Mobilutfordreren Ice jakter mer penger: Vurderer både lån og ny emisjon

Selv etter et milliardpåfyll med frisk kapital tidligere i år trenger mobilutfordreren Ice etter hvert mer penger. Men takket være nye mobilfrekvenser er ikke behovet like stort som før.

FORTSETTER VEKSTEN: Ice-sjef Eivind Helgaker leder Norges tredje største mobilselskap og han kan vise til kraftig vekst.

FORTSETTER VEKSTEN: Ice-sjef Eivind Helgaker leder Norges tredje største mobilselskap og han kan vise til kraftig vekst.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24
Publisert:,

– Vi jobber med å tette det gjenværende finansieringshullet. Det kan både løses med gjeld, egenkapital eller en kombinasjon av dette, sa finansdirektør Henning Karlsrud i Ice da mobilselskapet la frem resultatene sine onsdag.

Etter at selskapet endelig kom seg på børs 20. mai har de fortsatt å jobbe videre med å gjøre selskapet klart for å kunne ta nye løft i kampen mot Telia og Telenor.

Som E24 omtalte onsdag morgen så går Ice med store underskudd på grunn av dette, og selskapets ledelse vil ikke gi noen indikasjon utad på når de forventer å levere overskudd.

Selskapet har imidlertid et uttalt mål om å nå en bruttomargin (EBITDA) på midten av 30-tallet på mellomlang sikt, og på midten av 40-prosenttallet på lang sikt. I andre kvartal lå den på minus 11 prosent.

Å bygge opp et mobilselskap kommer imidlertid ikke uten en prislapp.

Det koster penger å kapre kunder og det koster penger å bygge mobilnett.

Det betyr både at det jobbes på kommersiell side med å utvikle tjenester, abonnementer og kampanjer som frister kundene, og at man på finansiell og teknisk side fortsetter utrullingen av 4G-nettet for å bli mer selvstendig.

Les også

Telenor gjennomfører oppkjøp i Finland: Nå skal de se hvor mange flere aksjonærer som vil selge

På pengejakt

Da Ice i fjor høst planla å gå på børs skulle selskapet egentlig hente 3 milliarder kroner i frisk kapital. På grunn av markedsuroen ble børsnoteringen den gang lagt i skuffen og selskapet hentet i stedet 1,5 milliarder kroner i en emisjon ved starten av 2019.

Annonsørinnhold

Dermed «mangler det» 1,5 av 3,0 milliarder kroner som selskapet aldri fikk inn. Finansdirektøren vil overfor E24 ikke gi noe eksakt tall for hvor mye selskapet trenger, men peker på at det har blitt tatt flere grep for at behovet skal bli redusert:

  • 350 millioner i reduserte transaksjonskostnader og utsettelse av lånebetalinger ettersom man valgte å notere seg på Oslo Axess
  • 180 millioner fra salget av den svenske virksomheten
  • 300 millioner i utsatt betaling for de nye mobilfrekvensene i 700 megahertz-båndet
  • Ukjent beløp – færre basestasjoner trengs for å nå målet om 95 befolkningsdekning i Norge, samt utsettelse av mindre lønnsomme nye basestasjoner

Grepene selskapet skisserte onsdag reduserer investeringsbehovet med minst 830 millioner. I tillegg kommer en reduksjon i antallet planlagte basestasjoner.

Da gjenstår 670 millioner kroner av de 1,5 milliardene som manglet, før eventuelle besparelser som kan oppnås i utbyggingen. Tallet er en pekepinn på hva Ice kan komme til å ønske å hente av nye penger i lån eller frisk kapital.

Akkurat når Ice vil hente pengene er ikke klart. Legger man til grunn at selskapet fortsetter å bruke rundt 100 millioner kroner mer enn de får inn i måneden (kontantstrømmen) fremover, vil selskapet måtte hente penger igjen innen påsketid neste år hvis ikke lønnsomheten bedrer seg.

Etter at aksjemarkedet hadde fordøyd kvartalsrapporten svarte det med å sende Ice-aksjen ned rundt to prosent onsdag.

Les også

2.000 har tatt i bruk Telenors kobbererstatning

Kapret kunder med barneabonnement

Selv om Ice-tallene viser fortsatt underskudd, så vokser selskapet kraftig i markedet.

Norges tredje mobiloperatør hadde ved utgangen av andre kvartal 536.000 mobilkunder, mot Telias 2,3 millioner og Telenors 2,9 millioner.

Ice kan imidlertid vise til en økning på hele 27 prosent mot samme periode året før. En del av veksten i andre kvartal skyldes lanseringen av barneabonnementet Ice Junior og oppkjøpet av Komplett Mobil, men selskapet vokste også på egen hånd.

– Vi har nå over en halv million kunder og det har vi bygget opp fra omtrent ingenting på fire år, sa Ice-sjefen fornøyd under presentasjonen.

– Selv om Ice Junior ikke er en positiv bidragsyter til ARPU med en gang (snittinntekt per kunde, journ.anm.), så kan vi allerede se at dette produktet styrker vår posisjon i det veldig attraktive familiesegmentet, sa han videre.

Selskapets planer og mål er helt avhengige av at de lykkes med å få en så god nasjonal dekning som mulig på sikt, slik at de kan redusere regningen de betaler for å leie seg inn hos Telia der de selv mangler dekning. Den er estimert til å ligge på mellom 400 og 450 millioner kroner i år.

– Må dere bli kvitt mesteparten av Telia-regningen for å gå med overskudd?

– Den er en betydelig del for å nå det målet, sier Ice-sjef Eivind Helgaker.

For å få den ned må Ice bygge ut nettet videre slik at kundenes mobiler holder seg på Ice-nettet i størst mulig grad, og at de ikke hopper over til Telia-nettet for å få dekning for ofte.

I tillegg til at det sparer Ice for kostnader sørger mindre nett-hopping for færre brudd og bedre opplevelser for kundene.

Den bedrede dekningen viser seg i tallene: Andelen av datatrafikken som gikk over Ice-nettet økte fra 55 til 72 prosent mot samme periode i fjor, mens andelen av Ice-kundenes taletrafikk som gikk over Ice-nettet økte fra 0 til 19 prosent.

Dette vil få et ytterligere løft når Apple trolig åpner for at deres iPhone-telefoner kan ringe over Ice sitt 4G-nett (med VoLTE-teknologien) fra i høst.

Les også

ESA går videre i etterforskningen mot Telenor: Mener de har nye bevis

Hver basestasjon teller

Arbeidet som nå gjøres i Ice med å bygge ut nettet er ikke bare avgjørende for hvor fort selskapet kan få redusert leiekostnadene de betaler til Telia, men også hva de må betale for å bygge ut basestasjoner.

En viktig brikke er mobilfrekvensene som Ice, Telia og Telenor fikk tilgang til gjennom auksjonen som ble avholdt av norske myndigheter før sommeren.

Ice og de andre har fått tilgang til frekvenser i det svært attraktive 700 megahertz-båndet, en frekvens som gjør at mobilsignalet når svært langt fra hver mobilmast.

Ved å bygge ut mobilnettet med 700-båndet trenger man derfor færre basestasjoner for å dekke samme området, enn det man ville trengt hvis man bare hadde høyere frekvenser. Det får konsekvenser:

– Tidligere har vi indikert investeringer i 2019 på rundt en milliard kroner. Nå anslår vi 700 til 800 millioner, sa Ice-sjefen under presentasjonen.

Selskapet mener de kan redusere antallet basestasjoner sammenlignet med sin opprinnelige plan, men hvor mange vil de foreløpig ikke si noe om.

Selskapet hadde ved utgangen av 2018 rundt 1.900 basestasjoner og planlegger et sted mellom 1.500 til 2.00 nye basestasjoner frem til utgangen av 2020.

400 til 600 skal bygges ut i år.

Det endelige antallet som skal bygges ut fremover vil avhenge av hvor mange flere kunder selskaper får, hvor de bor og en rekke andre faktorer.

I prospektet Ice sendte ut før børsnoteringen sin anslo selskapet at hver ny basestasjon krever om lag 740.000 kroner i investeringer og om lag 95.000 i årlige driftskostnader.

Den høye kostnaden for å bygge mobilmaster gjør at en endring i planene på 135 basestasjoner vil resultere i en svingning i investeringsbehovet på rundt 100 millioner kroner.

– I vår opprinnelige utbyggingsplan skulle vi legge på 1.800-båndet i områder der vi hadde dekning på 800-båndet for å øke kapasiteten. Det betyr gjerne at man trenger flere basestasjoner fordi 1.800-signalet har kortere rekkevidde, sier Helgaker og fortsetter:

– Det som nå skjer er at 700-båndet ikke bare gir oss enda litt bedre rekkevidde enn 800-båndet, men ved å legge det på får vi også bedre kapasitet. Det er veldig effektiviserende med tanke på antall basestasjoner man trenger.

Han legger til at det fortsatt er mye ledig kapasitet i Ice-nettet og at de kan legge på de høyere 1.800- og 2.100-frekvensene der kapasiteten begynner å bli stram.

Plasseringen av hver nye basestasjon er også essensiell.

Pengene Ice betaler Telia for å leie nettilgang er i stor grad en fast kostnad å regne per bruker i måneden. Finansdirektør Henning Karlsrud forklarer det med at den første megabyten man bruker som «leietager» i Telias nett er dyrere enn den siste.

Finansdirektøren forklarer at det derfor er bedre for Ice at 80 prosent av kundene deres aldri bruker Telias nett og 20 prosent er på Telia-nettet hele tiden, enn at hele brukermassen bruker litt av begge nettene jevnt over.

Jo flinkere Ice er til å plassere basestasjonene sine slik at kundene ikke mister dekning og ramler over på Telia, jo mer sparer de.

Les også

Ice vokser i mobilmarkedet - men det gjør underskuddet også

Les også

Telia får drahjelp av svak svensk krone og oppkjøp

Les også

Telenor, Telia og Ice blar opp 735 mill. for nye mobilfrekvenser

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold