Småaksjonærene strømmer til et SAS i finansielt fritt fall. Har nå 263.000 aksjonærer.

Aksjonærene i selskaper som får konkursbeskyttelse i USA, mister normalt alle sine verdier. Likevel får SAS nå flere aksjonærer og aksjen stiger kraftig.

Skandinaviske småspekulanter hopper på den lavtflyvende SAS-aksjen.
Publisert: Publisert:

Skandinaviske småspekulanter synes å ha en enorm appetitt på selskaper i alvorlig økonomisk trøbbel. Dagen før SAS søkte om konkursbeskyttelse i USA, såkalt Chapter 11, var kursen 59 øre pr. aksje. En drøy uke senere ligger aksjen 12 prosent høyere.

Dette har skjedd selv om de eksisterende aksjonærene normalt blir sittende igjen med ingenting i selskaper som går gjennom Chapter 11 i USA. I de aller fleste tilfeller tar kreditorene og de nye aksjeinvestorene over hele selskapet.

Strømmer til fly i fritt fall

Til tross for dette så har antallet aksjonærer i SAS økt siden krisen i flyselskapet begynte å eskalere. Ifølge tall fra SAS, så har selskapet fått om bord nær 6000 nye aksjonærer i perioden fra 31. oktober i fjor og frem til utgangen av mai i år.

Og hvis vi skal tro de aller siste tallene SAS oppgir, så har antallet aksjonærer økt med ytterligere 26.500 i juni. Men akkurat disse aller siste tallene er usikre. Det er fordi denne økningen kan skyldes at SAS har rapportert for lave tall for antallet aksjonærer tidligere.

Over en kvart million aksjonærer

Men uansett: Ifølge SAS har selskapet nå 263.000 aksjonærer.

Nær halvparten av disse er svenske, litt over 40 prosent er danske, mens knappe 9 prosent, tilsvarende 23.000, er norske. Igjen med forbehold om at SAS har talt for få aksjonærer tidligere, så ser det ut som at antallet norske aksjonærer har mangedoblet seg siden i fjor høst.

Den kjente aksjeeksperten Robert Næss i Nordeafondene advarte over hele forsiden til Finansavisens papirutgave på torsdag mot prisingen av SAS-aksjen. Næss kalte det «hodeløst» å kjøpe SAS-aksjen nå.

Han mener at aksjen minst skal falle 75–80 prosent fra dagens nivåer på over 60 øre. Dette er vel å merke hvis SAS lykkes med å komme seg levende ut av Chapter 11 i USA.

Et kursfall på ca. 75–80 prosent fra dagens nivåer er altså et best case for aksjonærene. I verste fall, og mer sannsynlig, så taper de som kjøper SAS-aksjen i dag 100 prosent av sin investering – om de da ikke får solgt i tide til noen andre.

Aksjen stiger likevel

SAS meldte torsdag at streiken gjør at selskapet kanskje ikke vil få ny finansiering til perioden med konkursbeskyttelse. Og at SAS i så fall isteden må selge unna store deler av virksomheten.

Men til tross for både SAS’ svært negative børsmelding og Næss’ tydelige advarsler, så fortsetter SAS-aksjen videre opp.

– Jeg tror forklaringen er at det er enkle investorer som ser at aksjekursen har falt 80 prosent på tre år. Og så tenker de: «Hvor mye vil jeg tjene hvis aksjekursen kommer tilbake der den var?» Kanskje de tenker også så enkelt at aksjen bare stige igjen når streiken er over.

Det sier Næss til Aftenposten/E24.

Konsernsjef Anko van der Werff har ikke nevnt aksjonærene som en gruppe som vil tjene på Chapter 11. Det er det gode grunner til. Her sammen med styreleder Carsten Dilling.

– Burde egentlig vært beskyttet mot seg selv

– De skjønner ikke at aksjonærene etter amerikanske regler for Chapter 11 i utgangspunktet skal nulles?

– Nei, de burde egentlig vært beskyttet mot seg selv.

Samtlige aksjeanalytikere som følger SAS, har spådd børskursen minst ned til 10 øre pr. aksje. Og det var før selskapet søkte om Chapter 11.

– Det ser ikke ut som småspekulantene lytter til alle advarslene?

– Nei, én grunn kan være at de ikke vil høre på ekspertene. Ingen eksperter hadde forutsett at aksjen skulle stige flere dager på rad nå i det aller siste. Men mest sannsynlig følger de bare ikke med, sier Næss.

En annen grunn som trekkes frem av andre eksperter, er at de aktive småspekulantene ikke bryr seg om selskapets verdi i det hele tatt. Men at de kun handler på SAS-aksjens bevegelser fra dag til dag.

Da er nest siste kjøper helt avhengig av at siste kjøper er en «even bigger fool».

Har nullet aksjonærer før

SAS’ konsernsjef Anko van der Werff nevnte ikke aksjonærene som gruppe i det hele tatt, da han på en pressekonferanse nylig argumenterte for at selskapets ulike interessenter ville tjene på en Chapter 11.

Kanskje ikke så rart. Han har tidligere tatt det colombianske flyselskapet Avianca gjennom en tilsvarende prosess i USA.

Aksjonærene i Avianca ble da nullet helt.

Alt SAS hittil har sagt om de eksisterende aksjonærenes posisjon er følgende:

«Forventet konvertering av gjeld til aksjekapital og den nye egenkapitalen, som er en del av SAS Forward (spareplanen, Red.anm.), vil innebære en betydelig utvanning for eksisterende aksjonærer."

– Har SAS-ledelsen et budskap til de som nå kjøper aksjer på kurser over 60 øre? Finner dere grunn til å advare dem?

– Nei, vi har ingen spesiell beskjed til dem. På Oslo Børs er vi i såkalt «recovery box», og på Nasdaq, i Stockholm og København, er vi på observasjonslisten. Det betyr at aksjen kan innebære høyere risiko og volatilitet enn vanlig. Og at du bør analysere ordentlig før du kjøper eller selger aksjer.

Det skriver Louise Bergström, investoransvarlig i SAS, i en e-post til Aftenposten/E24.

Tabellen under viser hvor stort kursfallet kan bli fra dagens børsverdi. Dette gitt ulike kombinasjoner av hvor mye eierskap dagens aksjonærer får beholde og verdien på egenkapitalen etter Chapter 11.

Fordel med likviditet

Det er trolig bare to forhold som kan redde noen verdier for de aksjonærene som blir sittende med aksjer helt frem til en amerikansk dommer skal godkjenne SAS’ plan for refinansiering

Det første er at de nye aksjeinvestorene og kreditorene ser seg tjent med å ha en eksisterende aksjonærbase på plass.

Dette skjedde da Norwegian gikk gjennom en tilsvarende prosess med konkursbeskyttelse i Irland og Norge. Norwegian-aksjonærene fikk da til slutt beholde så mye som 5 prosent av flyselskapet. For å få til det, måtte den irske dommeren overtales. Han ville egentlig nulle dem helt.

Argumentasjonen fra Norwegian-ledelsens side var at det er en fordel for likviditeten i aksjen å la de eksisterende aksjonærene få beholde litt.

Det andre forholdet er lovgivning rundt eksisterende aksjonærers førsterett på å få tegne seg i kapitalutvidelser. Hvis svensk lovgivning gir slike rettigheter, så vil selve tegningsretten innebære en verdi for dagens aksjer.

Mens aksjonærene i Avianca som nevnt ble nullet helt, fikk aksjonærene i brasiliansk-chilenske LATAM beholde rundt 30 prosent av eierskapet til flyselskapet etter Chapter 11. Ifølge Bloomberg skjedde dette fordi chilensk lovgivning ga eksisterende aksjonærer så sterke rettigheter.

Aksjonærene i SAS bør imidlertid trolig maksimalt håpe på å beholde 1–3 prosent.

Publisert:
Gå til e24.no