Smell for vekstaksjer etter nyttår: Beregner at 232 milliarder er blåst bort

Spesielt én gruppe aksjer har fått det tøft på Børsen i januar. – Det markedet frykter mer enn noe annet er at inflasjonen har gått for langt, sier forvalter.

VEKSTAKSJER RETT NED: Men aksjene med lavest prising på Oslo Børs er i pluss i januar, viser beregning.
Publisert:

Selskaper som Autostore, Adevinta og Akers grønne satsinger har stupt på Oslo Børs etter nyttår.

De er ikke alene. Såkalte vekstaksjer som er høyt verdsatt har nemlig falt kraftig, både på Oslo Børs og internasjonalt.

De dyreste aksjene er de som har fått mest bank på børsen, ifølge tall fra investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Les på E24+

Peter Hermanrud tror grønne aksjer kan kollapse i 2022

Hans beregninger viser følgende:

  • Gruppen av de høyest verdsatte norske aksjene har i år falt 19 prosent, tilsvarende 232 milliarder kroner.
  • Samtidig har de lavest verdsatte aksjene steget med to prosent, tilsvarende en oppgang på 46 milliarder kroner.

Beregningen tar utgangspunkt i forholdstallet pris/inntjening. Det viser markedsverdien i forhold til hva selskapet tjener, og forteller noe om hvor dyre aksjene er, og hvilke forventninger som er bakt inn i kursen.

– Det fleste mener at de er rammet av høyere renter eller utsikter til det. Det er definitivt mye fokus på økte renter, men når 30-åringen så vidt er opp i samme periode og tyske obligasjoner fortsatt har negativ yield, så kjøper jeg ikke den forklaringen, skriver Næss til E24.

Han sikter til renten på amerikanske statsobligasjoner med 30 års løpetid, samt minusrenten på tyske statsobligasjoner.

Rentenivået har steget etter at spesielt den amerikanske sentralbanken har varslet at den vil sette opp sine renter, delvis for å få bukt med høy prisvekst etter pandemien.

Investeringsdirektør Robert Næss.

Næss peker på psykologien i markedet.

– Men, dersom vi tar utgangspunkt i at «alle vet» de er for høyt priset, men ikke bryr seg fordi de skal bli enda dyrere, så har den forklaringen noe for seg.

– En liten oppgang i rentene kan medføre en bitte liten motvind og det kan få mange til å tro at det er slutt på den tiden de bare blir dyrere og dyrere, og dermed kaster de seg ut.

Peker på inflasjonsfrykt

– Det jeg tror vi ser nå, er frykten for at inflasjonen ikke kommer til å gå ned. Hvis ikke inflasjonen kommer ned i første halvår, så må sentralbankene begynne å stramme til ganske kraftig, sier porteføljeforvalter Tor Thorsen i Fondsfinans.

Han peker på at såkalte verdiaksjer gjorde det bedre enn vekstaksjer også i to perioder i fjor, først ved starten av året og så en periode på høsten.

Prisveksten på varer og tjenester, inflasjonen, har steget til syv prosent i USA, det høyeste på flere tiår.

Tor Thorsen, Ansvarlig Porteføljeforvalter, Fondsfinans

– Det markedet frykter mer enn noe annet er at inflasjonen har gått for langt, sier Thorsen.

At vi eventuelt vil få et høyere lønnsoppgjør på toppen av høye energipriser og alt annet som har drevet inflasjonen opp, og så mister sentralbanken litt kontroll og må stramme til skikkelig.

Han sier at moderate renteøkninger som sentralbanken allerede har varslet, omtrent en per kvartal i 2022, er noe «markedet kan svelge».

– Men hvis sentralbanken plutselig må sette opp renten med for eksempel en prosent, vil det drepe aksjemarkedet – spesielt vekstaksjer.

– Jeg tror det vi ser nå er at man ønsker å sikre seg litt, og derfor heller kjøper verdiaksjer enn vekstaksjer så man har litt beskyttelse mot at sentralbanken skal miste litt kontrollen på inflasjonen.

Beskyttelsen verdiaksjer gir mot stigende renter, er i utgangspunktet en «teoretisk eksersis», påpeker Thorsen. Han viser til at den fremtidige inntjeningen i vekstaksjer får en lavere verdi i analytikernes modeller når renten settes opp.

E24 er et datterselskap i Schibsted-konsernet, som er største eier i Adevinta. Enkelte av E24s journalister har aksjer i Schibsted, gjennom deltagelse i konsernets aksjespareprogram for ansatte. Noen av disse kan også ha aksjer i Adevinta, etter at selskapet ble skilt ut fra Schibsted i 2019.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om