60 % av dem som søker om forbrukslån gjør det for å dekke annen gjeld: Frykter gjelds-spiral for unge

60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld.

– Jeg er bekymret for de unge uten bolig som har lav inntekt og mye kreditt fra før, sier Joakim Blix Prestmo, analytiker i BN Bank.

– De vil aldri få lån hos oss. Men det er litt skremmende å se at de har fått lån i utgangspunktet.

Han opplyser at 60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld. Og unge mennesker med forbruksgjeld fra før er overrepresentert.

– En veldig stor del av søkermassen går i den kategorien, sier Prestmo til E24.

– En kunde kan ha ti ulike smålån, og da kan det fort bli 250.000 kroner til sammen, legger han til.

Forrige uke uttalte Bank2-gründer Jon Harald Nordbrekken at mange nordmenn har havnet i en gjeldsspiral. Prestmos bekymringer støtter dermed opp om Nordbrekkens.

Vil forby kreditkortbonus

Prestmo mener imidlertid at flesteparten som søker om refinansiering av forbrukslån, ønsker å samle mange smålån i ett større lån. Det er ikke like vanlig at kunder med store forbrukslån ber om refinansiering for betjene lånet gjennom et nytt lån.

– Basert på de kundene vi har snakket med, er det mange små kredittkortlån i kombinasjon med et eller to små forbrukslån som er det vanlige. Kilden er kjøp med kredittkort og avtaler som man inngår i butikker eller på nett, sier Prestmo.

Han mener bonusordninger på kredittkort burde forbys. Ordningene stimulerer til å bruke kredittkortene mer enn mange har godt av, ifølge Prestmo.

– Jeg synes det er pussig at rabattene er knyttet til kredittkortet – at store aktører forsøker å få kundene til å lånefinansiere kjøpene sine. Vi ønsker at våre kunder skal ha en sunn økonomi, og vi håper at de som bruker kredittkortene våre, gjør det med fornuft og ikke finansierer et konsum de ikke har råd til, sier analytikeren.

Paradoksalt høyt forbruk

De siste årene har det samlede forbrukslånet i Norge økt eksplosivt og var 83 milliarder kroner andre halvår 2016, ifølge Finanstilsynet.

Programleder Magne Gundersen i Luksusfellen på TV3 mener dette er et paradoks med tanke på at nordmenn i samme tidsrom har hatt god lønnsvekst, lav prisstigning, svært lave boligrenter og lav arbeidsledighet.

Vi har altså råd til å kjøpe mer – likevel tar vi opp stadig mer forbrukslån så vi kan kjøpe enda mer.

– Det burde egentlig ikke være sånn, sier Gundersen.

– Hva forteller det oss?

– Det fortelle oss kanskje at mye vil ha mer. Mange ønsker et forbruk som ligner på naboens. Men det er mange som ikke skjønner at når naboen drar til Karibia, har han kanskje spart i tre år, og når den andre naboen kjøper ny bil, har han kanskje arvet penger. Skal du holde tritt med begge naboene, sliter du, sier Gundersen, som også er forbrukerøkonom i SpareBank 1.

– Folk må i mye større grad se på egen økonomi og ha et forbruk som de vet at de kan leve med. Å låne penger til forbruk er det siste du burde gjøre, sier han.

Boligfinansiert forbruk

Gundersens inntrykk er at prosentandelen som ønsker refinansiering av gammel gjeld i BN Bank, altså 60 prosent, stemmer godt med markedet generelt.

Gundersen påpeker videre at det ikke hjelper å refinansiere lånene og samle dem i ett lån dersom det nye lånet ikke har bedre rente.

– Det er ingen forskjell på om du har ett stort lån til høy rente i stedet for tre små lån med høy rente. Folk bør heller finne grunnen til at de stadig har behov for mer kreditt, sier han.

Han påpeker også at mange finansierer forbruk gjennom boliglånet og den voldsomme prisveksten i boligmarkedet, noe som drar nordmenns pengebruk ytterligere opp.

– De aller fleste nordmenn har et fornuftig forhold til forbruk, men en god del har hatt et forbruk som er finansiert ved å låne penger. Man starter kanskje med kredittkortgjeld, og når det blir høyt, øker man boliglånet. Boliger er blitt mer verdt, og man har kunnet øke boliglånet til en lav rente, sier Gundersen.

De som derimot låner penger uten å kunne bruke boliglånet, risikerer å havne i den farlige gjeldsspiralen, mener forbrukerøkonomen.

– Jeg har møtt mange av dem. Det er en dødsspiral som er utrolig vanskelig å komme ut av.