprette 42 selskaper i skatteparadiset Seychellene ved hjelp av stråmenn i Panama.

Granskerne konkluderer med at DNB ikke har brutt norsk lov ved å gjøre dette, men at to av den delvis statseide bankens interne retningslinjer er brutt.

Advokatene i Hjort har også funnet dokumentasjon på at mange personer og enheter i DNB-systemet har kjent til virksomheten, men at svært få fant grunn til å problematisere at dette tilbudet ble gitt til kundene.

De har ikke funnet noen dokumentasjon på at skatteparadis-tjenestene noen gang ble løftet opp på konsernledelsens eller styrets nivå før saken kom frem i mediene våren 2016.

– Må gå

Til VG uttalte professorene Frank Aarebrot og Knut Johannessen Ims fredag at DNBs konsernsjef Runde Bjerke nå må gå.

De mener at det under Bjerke har utviklet seg en kultur og et system som nettopp gjorde det mulig for toppsjefen å ikke få vite om de tvilsomme produktene som ble solgt i Luxembourg. De mener DNB-sjefen bevisst har valgt å ikke få vite.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene, sier Rune Bjerke til E24/VG fredag ettermiddag.

– Jeg kan bare vise til at vi forsøker å kartlegge organisasjonen og den kommunikasjonen, kulturen og det klimaet som er internt. Disse undersøkelsene bygger ikke opp under de påstandene som fremmes, sier Bjerke.

Les også

Professorer mener DNB-sjefen bør gå

Burde ha visst?

Svært mange har i løpet av opprullingen av Panama Papers-saken stilt spørsmål ved om det kan stemme at konsernledelsen ikke kjente til skatteparadisvirksomheten, men også om det ikke er slik at Bjerke burde ha visst.

Professor Johannessen Ims gjentar dette fredag.

– Det sentrale spørsmålet som næringsminister Monica Mæland må ta stilling til, er om DNB-sjef Rune Bjerke burde ha visst, sier Ims til VG.

Bjerke avviser dette.

– Burde du ha visst?

– Igjen kan jeg bare vise til rapporten, det fremkommer ingenting som tilsier at jeg burde ha hatt foranledning til å vite, sier Bjerke til E24/VG.

– Men i dag skulle jeg ønske at styret hadde visst og at jeg hadde visst og at vi hadde hatt en diskusjon om dette for virkelig til å ha mulighet til å vurdere om dette var noe man skulle begi seg ut på eller ikke. Det er den diskusjonen som aldri kom opp på konsernnivå, sier Bjerke videre.

Mange visste, ingen spurte

En av hovedkonklusjonene i Hjort-rapporten er at advokatene «kan ikke se at det er holdepunkter for at informasjon om det aktuelle tjenestetilbudet på noe tidspunkt har blitt brakt opp til konsernsjefen, konsernledermøtet eller konsernstyrene».

Men ifølge rapporten er det mange personer og avdelinger som har kjent til skatteparadis-tilbudet.

Dette inkluderer blant annet divisjonsdirektøren for avdeling Personmarked helt tilbake i 2005/2006, og konserndirektøren med ansvar for dette forretningsområdet, i 2008. Konsernrevisjonen har sittet på dokumenter som inneholdt informasjon om tjenestetilbudet, og internrevisjonen fikk i 2008 et notat der det ble reist spørsmål om blant annet ommdømmerisikoen.

– Både i driftslinjen og i internrevisjonen hadde man kunnskap nok til å løfte dette frem, bekrefter styreleder i DNB, Anne Carine Tanum til E24/VG fredag.

Likevel gikk altså ikke informasjonen på noe tidspunkt videre til ledelsen. Hjort-granskerne poengterer også at de som visste, stilte få eller ingen spørsmål.

– Vi har ikke holdepunkter for at opplysningene har blitt problematisert av noen av dem som mottok informasjonen, skriver granskerne.

Les også

DNBs uavhengige rapport om skatteparadisene: Etikk-retningslinjene ble ikke fulgt

Brutte regler

Retningslinjene som det er avdekket at er brutt, dreier seg om to ulike ting. Det ene er instrukser som skal følges når man oppretter nye produkter eller tjenestetilbud i banken.

Til E24/VG sier Bjerke at regelen går ut på at når man skal opprette nytt produkt, så skal man sende dette på høring slik at andre deler av konsernet får mulighet til å komme med en uttalelse. Det er her man i 2005–2006 ikke gjorde dette på en tilfredsstillende måte, ifølge Bjerke.

– Hadde man fulgt retningslinjene fullt ut i 2005-2006 så kan det hende at produktet ikke hadde blitt opprettet, sier DNB-toppen.

Den andre retningslinjen som er brutt, er på etikkområdet. Dette dreier seg om at avdelingen som skatteparadis-tilbudet sognet under, ikke stoppet tjenesten tidligere i påvente av en nærmere omdømmevurdering.

Særlig i perioden fra 2007 og utover ble det både i offentlig debatt og internt i DNB diskutert rundt problematikken om skatteparadiser.

Likevel ble altså det konkrete tjenestetilbudet ikke diskutert i ledelsen, eller avviklet umiddelbart.

Det aller siste selskapet som i DNBs regi ble opprettet på Seychellene, ble opprettet så sent som i 2010. I rapporten presiseres det imidlertid at det i dette selskapet aldri var noen som helst aktivitet.

Vurderer ikke Bjerkes stilling

Bjerke tok over som konsernsjef i DNB 1. januar 2007. Han har flere ganger uttalt at alt som har skjedd i banken etter den tid er hans ansvar.

Han var altså ikke ved roret da skatteparadistilbudet ble opprettet, men satt i sjefsstolen de neste årene.

Det inkluderer også den perioden der Hjort-granskerne mener bankens etiske regler ikke ble fulgt, og der en rekke avdelinger hadde anledning til å sette i verk undersøkelser av om virksomheten var i tråd med DNBs verdier.

– All oppmerksomheten har bidratt til å gi en negativt trykk på DNBs omdømme, og vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre oss fortjent til å ha et godt omdømme.

– Hva sier du til dem som mener at det kan eller bør inkludere at du vurderer din stilling?

– Det er styret som vurderer min stilling. Utover det kan jeg bare gjøre en så bra jobb som mulig hver dag, sier Bjerke.

Styreleder Anne Carine Tanum bekrefter overfor E24/VG at styret heller ikke etter Hjort-rapporten finner grunnlag for å vurdere Bjerkes stilling.