Venter at regjeringen vil bruke mer enn «taket» av Oljefondets verdi

Coronakrisen har økt oljepengebruken dramatisk til 429 milliarder kroner i år. Norges Bank tror pengebruken vil ligge over «taket» på tre prosent minst frem til 2023.

Fredrik Hagen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Hvis ikke børsene fortsetter å stige, kan den rekordhøye oljepengebruken potensielt tære på fondets verdier.

Det er likevel bred politisk enighet på Stortinget om å pøse ut penger. Alternativet til gigantiske støtteordninger og krisepakker kan potensielt være en enda kraftigere og mer langvarig økonomisk nedtur.

Norges Bank venter at oljepengebruken vil være på 429 milliarder kroner i år, eller 4,3 prosent av Oljefondets verdi.

Det er langt over «taket» som politikerne har satt for pengebruken over tid (den såkalte «handlingsregelen»). Dette taket er på tre prosent av fondets verdi. Tidligere var taket på fire prosent, men det ble redusert i 2017.

Før coronakrisen hadde regjeringen anslått årets oljepengebruk til 244 milliarder kroner.

I skrivende stund er Oljefondet verdt 10.300 milliarder kroner, ifølge det uoffisielle telleverket på fondets nettsider.

Regjeringen vil bruke mer oljepenger enn «taket» på tre prosent av Oljefondet hvert år fremover til og med 2023, tror Norges Bank. Dette er statsminister Erna Solberg (H).

Lise Åserud

Fire år med «overforbruk»

Norges Bank venter at pengebruken vil ligge over taket i hvert eneste år frem til og med 2023:

  • 2019: 3,0 prosent av fondet
  • 2020: 4,3 prosent av fondet
  • 2021: 3,8 prosent av fondet
  • 2022: 3,7 prosent av fondet
  • 2023: 3,5 prosent av fondet

Anslagene kommer frem i bankens pengepolitiske rapport, som legges frem samtidig med rentebeslutningen torsdag. Norges Bank valgte å holde renten i ro på rekordlave null prosent.

Banken antar at oljepengebruken vil avta over tid, når veksten tar seg opp og utgiftene til krisepakker avtar. Men regjeringen vil fortsette å bruke mye penger, tror Norges Bank.

«Det strukturelle underskuddet vil ligge over 3-prosentbanen gjennom hele prognoseperioden», skriver banken.

– Må være realistiske

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB har tidligere kritisert regjeringen for høy oljepengebruk. Coronakrisen gjør det imidlertid nødvendig å bruke penger, påpeker hun.

– Jeg tror vi må være realistiske. Nå kom coronakrisen, og vi bruker veldig, veldig mye penger over budsjettene. Det er helt på sin plass, så lenge det er formål som hjelper økonomien opp å stå og reduserer faren for permanente økonomiske tap, sier Haugland til E24.

– Vi har en bedre innhenting i økonomien enn vi hadde fryktet, men DNB tror etterdønningene av coronakrisen vil vare lenge. Det er ikke slik at norsk økonomi har noe behov for å kjøles ned nå, den vil fortsatt trenge mye støtte. Det å kutte oljepengebruken raskt til tre prosent av fondets verdi virker urealistisk, og er heller ikke ønskelig, sier hun.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

E24

Milliarder mindre i fremtiden

Samtidig risikerer regjeringen å tappe fondet de neste årene, slik at det blir mindre penger igjen til fremtidig bruk.

– Når du bruker veldig mye penger, reduserer du fremtidens handlingsrom. Regjeringen regnet på dette i revidert nasjonalbudsjett og sa at den høye pengebruken isolert sett vil redusere fremtidig handlingsrom med 11 milliarder kroner i året, sier Haugland.

Hun støtter likevel den høye pengebruken, fordi alternativet også er dyrt.

– Det hadde heller ikke vært kostnadsfritt å ikke gjøre noe. Det ville også ha rammet vekstevnen i norsk økonomi over tid, sier hun.

Les også

Frykter at staten overvurderer skatteinntekter: – Anslagene ser litt optimistiske ut

– Handlingsregelen er ikke begravet

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets understreker at handlingsregelen gjelder over tid, og at det er rom for å bruke mer i krisetider hvis man reduserer pengebruken i gode tider.

– Tre prosent er ikke noe tak, men en langsiktig ambisjon som vi kan svinge over og under. De siste ti årene har vi ligget mye mer under enn over. Så vi kan ikke si at handlingsregelen er begravet, sier Andreassen til E24.

– Jeg er litt overrasket over at pengebruken blir liggende såpass høyt såpass lenge, samtidig som Norges Bank venter nedgang i arbeidsledigheten til et mer normalt nivå i 2023. Vi har stimulanse gjennom lav rente og finanspolitikken, men jeg ville trodd at banken hadde landet på at oljepengebruken falt til rundt tre prosent av fondet frem mot 2023, sier han.

Andreassen påpeker at regjeringen har brukt mindre enn den kunne ha gjort de siste årene.

– Det vi ligger over handlingsregelen frem til 2023 er mindre enn det vi har hatt av mindreforbruk i årene frem til nå, i alle fall i prosent av fondets verdi, sier han.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Cicilie S. Andersen, E24

Frykter lavere avkastning

Andreassen tror at pengebruken kan komme raskere ned enn det Norges Bank tror.

– Den bedringen i økonomien som Norges Bank ser for seg burde føre til en raskere nedgang i oljepengebruken enn det banken forventer nå, sier sjeføkonomen.

– Men det kan tenkes at Norges Bank får rett, for jeg ser at Stortinget nå gjør flere vedtak som det ikke er lett å se bare er knyttet til rask bekjempelse av negative coronaeffekter, og som også har langsiktige budsjettskonsekvenser, sier han.

Andreassen sier at han er usikker på om det er realistisk at Oljefondet kan fortsette å kaste av seg tre prosent i året, slik Stortinget legger til grunn.

– Kanskje burde vi innrette oss på at et uttak på to prosent til 2,5 prosent av fondet er det som er bærekraftig på sikt. Fondsverdien har steget mye de siste årene på grunn av sterke aksjemarkeder og svak kronekurs. Vi har ingen garantier for at de gevinstene vil bli stående, sier han.

Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljepenger
  3. Norges Bank
  4. Harald Magnus Andreassen
  5. Coronaviruset
  6. Oljefondet
  7. Kjersti Haugland
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Etter krisen må oljepengebruken kuttes: – Som å be hesten slutte å spise

  2. Sjeføkonom om oljepengebruken: – Mindre enn vi hadde sett for oss

  3. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

  6. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen