Mener Olsen har grepet inn i kronen: – Veldig uvanlig

DNB Markets mener Norges Bank har grepet inn i valutamarkedet for å styrke kronen, for første gang siden 1999. – Det er veldig uvanlig, sier valutastrateg Magne Østnor.

Sentralbanksjef Øystein Olsen.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Publisert:,

DNB Markets-valutastrateg Magne Østnor sier til E24 at Norges Bank trolig har grepet inn i kronemarkedet, etter å ha sett på ferske tall fra sentralbanken.

Disse tyder på at banken har intervenert og kjøpt kroner for 12,4 milliarder kroner i markedet, i tillegg til de vanlige kronekjøpene som banken gjennomfører for å overføre til statsbudsjettet.

Kronen har vært usedvanlig svak den siste uken. Intervensjon er et uhyre sjeldent grep som ikke har vært brukt siden 1999.

– Det er veldig uvanlig. Sentralbanksjefen har tidligere gått så langt en sentralbanksjef kan gå i å avvise at dette er noe de egentlig har i verktøykassen. Sånn sett er dette ekstraordinært, sier Østnor.

Norges Bank viser bare til sin pressemelding fra 19. mars om at den ville vurdere å gripe inn i kronemarkedet.

Har studert ferske tall

Østnor har sett på Norges Banks tall over handlene den gjør med norske banker hver uke. Norges Bank publiserer selv hvor mye kroner den skal kjøpe hver dag for å finansiere budsjettunderskuddene.

– Da vet vi hvilken andel norske banker utgjør av de totalene kjøpene. Det er om lag 40 prosent. Så de gjør om lag 60 prosent av de daglige kjøpene med utenlandske banker, sier Østnor.

– Ut fra disse tallene snakker vi samlede intervensjoner på 12,4 milliarder kroner med norske og utenlandske banker. Dette er ut over de 5,8 milliarder kronene banken har sagt den skulle kjøpe for å overføre til statsbudsjettet, sier Østnor.

Usedvanlig svak krone

Norges Bank varslet at den ville vurdere det usedvanlige grepet med å gripe inn i kronemarkedet etter at kronen torsdag i forrige uke svekket seg til nivåer som ligger betydelig utenfor nivåene den har ligget på historisk.

På det verste kostet euroen godt over 13 kroner, fra allerede svake 9,83 kroner ved nyttår. Dollaren kostet på sin side godt over 12 kroner da kronen var på sitt svakeste, en svært kraftig svekkelse fra 8,76 kroner ved nyttår.

Torsdag varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at han vurderte å gå inn i markedet og kjøpe kroner for å styrke valutakursen. Flere analytikere mente på forhånd å ha sett tegn på at banken hadde grepet inn i markedet.

Sist Norges Bank grep inn i valutamarkedet, i 1999, advarte banken imidlertid mot faren for at slike inngrep kan skape en «spillsituasjon» hvor aktører i valutamarkedet inngår veddemål mot sentralbanken.

Sjeldent grep

Den unikt svake kronen gjør lån i valutaer som euro og dollar mye dyrere å betjene for norske selskaper. I tillegg fører det til at matvarer, klær og ferier blir dyrere for nordmenn.

– Jeg håper på en mest mulig forutsigbar valuta, så vi ikke opplever slike kilevinker. Det er bra for alle, sa sykkelimportør Olav M. Hagen til E24 etter at sentralbanken i forrige uke varslet mulig inngripen.

Inngrep i valutamarkedet er et uhyre sjeldent grep fra Norges Bank, og et verktøy som innebærer fare for å mislykkes.

«Norges Bank har dårlige erfaringer med omfattende kjøp eller salg i valutamarkedet for å påvirke kronekursen», skrev Norges Bank i årsrapporten for 1999.

Det var det siste året der banken forsøkte å gripe inn i kronekursen. Norges Bank hadde på den tiden et mål om stabil kroneverdi, mens dagens hovedmål for Norges Bank er å holde inflasjonen stabil på om lag to prosent.

«Dersom sentralbanken er tungt inne med støttekjøp, har det lett for å oppstå en spillsituasjon der markedsaktørene oppfatter sentralbankens intervensjoner som en interessant profittmulighet», skrev Norges Bank.

– Ikke veldig stort

Østnor mener nivået på Olsens støttekjøp av kroner tyder på at banken ikke ønsker å styrke kronen veldig mye, men at den ønsker å få markedet til å fungere bedre.

– Det er ikke veldig stort. Man kan tolke det litt som man vil. Vi vet at omsetningen i markedet har vært ekstremt lav de siste ukene. Sånn sett kan man si at det ikke er så mye som skal til, sier Østnor.

– Men vi vet ikke hvilke dager disse intervensjonene er fordelt på. Både torsdag etter at de publiserte bekymringsmeldingen sin og fredag var bevegelsene i kronekursen mot euro og dollar ganske volatil, sier han.

Kronekursen beveget seg disse dagene mye i begge retninger, slik at kronen både styrket og svekket seg mye.

– Det gir en indikasjon på at Norges Bank ikke er ute etter å styrke kronen veldig mye her. Da ville vi nok ikke sett den prisbevegelsen vi så på fredag. Banken er nok ute etter å smøre markedet, sier Østnor.

– Samtidig vil jeg tro at hvis vi kommer opp mot 13 mot euro, så vil vi nok se intervensjonsmidlene øke. Det er nivåer banken nok ikke ser som hensiktsmessig på sikt. Det vil bli sett som et tegn på at markedene ikke fungerer ordentlig, sier valutastrategen.

– Troverdighet er viktigst

Sist Norges Bank kom med støttekjøp for å styrke kronen var i januar 1999, da den kjøpte kroner for 88 millioner kroner.

– Det viktigste for å forsvare en valuta er å ha troverdighet. Så hvis man skal forsvare valutaen, spørs det om valutarereservene er store nok, sier Nordea Markets-strateg Joachim Bernhardsen til E24.

Norges Bank satt ved nyttår på valutareserver på 546 milliarder kroner, hvorav det meste er investert i rentepapirer med opptil ti års løpetid. Opptil 20 prosent av porteføljen er plassert i aksjer.

– Er 546 milliarder kroner nok til å forsvare kronen?

– I disse markedene tror jeg at det er det, for likviditeten er ganske tynn. Så de kan nok holde på en stund. Men de 546 milliardene kan fort bli spist opp hvis noen begynner å vedde mot sentralbanken, sier Bernhardsen.

Nordea Markets-strateg Joachim Bernhardsen.

Ruud, Vidar / NTB scanpix
Les også

Norges Bank kjemper mot krise og dramatisk kronefall: – Vil bruke alle sine verktøy

Advarte mot krone-veddemål

Norges Bank advarte i årsrapporten for 1999 mot at inngrep i kronemarkedet kunne ha uheldige følger, hvis aktører i markedet bestemte seg for å inngå veddemål på at banken ikke ville klare å forsvare kronekursen.

«Markedsaktørene vet at en situasjon der kronekursen holdes oppe fordi Norges Bank kjøper opp kroner, ikke kan vedvare. Det er da fristende å ta posisjoner i valutamarkedet mot sentralbanken» skrev Norges Bank.

«Dette innebærer at omfattende intervensjoner over tid kan forsterke presset mot kronen, slik at volumet av nødvendige støttekjøp stadig øker», skrev Norges Bank.

Tror ikke på veddemål

– Er det risiko for at aktører vil inngå veddemål mot sentralbanken denne gang?

– Man skal aldri si at det ikke kan skje. Men jeg tror ikke det nå. Det er brukbar størrelse på disse valutaporteføljene. Det er ikke enormt, men det holder en stund, sier Bernhardsen.

– Dette er et dysfunksjonelt marked, og det er kanskje derfor Norges Bank gjør det de gjør. Det er lite handel, og da kan selv små strømmer få store utslag på valutakursen, sier strategen.

Norge har også en annen løsning. I forrige uke sa professor Espen Haug ved NBMU at Norge ville kunne styrke kronen betraktelig bare ved å åpne døren for at Oljefondet på 10.000 milliarder kroner også kan brukes til å kjøpe kroner.

– De som har store valutareserver trenger ikke å bruke dem, fordi da er det troverdig at de faktisk klarer å stabilisere valutakursen. Hadde man latt Oljefondet backe kronen, da ville det vært «case closed», sier Bernhardsen.

Med det mener han at investorer ikke ville se noen grunn til å inngå veddemål mot kronen. Med dagens regler kan imidlertid ikke Norges Bank bruke Oljefondet til å kjøpe kroner for å forsvare kronekursen.

Høyere rente kunne styrket kronen

Hvis Norge ønsker en sterkere krone, finnes det også et annet alternativ til å gripe inn i markedet. Hvis Norges Bank setter opp renten kraftig, vil det gjøre det mer attraktivt for utlendinger å kjøpe kroner.

Danmarks sentralbank har satt renten opp tross coronakrisen, nettopp for å forsvare valutakursen, som Nationalbanken har festet til euroen.

Men for Norges Bank å sette opp renten midt i en krise kan bidra til å gjøre situasjonen verre, fordi både bedrifter og husholdninger er tungt belånt.

I 1999 sa Norges Bank at den ville kunne gripe inn i kronen noen ganger. Slike unntak kan være når kronekursen er helt på ville veier, spesielt hvis det er lite handel i markedet.

«Banken vil likevel kunne bruke intervensjoner i begrenset omfang, dersom kursen kommer vesentlig utenfor det vi vurderer som rimelig ut fra fundamentale forhold eller ved store kortsiktige svingninger i tynne markeder. I slike situasjoner kan risikoen være mindre for å havne i et spill mot aktørene i valutamarkedet», skrev Norges Bank i 1999.

Les også

Norges Bank vurderer å gripe inn i valutamarkedet