Etterlyser mer likestilling i fond

Til tross for at likestilling er et viktig del av ESG-begrepet, viser en ny rapport at under 40 prosent av de bærekraftige fondene faktisk rapporterer på dette. – Debatten om kvinner i styrerommet blir en blindsone, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.

Det er ikke lett å finne aksjefond som aktivt tar hensyn til likestilling i sine investeringer. Det viser en rapport PwC har utarbeidet på oppdrag fra Care Norge og Finansforbundet.

– Vi frykter at debatten om kvinner i styrerommet blir en blindsone, noe man trekker opp, men som egentlig ikke er så vesentlig for driften til selskapet, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.

Den ferske rapporten tar for seg i hvor stor grad forvalterne ser på likestillingen i selskapene de investerer i, og særlig for fond som er merket som bærekraftige.

Hovedfunnene i rapporten er:

• Kun litt over halvparten av fondstilbyderne har integrert likestilling i selskapets retningslinjer for investeringer og stemmegivning.
• Under 40 prosent opplyser om hvordan fond presterer på likestilling.
• Ingen av kapitalforvalterne ekskluderer selskaper på grunn av manglende likestilling.
• Aktørene har ulik tilnærming når de vurderer likestilling i investeringsbeslutninger, og det er store variasjoner i bruk av retningslinjer og rammeverk.
• Kapitalforvaltningsselskapene har selv begrenset med rapportering om sine ambisjoner og prestasjoner på likestilling. Kun halvparten har integrert likestilling i årsrapporten om ansvarlige investeringer eller tilsvarende dokumenter.

Mangler måltall

Georgsen er overrasket over hvor mye arbeid som gjenstår for å kunne definere gode måltall og indikatorer for likestilling.

– Vi er kommet ganske langt på mange områder når det gjelder bærekraft, og kommet forbi de fine overskriftene for å måle hvordan bedriftene gjør det på klima. Men når man ser på de ESG-dataene som finnes, er det lite på likestilling.

Georgsen er opptatt av å se forbi bare det å måle antall kvinner i styrene.

Han mener man må se på likestilling og sosiale forhold i hele bedriften, inkludert leverandørkjeden. Og tror dette vil komme i full fart.

– Jeg tror vi fremover vil få økt oppmerksomhet rundt likestilling. Vi ser blant annet at pandemien har forsterket og synliggjort sosiale forskjeller, og i mange tilfeller satt likestillingen tilbake.

– Vi må stille krav

Kiran Aziz er leder for bærekraftige investeringer i KLP, som er en av landet største institusjonelle investorer.

– Det er fint at de setter dette på agendaen. Dette er en aktuell problemstilling for store kapitalforvaltere i dag, og noe vi i KLP tar opp i alle eiermøter.

Eiermøter er møtene KLP har med selskapene de investerer i.

– Dette er viktig av flere grunner. KLP er eid av norske kommuner og helseforetak, og likestilling er en av forventningene fra eierne våre. Vi vet hvor viktig likestilling er for Norge som nasjon.

Aziz innrømmer at bransjen har en vei å gå.

– Vi må jobbe mer målrettet og bidra positivt gjennom selskapene vi er investert i. Vi må stille krav, og bli flinkere til å kreve rapportering på dette fra selskapene, sier hun.

Likestilling og profitt

Georgsen og Aziz viser blant annet til en PWC-rapport fra 2019 som viser en sammenheng mellom selskapers prestasjon på likestilling og fremtidig vekst, profitt og muligheter.

– Vi tror at selskaper som er likestilte i alle ledd, og hvor for eksempel ledelsen er likestilte, har et bedre beslutningsgrunnlag. For øyeblikket gjør vi vurderinger av noen nye selskaper som har kommet inn i indeksen, hvor likestilling er et av emnene vi legger stor vekt på. Det er en sentral del av S’en i ESG, og en sosial utfordring for hele verden, sier Aziz.

– Vi vet at bedrifter som er gode på likestilling er mer lønnsomme over tid, og det er mulig vi som sparere og kunder går glipp av meravkastning nå, sier Georgsen.

– Vi må ha mer åpenhet om forhold i leverandørkjeden. Jeg tror kundene i økende grad forventer det, vi ønsker å vite hva som blir gjort for de kvinnene som produserer klærne vi går i.

– Hva mener du bør gjøres?

– Kapitalforvalterne må ha tydelig forventninger til selskapene de investerer i, til hvordan de skal utvikle seg fremover. Og det må kunne måles.

Georgsen tror det etter hvert vil komme strengere krav fra EU, slik vi har sett på klima- og miljøfeltet.

– EU jobber med å utvide definisjonen for hva som anser som bærekraftig økonomisk aktivitet i næringslivet. Dette er ofte omtalt som taksonomien, som nå vil ha en sosial dimensjon. Ingen blir overrasket om likestilling blir sentralt der, ikke minst når man ser på de store utfordringene man har i mange land. Vi tror de selskapene som ligger foran her kan dra en fordel av det.