Oljepengene

Oljefondet solgte seg ut av 42 selskaper i 2019

Oljefondet solgte seg ut av 42 selskaper i 2019 av hensyn til risiko. Siden 2012 har fondet solgt seg ut av 282 selskaper etter risikovurderinger.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Det kommer frem i fondets sjette årlige rapport om ansvarlig forvaltning.

Fondet oppgir at verdien på de 282 selskapene det har kvittet seg med de siste åtte årene av risikohensyn til sammen er på 32 milliarder kroner.

Fondet påpeker at det har trappet opp sine vurderinger av bærekraft, ved å be om bedre rapportering og ved å analysere forhold som klimautslipp, kulleksponering og CO₂-intensitet.

Dette er også omtalt i et eget posisjonsnotat som fondet offentliggjør tirsdag, hvor det blant annet etterlyser tall på utslipp, og detaljer om selskapenes planer for klimakutt over tid, og oppfordrer til økt standardisering av tall.

– De siste årene har vi bedt selskapene om å gå fra ord til tall i sin rapportering om bærekraft, sier Oljefondets avtroppende direktør Yngve Slyngstad.

– Vi ønsker å se mer relevant og sammenlignbar rapportering fra selskapene slik at vi som investor kan vurdere selskapenes eksponering mot risiko knyttet til bærekraft, legger han til.

Derfor solgte fondet aksjene

Fondet solgte seg i 2019 ut av ytterligere 42 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til styringen av selskapene og bærekraften i virksomheten deres, og risikonedsalgene teller nå 282 selskaper siden 2012.

De 42 selskapene som fondet kvittet seg med i fjor skyldtes følgende forhold:

  • Klima, kullkraft: 16
  • Klima, kullutvinning til kullkraft: 12
  • Antikorrupsjon: 1
  • Menneskerettigheter: 8
  • Annet (cannabis): 5

I tillegg til disse nedsalgene er Oljefondet også pålagt av Stortinget å kvitte seg med selskaper som produserer produkter eller har adferd som regnes som uetisk, basert på råd fra Etikkrådet.

Slike nedsalg skjer blant annet grunnet produksjon av klasevåpen, atomvåpen, tobakk eller kull, og adferd som barnearbeid eller brudd på menneskerettigheter.

Vurderer blant annet klimautslipp

Fondet publiserer ikke noen liste over selskapene det selger av risikohensyn, men vurderer blant annet risiko knyttet til selskapenes klimagassutslipp.

«Selskaper med virksomhet eller verdikjeder med særskilt store klimagassutslipp kan være utsatt for risiko ved nye reguleringer eller andre markedsendringer», skriver fondet i sin rapport om ansvarlig forvaltning.

Fondet trekker også frem noen eksempler på selskaper med god rapportering om klima: Kellogg, Verbund AG, Ørsted, L’Oreal og Owens Corning.

Ser på avskoging

Fondet ser også på aktiviteter som kan føre til avskoging, noe som ble særlig relevant i fjor da det brant mye i Amazonas. Fondet oppga da at det hadde eiendeler for 25 milliarder kroner i selskaper som det kunne være risiko for at bidro til avskoging.

I fjor samlet fondet også banker, forvaltere og matprodusenter i Singapore for å diskutere risikoen for avskoging.

I tillegg skriver Oljefondet i sin rapport at det er risiko knyttet til kullgruver og bruk av termisk kull, altså kull som brukes i kraftverk, fordi det er fare for strengere reguleringer i enkelte markeder.

«Vi har valgt å selge oss ut av selskaper hvor det er vanskelig å få bekreftet eksponeringen for kull, men der vi antar at eksponeringen er over en viss terskel», skriver Oljefondet i rapporten.

«Våre analyser førte til at vi solgte oss ut av 16 kraftprodusenter og 12 gruveselskaper», legger fondet til.

Tok opp hvitvasking

Dette er andre gang at Oljefondet gir ekstra detaljer om sin dialog med selskapene det eier, etter press fra sivilsamfunnet og politikere om hva fondet tar opp.

Oljefondet tok i fjor opp med Citi og 13 andre banker om de hadde gode nok systemer for å avdekke hvitvasking, etter at flere skandaler har rammet aktører som Danske Bank og Swedbank.

– Vi har i den senere tid sett at hvitvasking har vært et stort problem, særlig i finansbransjen, sier Oljefondets direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho, på et presseseminar i Oslo tirsdag.

Hun legger til at fondet derfor har skjerpet sine krav til selskapene i sitt forventningsdokument om antikorrupsjon.

Fondet har også skjerpet inn på forventningene knyttet til risikoen for dambrudd ved gruvedrift, og har styrket arbeidet sitt med å fremme barns rettigheter.

Oljefondet hadde i fjor 3.412 møter med 1.474 selskaper, en økning fra 3.256 møter året før.

Blant annet hadde fondet i fjor dialog med Amazon om menneskerettigheter, med Citigroup om hvitvasking og med General Electric og Microsoft om lederlønninger.

Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, hadde også dialog med Toyota og Volkswagen om hvor de får tak i kobolt, og med Hershey om barnearbeid og risiko for avskoging i leverandørkjeden for kakao.

Les også

Elbil, avskoging og morsmelkerstatning: Dette diskuterte Oljefondet med selskapene i fjor

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljefondet
  3. Bærekraft
  4. Kull
  5. Klima
  6. Hvitvasking
  7. Klimautslipp
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor

  2. Store forventninger til etikk-rapport: – Dette er egentlig historisk

  3. Oljefondet med kraftig vårrengjøring

  4. Annonsørinnhold

  5. Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk

  6. Oljefondet-notat om bærekraft: Vil ikke detaljstyre selskaper