Eksperter om markedsuroen: – Naturlig at markedet er volatilt

Inflasjon, renter og Russlands krig i Ukraina skaper bølger i markedene, ifølge investeringsdirektør. Torsdag ligger det an til enda et fall på USA-børsene.

Torsdag fortsetter uroen. Det største fallet på de amerikanske børsene på to år etter en nedtur for hittil stabile aksjer, smitter over på Oslo Børs.

– Inntil vi får svar på hvor topper inflasjonen, hvor er rentetoppen, når er covid i Kina under kontroll og hvilken vending får vi i Ukraina, er det naturlig at markedet er volatilt, skriver investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagenfondene til E24.

– Nå har markedet falt kraftig fra topp, så vi får se om vi snart får fastere grunn og større forutsigbarhet etter hvert, skriver hun til E24.

På vei ut av pandemien har verdens aksjemarked gått inn i en bratt nedtur, som spesielt har rammet de store teknologivinnerne.

En kraftig økning i priser på varer og tjenester, som har tvunget sentralbankene til å gjøre en helomvending og sette rentene opp, bekymringer for tilbakeslag i økonomien og Russlands invasjon av Ukraina har fått deler av skylden.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets peker på at den amerikanske sentralbankens innstramming i rentepolitikken nå skaper uro for en kommende knekk i økonomien.

– Det er nok en konsekvens av at markedet frykter at innstrammingen som den amerikanske sentralbanken er nødt til å foreta seg, skal bli så tøff medisin for økonomien at en går inn i et økonomisk tilbakeslag, sier hun.

– Den frykten ser ut til å ha økt i det siste blant investorer.

Smell for verdens aksjer

I verdens største og viktigste aksjemarked, det amerikanske, har over en fjerdedel av verdiene på teknologibørsen Nasdaq blitt barbert så langt i år.

Et nytt fall er ventet når USA-børsene åpner klokken halv fire i dag, viser den såkalte førhandelen.

Amerikanske Nasdaq har falt bratt i år, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen og Frankfurt-børsen (DAX) har klart seg litt bedre. Her hjemme har Oslo Børs holdt seg over nullstreken på grunn av de høye olje- og gassprisene:

Hittil har selskapene som kan tjene mye penger i fremtiden, mange innen teknologisektoren, blitt hardest rammet av uroen. Forklaringen er at investorene revurderer aksjeprisen på slike vekstselskaper når rentene stiger.

Denne uken har turen kommet til noen av de største amerikanske varehandelskjedene. Normalt stabile selskaper har stupt på børs etter å ha blitt rammet av høyere kostnader til blant annet frakt og drivstoff.

Indeksen som måler alle verdens aksjer har falt over 17 prosent siden nyttår.

Inflasjon skaper hodebry

Prisveksten, eller inflasjonen, har tatt av i både USA og Europa etter mange år med motsatt problem – for lav prisvekst.

I USA er veksten i prisene på varer og tjenester nær det høyeste på 40 år. Også britene opplever den høyeste prisveksten på mange tiår, mens det felleseuropeiske valutaområdet også har rekordhøy inflasjon.

– Dette er en veldig, veldig vanskelig posisjon for oss å være i. Dette er den største testen for det pengepolitiske rammeverket på 25 år, sa den britiske sentralbanksjefen Andrew Bailey nylig i et møte med parlamentet.

Sentralbanken i USA har reagert med å gjøre en helomvending i sin politikk. Fra å varsle lave renter i lang tid har Federal Reserve nå begynt på det som skal bli en bratt opptrapping av rentene.

Samtidig skal krisetiltak som ble tatt i bruk under pandemien, raskt trekkes tilbake.

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde har varslet at renten kan bli satt opp i sommer, også det en snuoperasjon for en sentralbank som har holdt renten i minus og ikke hevet rentene siden 2011.

Ifølge Haugland er det foreløpig få tegn til nedkjøling i den amerikanske økonomien.

– Det er fortsatt veldig gode tall for forbruket, industriproduksjonen i USA gjør det bra. Arbeidsledigheten i USA er lav, sier hun.