Bankkrisen ble akkurat virkelig farlig

Selveste Deutsche Bank er nå truet av bankkrisen. Børsene dykker. Verdens investorer skjelver av en god grunn.

Investorene skjelver. Kronen faller. Børsene ramler. Og bankaksjer dypdykker. I potten fredag ligger selveste Deutsche Bank. Prisene investorene betaler for å forsikre seg mot bankens konkurs skyter i været.

Noe er råttent – i kjernen av Europas største økonomi.

At Deutsche Bank vakler, er samtidig ingen stor overraskelse. Likevel er det ytterst skremmende.

Vi snakker om en 153 år gammel bank som har overlevd depresjonen, to verdenskriger og finanskrisen.

Og som speiler AS Tyskland. Giganten i Frankfurt har seige tentakler, avtaler og lån verden over. Få er mer «too big to fail». Få utgjør en større systemrisiko og en større smittefare for verdensøkonomien.

Da jeg selv studerte der sør, var det en pågående debatt om hvem som var Tysklands mektigste. En god del hadde Deutsche Banks sagnomsuste konsernsjef Joseph Ackermann som fremste kandidat.

Symbiosen, vennskapet og senere konfliktene Ackermann sto i med kansler Angela Merkel, bidro også til å stake ut den politiske kursen i hele landet.

Bak lå suksess. Bankkjempen har en del av æren for at tysk økonomi gjorde et voldsomt comeback i etterkrigsårene. Tuftet på nøkterne utlån og bunnsolide tyske bedrifter.

Men etter hvert fikk banken større ambisjoner. For å virkelig hevde seg som en av de globale kjempene økte risikoviljen og utgiftsiveren.

Og i New York seilet banken gjennom oppkjøp og «finansiell innovasjon» opp som en av de største investeringsbankene. En stund var Deutsche en av Wall Streets konger.

Så kom finanskrisen. Med nød og neppe overlevde Deutsche. Den historien i seg selv er mer spennende enn en grøsserfilm.

Uansett var verden deretter endret. Risiko var ikke lenger gull. Siden har banken egentlig aldri hentet seg inn.

De svært lave rentene i finanskrisens kjølvann ble en hodepine. Profitten fra tradisjonelle utlån ble usedvanlig lav. For å kompensere for dette har Deutsche igjen tatt i bruk avanserte og ofte belånte investeringsprodukter.

Blant annet har mye penger blitt puttet i en omfattende handel i såkalte derivater. Dette er kompliserte investeringer det er vanskelig å få en god oversikt over.

Og med belåning av slike veddemål kan risikoen bli høyere enn Oslo Plaza.

Denne usikkerheten har gjort gigantbanken til noe av en paria for investorene. Det noen har kalt «den syke mannen i europeisk finans» har helt siden finanskrisen bare vært en skygge av tidligere. Med en markedsverdi langt under de aller største amerikanske bankene.

Og så kom altså bankkrisen i mars 2023. Først kollapset to amerikanske banker. Så spredde smitten seg også over Atlanteren. I forrige uke gikk den sveitsiske storbanken Credit Suisse over ende. Innmaten ble spist opp av konkurrenten UBS.

Bankfallittene blottlegger bivirkningene av sentralbankenes sjokkterapi. Som så ofte før. I rentehevingsæraer blir penger raskt dyrere. Saftig finanstrøbbel følger som regel. Bobler sprekker.

Jakten på de neste råtne eggene fortsetter. Investorene ser etter risiko. Etter den neste svakeste leddet. Etter bankene som er mest utsatt. Finanshusene som ryker når gamle forretningsmodeller snus på hodet.

Og nå har altså turen kommet til Deutsche Bank. Hvor ille blir det denne gang?

Deutsche går stadig med visst overskudd, og er ikke fullt så skakkjørt som Credit Suisse. Tidlig fredag ettermiddag ser det heller ennå ikke ut til å være full panikk i Tyskland. Aksjen har heller ikke kollapset på børsen så langt. Bare falt stygt.

Men det er verdt å merke seg at banken betaler mer for innlånene enn mange andre. Deutsche og dets investeringer kan også være vanskelig å få oversikt over. Og enhver bank kan vakle om mange nok kunder tar ut pengene samtidig.

Deutsche Bank går i så måte noen nervepirrende døgn i møte. Og snart er det helg. Ukeslutt har fått en helt spesiell betydning under bankkriser dette århundret.

Under finanskrisen var det gjerne da politiske myndigheter og banker gikk inn i nattelange krisemøter – og forsøkte å spikre redningspakker som kunne berolige investorene før børsene gjenåpnet mandag.

I bankkrisen 2023 har mønsteret gjentatt seg. I USA kulminerte en intens helg med at Biden-administrasjonen garanterte for alle innskuddene i kriserammede Silicon Valley Bank – like før børsåpning i Asia mandag.

Og i Sveits kulminerte forrige intense helg med en avtale mellom myndighetene, UBS og Credit Suisse. Søndag kom nyheten om at sistnevnte slukes – i tide til børsåpningen mandag.

Vi vet ennå ikke om det samme gjentar seg i Frankfurt – denne helgen eller neste uke. Men det er ikke lenger noen som tviler på at statens rolle som bankenes garantist er alfa omega.

I Tyskland fredag er det neppe heller noen som tviler på hvem som bestemmer om krisen igjen blir altomfattende.

I 2023 har utvilsomt den tyske kansleren mer makt enn en ganske så falmet tysk gigantbank.

Flere kommentarer: