Forslag kan gjøre crowdfunding lettere: – Har stått øverst på ønskelisten

Ifølge loven må du ha bankkonsesjon for å låne ut penger til flere enn én. Nå foreslår regjeringen å fjerne kravet, og aktører innen crowdfunding jubler.

BLIR LETTERE: Regjeringen foreslår å fjerne en regel som har skapt usikkerhet for dem som samler inn og låner ut penger til bedrifter og enkeltpersoner gjennom crowdfunding. Nå jubler Norges Crowdfundingforening. Dette er deler av foreningens styre. Fra venstre: Bjørn Kjetil Hellestræ. Camilla Fiskevoll, Geir Atle Bore, Jan Olav Ryfetten og Jarle Holm.
Publisert:

Torsdag sendte Finansdepartementet på høring et forslag som kan gjøre det enklere å samle inn penger til bedrifter og enkeltpersoner gjennom såkalt «crowdfunding» eller folkefinansiering.

Tidligere har det formelt sett vært stilt krav til å ha bankkonsesjon hvis man låner ut penger til flere aktører, ved at loven begrenser utlån til «enkeltstående tilfeller».

Dette har skapt hodebry for selskaper som driver med crowdfunding, hvor du for eksempel kan støtte fem eller ti eller 40 selskaper eller enkeltpersoner med noen tusenlapper hver, for å hjelpe dem å realisere en drøm eller en forretningsidé.

Nå foreslår regjeringen å fjerne kravet om konsesjonsplikt, dersom du som långiver låner ut mindre enn én million kron er per år. Dette vil redusere bransjens regulatoriske risiko.

– Dette er en etterspurt klargjøring for långiver, sier statssekretær Geir Olsen (V) i en melding torsdag.

Forslaget kommer i kjølvannet av Finansmarkedsmeldingen 2018, hvor departementet varslet at det ville vurdere en presisering av finansforetaksloven slik at usikkerhet rundt «enkeltstående tilfeller» ikke blir et utilsiktet hinder for at lånebasert folkefinansering får utbredelse i Norge.

Les mer: Går sammen om crowdfunding-forening: Vil luke ut useriøse aktører

Les også

Går sammen om crowdfunding-forening: Vil luke ut useriøse aktører

– Øverst på ønskelisten

Norsk Crowdfunding-forening har kjempet for denne endringen i en årrekke og gjennom utallige møter med Finanskomiteen i Stortinget og Finansdepartementet. Foreningens leder Geir Atle Bore, er fornøyd.

– Denne endringen har stått øverst på ønskelisten lenge, sier Bore til E24.

– Hvis vi ikke hadde fått denne endringen ville vekstvilkårene for crowdfunding i Norge ha vært betydelig verre, og du hadde risikert å ødelegge for denne typen låneplattformer i Norge, legger han til.

De 19 medlemmene i Norsk Crowdfunding-forening tilbyr ulike plattformer hvor folk flest kan være med å finansiere gode ideer og planer, gjennom å låne ut penger til bedrifter og privatpersoner.

Bore driver selv plattformen Fundingpartner, som blant annet har formidlet folkelån til et reiselivsselskap i Tromsø og et eiendomsselskap i Drammen. Blant de andre medlemmene er Monner, finske Around, Sparebank1s aktør Spleis og DNB-eide Startskudd.

Han sier at alle aktører han har snakket med har vært enige om at en presisering av lovverket vil være en klar forbedring.

– Nå håper jeg at forslaget går gjennom, sier han.

Dette er problemet

Lovverket som nå er foreslått endret ble utarbeidet lenge før crowdfunding ble et fenomen. Den sier at du bare kan låne ut penger i «enkeltstående tilfeller». Hvis du låner ut til flere, må du i utgangspunktet ha bankkonsesjon.

– Til nå har det vært et stort spørsmålstegn rundt grensen for hvor mye én enkelt investor kan investere i ulike bedrifter eller aktører gjennom crowdfunding, sier Bore.

– Spørsmålet er om det finnes en grense for hvor mange bedrifter du kan låne ut til uten bankkonsesjon, og det har ingen kunnet svare på, legger han til.

Foreningen mener at man ikke kan forvente at mannen i gata skal søke om bankkonsesjon for å låne ut penger til bedrifter eller personer gjennom crowdfunding.

– Denne loven ble aldri skrevet for å ødelegge for dagens crowdfunding-tjenester, sier Bore.

– Nå har Finansdepartementet tatt initiativ til å klargjøre denne grensen. Da blir det enklere for aktører som låner ut penger, og enklere for bedrifter og enkeltpersoner som låner pengene, sier han.

Misfornøyd med milliontak

Hvis forslaget går gjennom, blir det fritt fram å bruke noen tusenlapper her og der, så lenge du holder deg under én million kroner i årlige investeringer. Selv om folk flest trolig vil holde seg under det nivået, skulle foreningen gjerne ha tatt bort hele taket.

– Vi syns det er synd at det settes et tak på én million kroner per år. Dette taket finnes ikke når det gjelder aksjer, der kan du investere hundrevis av millioner i året om du vil. Vi i Norsk Crowdfunding-forening syns ikke det burde vært et sånt tak, sier han.

Etter hvert som markedet for folkefinansiering utvikler seg, ser bransjen for seg at folk kan ønske å plassere større beløper inn i bedrifter og prosjekter gjennom slike plattformer.

– Dette er i prinsippet en mini-obligasjon til bedrifter som ikke har den muligheten som større bedrifter har å låne i obligasjonsmarkedet. Én million er kanskje en ok grense nå, men det kan komme behov for høyere grense i fremtiden, sier Bore.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om