AUF-Ina lei av økt lønnsgap: Vil bremse toppsjefers lønnsgalopp

Ina Libak (29) har fått nok av toppledere som ikke får nok av lønn. Nå krever AUF-lederen at toppsjefen i statlig eide selskaper får et lønnstak på ti ganger så høy lønn som kollegaer i samme selskap med lavest lønn.

SIER STOPP: Ina Libak er leder i AUF, og jobber i hovedkvarteret til Arbeiderpartiet på Youngstorget i Oslo sentrum. Hun advarer mot det stadig større lønnsgapet i norsk arbeidsliv.

Foto: Frank Ertesvåg, VG
Publisert:

– Vi mener det er en rettferdighet i at ledere i statlige selskaper ikke skal tjene mer enn ti ganger minstelønn. De som går på jobb hver dag, og tjener minst, skal ikke oppleve at topplederen reiser enda mer ifra dem lønnsmessig. Gapet er blitt for stort allerede. Vi vil sette tak på de ekstreme lønningene, sier Ina Libak.

Hun er selv toppleder i landets største politiske ungdomsorganisasjon, og tjener 380.000 kroner i året der.

Libak mener det er viktig at hun og andre unge gir beskjed om at de økende forskjellene i lønn og levekår i Norge er i ferd med sprenge tilliten til den norske modellen.

Les også

Oljefondet vil endre lederlønningene: – Må bli enklere

Økende lønnsforskjeller

– Når man ser på utviklingen i lederlønn de siste årene, går det fort den veien at forskjellene øker enda mer. Vi ser at hvis vi ikke gjør noen grep, så vil vi ende opp der Frankrike er, sier Libak og viser til et voldsomt fransk voldsomt raseri mot privilegerte og høytlønte makthavere og ledere.

I AUF-lederens forslag til lønnsbrems-system er det slik at hvis minstelønnen er 280.000 kroner i året, så vil taket på lederlønnen være 2,8 millioner.

Det kan bli en utfordring:

I statlig eide Vy (tidligere NSB) har avtroppende konsernsjef Geir Isaksen en lønn på 6,288 millioner kroner inkludert bonus på 1,1 millioner og pensjonsgodtgjørelse på 914.000 kroner, viser Vy’s årsrapport fra 2018.

En renholdsbetjent i NSB Trafikkservice, tjener til sammenligning 423.508 kroner i snitt i året. Og renholdsbetjentene har ingen bonusordning.

Dersom Vy blir pålagt å følge AUF-lederens lønnsmodell, vil renholdsbetjentene kunne vente seg et lønnshopp.

Godtgjørelse: 16,8 mill.

Les også

LOs lønnsgeneral ut mot Stordalen

Hos den statlige oljegiganten Equinor var lønn og godtgjørelse for konsernsjef Eldar Sætre på 16,8 millioner kroner i 2018, ifølge kommunikasjonsdirektør Bård Glad Pedersen.

Equinor vil imidlertid ikke oppgi hva de lavest lønte ansatte sitter igjen med etter ett års innsats i selskapet.

– Vi oppgir ikke lønn for enkeltpersoner eller grupper av ansatte, utover rapporteringen for konsernledelsen, skriver Pedersen.

AUF-leder Libak synes ikke noen bedriftsleder i Norge er verd nær 17 millioner i årslønn.

– Det er altfor høy lønn, og viser at vi trenger å sette en grense på ti ganger laveste lønn, sier hun.

Les også

Sjekk lønnen til USA-toppsjefene: Tjener flere hundre millioner

Tillit

Den tilliten og den korte veien mellom de som jobber på gulvet og de som sitter på toppen, har lenge vært en høyt verdsatt kvalitet ved det norske samfunnet.

– Dersom man mister den korte avstanden, den tilliten, er jeg veldig redd for at denne tilliten som samfunnet vårt er bygget på, står for fall, sier Libak.

– Er det ikke viktigere å løfte de lavtlønte enn å bremse lederlønningene?

– Uavhengig av dette forslaget her må vi ha en lønnspolitikk som løfter de lavtlønte. Fordi de 10 prosentene som tjener minst i samfunnet vårt, har ikke hatt noen reallønnsvekst de siste ti årene. Det går jo ikke an. Man må stramme til på toppen, svarer Libak.

Les også

Kontrollkomiteens leder: – Lederlønningene i staten er ute av kontroll

FpU uenig

Bjørn Emil Nesset i Fremskrittspartiets Ungdom, mener AUF og Libaks forslag er dårlig og urealistisk.

– Jeg er helt uenig i dette forslaget. Vi ønsker oss ledere i staten som er konkurransedyktige mot jobber i privat sektor. Da må vi ha lederlønninger i statlig sektor som gjør disse jobbene attraktive, sier Nesset, som er nestleder i FpU.

– Hva synes du om at Equinors toppsjef har en godtgjørelse på 16,8 mill.?

– Han har en enormt viktig rolle i Norges største og viktigste virksomhet. Equinor-sjefens kollega i British Petroleum, tjener langt over 100 millioner kroner årlig. Derfor blir det urimelig å sammenligne lønn internt i det norske selskapet, svarer Nesset.

– Utfordrer toppledernes lønninger det norske arbeidslivet som tradisjonelt har hatt noenlunde lik lønn?

– Så lenge vi ikke får tilstander som i BP, så tror jeg folk har forståelse for at toppledere i både statlige og private virksomheter har en forholdsvis høy godtgjørelse, svarer Nesset.

Les på E24+ (for abonnenter)

Tøffe tider i offshorebransjen: Dette er toppsjefenes fallskjermer

Les også

Helge Lund får millionlønn og privatsjåfør som styreleder i BP