Statsbudsjettet 2022

Regjeringen venter lavere vekst i norsk økonomi

– Effekten av høyere priser og høyere lønninger vil nok føre til lavere aktivitet fremover og flere konkurser, sier sjeføkonom.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst. Torsdag legger han frem revidert budsjett, med forslag til endringer i regjeringens pengebruk.
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Asgeir Aga Nilsen
  • Truls Lier
Publisert:

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, anslo regjeringen en vekst i fastlandsøkonomien på 3,8 prosent i 2022, ned fra anslagsvis 3,9 prosent i 2021.

Nå har regjeringen oppdatert anslagene i revidert nasjonalbudsjett.

  • I år anslås den økonomiske veksten til 3,6 prosent, mens fasiten for 2021 er oppdatert til 4,2 prosent.
  • Neste år vil veksten i økonomien bremse til 2,3 prosent hvis anslagene treffer. Det er likevel høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

– De ligger litt lavere enn Norges Banks, men det tror jeg ikke er så feil, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, om anslagene.

– Effekten av høyere priser og høyere lønninger vil nok føre til lavere aktivitet fremover og flere konkurser. Den effekten vil vi nok se utover høsten. Bedriftene som har slitt gjennom pandemien vil bli møtt av høyere strøm og lønnskostnader, sier hun til E24.

– Veksten er sterk

«Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur, til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav», skriver regjeringen i en pressemelding.

Der pekes det også på at bedriftene «melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar».

Les også

Vedum spådde 1.400 kroner i økt strømregning i år. Nå ligger hoppet an til 2.500 kroner

Arbeidsledigheten har falt mye etter at norsk økonomi kom ut av pandemien og smitteverntiltakene ble opphevet.

Ledigheten, slik Nav måler den, vil falle til 1,8 prosent i år fra 3,1 prosent i fjor, ifølge prognosene.

«Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover», skriver regjeringen.

Samtidig er det anslått at flere vil komme i arbeid. Regjeringen venter at veksten i sysselsettingen vil bli på 3 prosent i år, opp fra 1,2 prosent i fjor.

Prishopp på energi

Siden i fjor høst har det skjedd mye i norsk økonomi og verdensøkonomien.

Begrensninger i globale leverandørkjeder og andre utfordringer etter coronakrisen har bidratt til økte priser på olje, gass, strøm og råvarer.

Russlands invasjon av Ukraina i februar skaper ytterligere bekymringer for leveransene av energi og råvarer og en potensiell matmangel på sikt.

Les også

Økonomiprofessor: Regjeringen er nødt til å stramme inn

Høye energipriser gjør at Norge får store inntekter fra olje og gass. Selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi leverer gode resultater.

Samtidig kan utfordringer i internasjonal økonomi potensielt smitte over på norsk økonomi og bidra til høy prisvekst på mat og råvarer og til økte renter som utfordrer økonomien i husholdningene og næringslivet.

De seneste makrotallene

Dette er de ferskeste makrotallene fra norsk økonomi:

  • Prisveksten (inflasjonen) var på 5,4 prosent i april fra samme tid ett år før, målt ved konsumprisindeksen
  • Kjerneinflasjonen (prisvekst uten endringer i energipriser og avgifter) var på 2,6 prosent i samme periode
  • Det var 1,9 prosent helt ledige i april. Hvis man tar med helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere var arbeidsledigheten på 3,3 prosent, ifølge Nav
  • Veksten i Norges Fastlands-BNP var på 0,5 prosent i februar fra måneden før, ifølge SSB
  • Detaljhandelen steg 3,3 prosent i mars, korrigert for normale sesongvariasjoner, ifølge SSB
Les også

Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel

Les også

Fastlandsøkonomien stiger 0,5 prosent i februar

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2022
  2. Økonomi
  3. Detaljhandel
  4. Finansdepartementet
  5. Konsumprisindeksen
  6. Revidert nasjonalbudsjett

Flere artikler

  1. Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten

  2. Budsjettet: Slik påvirker endringene deg

  3. Utbytterush gir regjeringen dekning til milliardutgifter

  4. Litt mindre brems

  5. Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde