Splittet utvalg om ekstraskatt på laks: – Oppsiktsvekkende at LO står på den linjen

Det er oppsiktsvekkende at LO avviser grunnrenteskatt på havbruk, til fordel for noen av Norges rikeste, sier medlem i havbruksskatteutvalget. LOs utvalgsmedlem avviser kritikken.

OVERRAKTE RAPPORT: Utvalget som har sett på skatt på havbruk overrakte mandag sin utredning til finansminister Siv Jensen. Fra venstre: Professor Linda Nøstbakken, advokat Gudrun Bugge Andvord, professor og utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe, professor emeritus Vidar Christiansen og spesialrådgiver Grethe Fossli i LO.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Mandag fikk finansminister Siv Jensen (Frp) overrakt en utredning om skatt på havbruk, hvor flertallet foreslår en ekstraskatt på oppdrettsbransjen på 40 prosent, mens mindretallet ikke ønsker dette.

Blant flertallet er professor emeritus Vidar Christiansen ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

Han mener Norge går glipp av inntekter ved å la være å kreve grunnrenteskatt på det han mener er ekstraordinær avkastning på havbruk, og syns det er rart at fagforeningen LO er med i mindretallet som ikke ønsker en ekstraskatt.

– Det betyr jo da at Norge faktisk gir bort penger til utlandet her, og vi gir bort penger til noen av Norges rikeste. Og det er egentlig litt oppsiktsvekkende at LO står på den linjen, sa Christiansen på en pressekonferanse mandag.

Samfunnsøkonomen påpekte at verken Mowi-medeier John Fredriksen eller Cermaqs japanske eier Mitsubishi kan betegnes som særlig kapitalsvake. Det utenlandske eierskapet i oppdrettsnæringen er på rundt 35 prosent, fremhevet han.

Andre store aktører innen norsk sjømat er Austevoll Seafood, hvor Møgster-familiens Laco AS er majoritetseier, Salmar hvor Witzøe-familien er storeier, Grieg Seafood hvor Grieg-familien er medeier og Norway Royal Salmon hvor Helge Gåsøs selskap Gåsø Næringsutvikling er største eier, ifølge utvalgets rapport. Det finnes også en rekke mindre oppdrettsaktører.

Les også

Utvalg foreslår omstridt ekstraskatt på laks

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er de største fiskene i Lakse-Norge

Opptatt av fordeling

Overfor E24 utdyper Christiansen hvorfor han ser rom for en grunnrenteskatt på havbruk:

– Det ene er at Norge gir bort penger til utlandet, og jeg ser ikke hvorfor vi skulle det. Det andre er at innenlands så går mye av dette til Norges rikeste. Og i andre sammenhenger så bruker jo LO å være veldig opptatt av fordeling, sier han.

Hvis Norge ikke vil benytte seg av muligheten til å beskatte ekstraordinær profitt i oppdrettsnæringen, risikerer man å måtte skattlegge andre grupper hardere for å finansiere fremtidige velferdsutgifter, påpeker han.

– Vi går glipp av penger, eller vi tar inn skatt på en mer uheldig måte enn det vil være å beskatte denne ekstraordinære avkastningen, sier Christiansen.

Les også

Sjømat Norge om «lakseskatten»: – Jeg forventer at man legger forslaget i skuffen, låser den og kaster nøkkelen

– Kan pakke sammen og flytte

– Jeg fikk et spark her fra sidemannen om at det er oppsiktsvekkende at LO har det standpunktet de har i denne saken, sa spesialrådgiver Grethe Fossli i LO under mandagens pressekonferanse.

Hun er med i mindretallet i havbruksskatteutvalget som ikke ønsker grunnrenteskatt. Saken opptar ifølge Fossli både Fellesforbundet, som organiserer arbeidere i oppdrettsbransjen, og Nærings- og nytelsesmiddelforbundet, som blant annet organiserer arbeidstakere innen foredling.

Fossli er ikke enig med Christiansen.

– Nei, for oss handler dette om å beholde arbeidsplassene i Norge og videreutvikle denne næringen slik at det blir gode, sikre, lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. For dette er en distriktsnæring, og vi må sørge for at den faktisk forblir det, sier Fossli til E24.

Hun påpeker at oppdrettsinvesteringer kan flyttes til andre land, da fisk ikke er like stedbunden som den norske oljen eller fossefallene. Flere oppdrettselskaper som driver i Norge har også aktivitet i land som Skottland, Shetland, Island, Chile og USA.

– Så hvis vi legger for store skattekrav på dem så kan de pakke sammen og flytte, da, eller flytte merdene lenger ut, sier hun.

Hun mener Norge må ha et system som gjør det attraktivt å fortsette å investere her, og sier at dette ikke bare handler om utenlandske, rike aktører som kyprioten John Fredriksen eller kjempekonsernet Mitsubishi.

– Det er jo ikke bare utlendinger, Folketrygdfondet er jo også en stor investor i havbruksnæringen, og det er mange nordmenn som er det også. Det høres ut som det bare er Fredriksen, det er ikke det, sier Fossli.

Les også

Laksefall på Oslo Børs etter forslag om ekstraskatt

AVVISER GRUNNRENTESKATT: Spesialrådgiver Grethe Fossli i LO er bekymret for at aktører i oppdrettsbransjen vil foretrekke å investere i andre land hvis det innføres en grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruk i Norge.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Tror ikke truslene

Christiansen tror ikke helt på at oppdrettsnæringen vil droppe Norge selv om det innføres grunnrenteskatt. Utvalget påpeker at lønnsomheten i oppdrett har vært mye bedre enn i industrien de siste årene.

– Jeg tror at så lenge det er en lønnsomhet her, ut over det som er normal lønnsomhet ellers i næringslivet, så vil noen ønske å investere eller bli her, noen vil ønske å høste den gevinsten, sier Christiansen.

– Så jeg tror ikke helt på det der at de vil forsvinne, altså. Det er mulig at noen vil prioritere, kanskje at man først går til Island eller Færøyene eller hvor det måtte bli. Men at man skulle forlate Norge (...), det er sånne trusler man gjerne hører, men etter min oppfatning er det ikke troverdig, sier han.

– Så næringen har råd til denne typen skatter og likevel trives i Norge?

– Ja, sier Christiansen.

GOD LØNNSOMHET: Lønnsomhet i oppdrettsnæringen. Den røde linjen viser industrien, mens den blå viser oppdrett av laks og regnbueørret.

SSB og Fiskeridirektoratet via Havbruksskatteutvalget