Analytiker om Statoils investeringskutt: – 2016 kan være bunnen

Etter at 10 milliarder dollar er barbert bort varsler oljekjempen litt høyere investeringer i år. – Dette ser ikke så galt ut, sier oljeservicegründer Ståle Kyllingstad.

Etter at milliarder er høvlet bort fra investeringsbudsjettene de siste årene, i takt med fallende oljepris, varsler Statoils første finansielle prognose for 2017 litt høyere investeringer igjen.

Anslaget på 11 milliarder dollar er en viss økning fra vel 10 milliarder som ble fasiten for 2016, men likevel nesten en halvering fra nivået i 2014.

– Kan være bunnen

Gjennom de reduserte oljeinvesteringene i Statoil og andre oljeselskaper har norsk økonomi blitt rammet av oljeprisfallet. Men fra analytikerhold ventes det at investeringsbunnen kan være passert for Statoils del.

– For Statoil kan 2016 være bunnen i investeringssyklusen med organiske investeringer på 10 milliarder dollar, som er ned fra 20 milliarder dollar i 2014, og 3 milliarder lavere enn 2016-guidingen selskapet ga i februar 2016 på forrige kapitalmarkedsdag, sier analytiker Trond Omdal i Pareto Securities til E24.

Heller ikke analytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities tror oljekjempen kan kutte mye mer fra dagens nivå.

– De startet relativt høyt i fjor og så får vi se om de jobber seg ned i år også. Jeg tror det er vanskelig å kutte så veldig mye mer og samtidig holde produksjonen flat til svakt voksende, sier han.

– Ikke så galt

Oljeselskaper som svinger sparekniven har igjen rammet leverandørindustrien, og resultert i at tusenvis har mistet jobben.

Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad, som fulgte med på Statoils fremleggelse av de nye planene, har en forsiktig positiv tone.

– De to siste årene er vi blitt vant til å tilpasse oss til et mye lavere nivå. Dette nivået ser ikke så galt ut. De har en del spennende prosjekter med Castberg i spissen, sier Kyllingstad, sjef og eier i IKM, et konsern som leverer utstyr og tjenester til olje- og offshoreindustrien.

Det har vært spekulert i at flere større prosjekter kan få tommelen opp fra Statoil i år, inkludert Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet. I tillegg skal konseptvalg tas for andre fase av kjempeprosjektet Johan Sverdrup.

Kyllingstad tror på en gradvis bedring i markedsforholdene.

– Musklene våre er blitt mindre slik at vi trenger mindre arbeid for å opprettholde sysselsettingen, sier han.

Skal produsere mer

Omdal i Pareto peker på at Statoil hever produksjonsprognosen med 4–5 prosent for 2017–2020 i forhold til guidingen for ett år siden, samtidig som selskapets ventede 2017-investeringer på 11 milliarder dollar er opp 10 prosent fra realiserte investeringer i 2016.

– Det henger sammen med at Statoil har positiv kontantstrøm på disse nivåene, sier analytikeren, som viser til at oljeselskapet har fått senket punktet der det går i kontantmessig balanse etter investeringer og utbetaling av utbytte til 50 dollar fatet for 2017 – som er 10 dollar per fat lavere enn 2017-guidingen de ga for ett år siden.

– Selskapet har i tillegg til å prioritere strengere både ut fra krav til «break-even», enklere og billigere tekniske løsninger, og dratt nytte av lavere priser og marginer hos leverandørene, sier Omdal.

Dypere kostnadskutt

Selv om investeringsbunnen kan være nådd varsles det dypere kutt i kostnadene.

Etter at Statoil så langt har redusert de årlige kostnadene med 3,2 milliarder dollar er målet i år enda en milliard dollar i kostnadskutt.

Men hvis aktiviteten øker er det risiko for at kostnadene stiger igjen, påpeker Yggeseth.

– Jeg mistenker at det nåværende kostnadsnivået ikke nødvendigvis er bærekraftig i et marked hvor man ser litt mer aktivitet, og ikke bare fokus på å få ned kostnader, sier han.

– Spørsmålet er hvor raskt det kommer syklisk inflasjon, og hvorvidt selskapet lykkes med å opprettholde fokuset på forbedring og effektivisering også i de nærmeste årene. Noe av viktige blir at man får med seg effektivitetsforbedringene når syklusen snur, mener Omdal i Pareto.