Departementet har flere spørsmål til DNB

Næringsminister Monica Mæland (H) vil ha flere svar fra DNB. Tirsdag kveld sendte departementet et brev med en smørbrødliste med nye spørsmål til bankens styreleder.

NY RUNDE: Næringsminister Monica Mæland (H) var ikke fornøyd med redegjørelsen fra konsernsjef Rune Bjerke (t.v.) og styreleder Anne Carine Tanum i DNB. Nå får Tanum et brev med en rekke oppfølgingsspørsmål

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
  • NTB
Publisert:,

Brevet er stilet til styreleder Anne Carine Tanum og lister opp 17 punkter med spørsmål. Det er både spesifikke spørsmål om virksomheten til DNB Luxembourg og mer overordnede spørsmål om bedriftskultur og varslingsrutiner i selskapet.

– Vi vil vite mer om hvordan styret jobbet med bankens samfunnsansvar og hvordan de fulgte opp sine egne retningslinjer på dette området. Styret har i redegjørelsen skrevet at disse ble brutt, og jeg vil derfor vite hvordan de har jobbet med dette, sier Mæland til Aftenposten om brevet.

Se spørsmålene fra næringsministeren nederst i saken.

Oppmerksomhet

I redegjørelsen mandag kom det fram at retningslinjene var brutt to ganger i forbindelse med opprettelsen av de omstridte tjenestene som er avdekket den siste tiden.

Departementet spør blant annet hvilken oppmerksomhet styret har hatt på banken i Luxembourg, samt andre datterselskaper og filialer. I tillegg vil det vite når DNB Luxembourg sluttet å tilby de aktuelle tjenestene.

Ekstern gjennomgang

Andre punkter som tas opp er hva styret «kunne eller burde gjort annerledes» for å avdekke kritikkverdige forhold. I brevet spør Næringsdepartementet også om banken ser behov for en ekstern gjennomgang av saken og hva slags omfang en slik gjennomgang eventuelt bør ha.

Banken er ikke gitt noen svarfrist på oppfølgingsspørsmålene etter mandagens redegjørelse.

Les også

Solberg: Ikke godt nok fra Bjerke

Her er Mælands nye spørsmål:

- Det fremgår av redegjørelsen at det har vært flere brudd på konsernets interne retnings-linjer i DNB Luxembourg og at verken styret, konsernledelsen eller konsernrevisjonen avdekket disse. Etableringen av det aktuelle tjenestetilbudet med selskapsstrukturer innebar jf. redegjørelsen to brudd på retningslinjene, ved at produktet i seg var brøt med disse og ved at etableringen skulle vært sendt på høring i konsernet, hvilket ikke skjedde. Hvordan forklarer styret at dette kunne skje? Hvilket arbeid var gjort med å implementere retningslinjer i konsernet, inkludert i datterselskaper? Kan disse forholdene indikere manglende kontroll og etterlevelse av interne rutiner mer generelt i konsernet?

- Gitt henvendelsene og oppmerksomheten over tid på DNBs aktiviteter i Luxembourg og skatteplanlegging generelt: Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på DNB Luxembourg og hvilke saker om datterselskapet er behandlet i styret? Burde DNB-styret hatt særskilt oppmerksomhet på DNB Luxembourg og de produktene som ble tilbudt derfra samt på governance-strukturen (inkl. organisering, ansvarsforhold og rapporteringsnivå) i disse?

- Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på andre utenlandske datterselskaper, datterselskaper for øvrig eller filialer?

- Når sluttet DNB Luxembourg å tilby de aktuelle tjenestene?

- Har styret vurdert om det er eller har vært en annen bedriftskultur i DNB Luxembourg, og/eller i private banking-virksomheten generelt enn i konsernet for øvrig? Hva gjøres for å påse at det ikke får utvikle seg kulturer i DNBs virksomhet i utlandet eller andre steder som avviker fra DNBs verdier?

- På hvilken måte var styret i DNB Luxembourg involvert i utformingen av stillings-instruks, mandat og strategiplan for internrevisjonen? Hvordan og til hvem rapporterte styret i DNB Luxembourg på sitt arbeid?

- Hvilken rolle har DNBs kontrollkomité hatt med å føre tilsyn med at styret og konsernsjef har hatt tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene, særlig DNB Luxembourg? Har komiteen mottatt styredokumenter fra DNB Luxembourg?

- Konsernledelsen og DNB-styret var ifølge redegjørelsen ikke kjent med de kritikkverdige forholdene. Har styret vurdert hva det kunne eller burde gjort annerledes for å avdekke disse?

- Har spørsmål knyttet til etablering av virksomhet i såkalte skatteparadiser på noe tidspunkt vært drøftet i DNB-styret?

- Hvordan har styret i perioden vurdert konsernrevisjonsfunksjonen, jf. at det på s. 11 i DNBs redegjørelse fremgår at den ved flere anledninger skal ha fått informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud, uten at det foranlediget nærmere undersøkelser?

- Hvilke vurderinger gjør styret mht å frita ansatte i konsernrevisjonen fra taushetsplikt?

- Hvilke vurderinger legges til grunn for utnevnelser til interne styrer? Har styret vurdert om opplæringen som gis til medlemmer i slike styrer er god nok?

- Har styret vurdert om DNBs varslingsrutiner er gode nok? Legges det til rette for en kultur der uheldige forhold avdekkes?

- Styret viser i avsnitt 7.3 i sin redegjørelse til statens eierforventninger. Hvordan vurderer styret at DNB har innfridd disse? Hvordan har styret siden 2007 styrket arbeidet med samfunnsansvar?

- Hvordan vurderer styret muligheten for at det kan være andre saker hvor det kan forekomme andre brudd på egne retningslinjer, uavhengig av økonomisk omfang (inkludert aktiviteter/produkter knyttet til såkalte skatteparadiser, skatteplanlegging mv.)?

- Ser styret behov for en ekstern gjennomgang av saken, og i så fall i hvilket omfang?

- Er det de siste dagene fremkommet nye forhold som er relevante for saken?»

Les også

Solberg: Ikke godt nok fra Bjerke

Les også

BI-professor tror DNB-sjefen trekker seg

Les også

DNB-sjefen lover skatteparadis-forklaring klokken 15

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Panama papers
  3. Monica Mæland
  4. Luxembourg
  5. Skatter og avgifter

Flere artikler

  1. Staten sa nei til uavhengig DNB-gransking

  2. Professorer mener DNB-sjefen bør gå

  3. DNBs styreleder vurderer nye varslingsrutiner

  4. Annonsørinnhold

  5. Tidligere DNB-revisor mener styreleder må gå

  6. DNB alene blant statseide kjemper: Har ikke eksterne varslerkanaler