Lønnshopp for DNB-sjefen – tjente 13,7 millioner i 2020
DNB-sjefens samlede kompensasjon økte med nærmere fem millioner kroner i fjor, mens de tolv konserndirektørene til sammen tjente 84 millioner.
DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente til sammen 13,7 millioner kroner i 2020. Det er opp fra 8,82 millioner kroner i 2019, året da Braathen tok over sjefsjobben i september.
Det viser årsrapporten til DNB for 2020, som ble kunngjort torsdag.
Konsernledelsens kompensasjon består av lønn, bonuser og andre ytelser. Rapporten viser at 12 direktører tjente til sammen 84 millioner i 2020. Året før tjente 16 DNB-topper til sammen 99 millioner.
DNB vil trigge 130 grønne milliarder: Straffer «brun» eiendom med dyrere lån
DNB-sjefen tjente mest
Braathen hadde en fastlønn på 7,9 millioner i fjor, opp fra 7,67 millioner året før. På toppen kom fastlønnstillegg på 2,38 millioner og bonus på 3,19 millioner samt andre ytelser på 268.000.
DNB-sjefen var dermed den best betalte i ledelsen, til forskjell fra tidligere år i storbanken.
Ottar Ertzeid var den høyest betalte DNB-direktøren i en årrekke da han ledet DNB Markets. Han gikk over i stillingen som finansdirektør høsten 2019, da han overtok etter Kjerstin Braathen som ble konsernsjef.
Nå er han den nest best betalte med en samlet kompensasjon på 11,9 millioner kroner i 2020. Finansdirektøren tjente dermed 1,2 millioner mindre enn året før.
Alexander Opstad leder meglerhuset til DNB. Han tjente til sammen 11,2 millioner i fjor, opp fra 10,6 millioner i 2019. Opstad overtok sin nåværende jobb i september 2019.
DNB har ikke satt av mer til utlånstap siden finanskrisen
Preget av coronasituasjonen
DNB Markets jobber med å tilrettelegge for transaksjoner i kapitalmarkedet, som for eksempel ved børsnoteringer eller ved oppkjøp og sammenslåinger. Meglerhuset handler også med rentepapirer, valuta og råvarer.
I 2020 endte resultatet etter skatt på 1,8 milliarder kroner i meglerhuset, ned fra 2,2 milliarder i 2019.
Coronasituasjonen preget 2020. DNB satt til side nesten ti milliarder kroner til utlånstap gjennom fjoråret, det aller meste i området olje, gass og offshore.
Dermed ble overskuddet lavere. Årsresultatet endte på 19,8 milliarder kroner, en nedgang på 5,9 milliarder fra 2019.
