Kraftige valutabevegelser etter jobbtall
Dollaren styrkes kraftig etter kanonsterk jobbrapport fra USA. Kronen får kjørt seg.
STORE BEVEGELSER: Det er store bevegelser i finansmarkedene fredag ettermiddag.
Det rører seg kraftig i finansmarkedene fredag ettermiddag, etter knallsterk jobbrapport fra USA.
Den amerikanske dollaren går langt sterkere, også mot den norske kronen.
** En dollar koster nå mer enn 8,67 kroner, over 15 øre mer enn før tallene ble publisert (se graf lenger ned i saken).
** En euro koster 1,0729 dollar (se graf lenger ned i saken). I forkant av nyheten kostet samme valuta 1,0880 dollar. I verdens største valutakryss er dette en enorm bevegelse.
** Også i rentemarkedet rører det seg: Renten på den tyske tiåringen er for eksempel opp hele 10 prosent.
– Reaksjonen mot kronen var veldig sterk, og kanskje litt overraskende. Men retningen er logisk, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets til E24.
Dollarstyrkelsen kommer nemlig som en konsekvens av at markedsaktørene nå i større grad åpner for at det som populært er blitt kalt «liftoff», den første rentehevingen siden finanskrisen, kan komme så tidlig som ved rentemøtet i desember.
– Sannsynligheten for en renteheving i desember har økt. Jeg er veldig usikker, men tror den kommer i desember, sier Syed.
SVEKKET KRONE: Slik klatret dollaren på bekostning av kronekursen.
Kraftig oppgang
Det ble skapt 271.000 nye jobber i USA i oktober, viser den offisielle arbeidsmarkedsrapporten, non-farm payrolls.
På forhånd var det ventet en jobbvekst på 182.000 i oktober, ifølge estimater innhentet av Dow Jones.
Den svake utviklingen i august og september ble hakket mindre nedslående, etter at månedene samlet sett ble revidert opp med 12.000 jobber.
Et annet stort lyspunkt i rapporten er at den gjennomsnittlige timelønnen steg hele 0,4 prosent i oktober.
Over året er timelønnsveksten på 2,5 prosent.
ENORM BEVEGELSE: Dollaren styrket seg kraftig også mot euro.
Spennende rentemøte
Da vi gikk inn i 2015, var det forventninger i markedet om at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), ville heve renten allerede før sommeren.
Så bli tidspunktet gang på gang utsatt.
Selv om markedet før dagens tall priset inn en renteheving i USA langt inn i neste år, har Yellen vært klar på at renteløftet kan komme så tidlig som i desember.
Shakeb Syed trekker frem to faktorer for hvorfor heller mot renteheving i desember:
** Under forrige rentemøte i Fed uttalte sentralbanksjefen eksplisitt at det kunne komme en renteheving i desember. Markedet jakter hele tiden etter hint og signaler i setninger og ordlyder, og svært sjelden uttaler en sentralbank utsiktene for at ting kan skje på konkrete møter.
** Fed utelot setningen om at usikkerheten internasjonalt, særlig i fremvoksende økonomier, kunne tynge utsiktene («Den globale økonomiske og finansielle utviklingen i det siste kan hindre økonomisk aktivitet noe, og trolig føre til ytterligere press på indlasjonen på kort sikt»).
