Massiv fiskedød skaper kaos i Chile – og prisbonanza på laks
En stor algeoppblomstring i Chile har ført til massiv fiskedød og demonstrasjoner. Den norske oppdrettsgiganten Marine Harvest er rammet, men prisbonanza på laks gjør at den chilenske virksomheten trolig er lønnsom innen kort tid.
Fiskeri- og laksenæringen i Chile er i røft vær om dagen.
For om lag halvannen måned siden annonserte chilenske myndigheter at over 25 millioner fisk hadde mistet livet, som følge av en algeoppblomstring.
Algeoppblomstringen er et vanlig og tilbakevendende fenomen i det sørlige Chile, men årets omfang skal være enestående.
Det har verdens største oppdrettsselskap, der John Fredriksen er største eier, fått merke:
– Chile utgjør syv til åtte prosent av slaktevolumet i år. Sånt sett er det ikke veldig viktig. Men det er jo en utfordrende situasjon fremover, sier Alf-Helge Aarskog, konsernsjef i Marine Harvest når E24 møter han i forbindelse med selskapets resultatfremleggelse i Oslo.
For om lag to måneder siden sendte oppdrettsgiganten ut en børsmelding, der det gikk frem at nesten tre millioner fisk var tapt for selskapet.
Slik påvirker oljeprisen prisen på laks
Uenighetene om hva som er årsaken til den massive algeoppblomstringen har ført til betydelige demonstrasjoner på øya Chiloe, der mye av landets lakseslakterier og foredlingsanlegg befinner seg.
Kaotiske tilstander
IntraFish (krever innlogging) beskrev i forrige uke de kaotiske tilstandene på den over 8.000 kvadratmeter stor øya, der over 140.000 mennesker bor eller er turister.
(Saken fortsetter under bildet.)
Demonstrantene, hovedsakelig kystfiskerne og deres familier, skal ha blokkert laksetransportene fra øya, veier skal ha vært avstengt og politiet skal ha brukt tåregass for å håndtere situasjonen.
Og nå har også demonstrasjonene spredt seg til hovedstaden Santiago, ifølge Reuters.
Lakseprodusenter løper store tap daglig på grunn av urolighetene. Ifølge Chiles nasjonale næringsorganisasjon for sjømat er over 20 anlegg som fremstiller sjømat «totalt paralysert».
(Saken fortsetter under bildet.)
Ifølge Financial Times (krever innlogging) sier analytikernes prognoser at lakseproduksjonen i Chile vil falle med mellom 20 og 25 prosent inneværende år, og deretter flate eller stige svakt i 2017.
Som en konsekvens er det estimert at landets oppdrettsnæring vil tape opptil én milliard dollar, tilsvarende mer enn åtte milliarder norske kroner.
Hva er årsaken til algeoppblomstringen?
Så langt har fiskerimyndighetene og forskerne vært tydelige på at oppdrettsnæringen ikke er skyld i algeoppblomstringen, og at hovedårsaken er el Niño, en oppfatning som også Marine Harvest støtter seg til.
Konsekvensen for kystfiskerne i landet er bortfall av hele næringsgrunnlaget. Fangsten av villfisk og skalldyr opphører, som i sin tur gjør at salget stuper.
(Saken fortsetter under bildet.)
Kystfiskerne beskylder oppdrettsnæringen for å forverre algeoppblomstringen ved å dumpe død laks i sjøen, spesielt etter at en separat algeoppblomstring tok knekken på anslagsvis 100.000 tonn med fisk, skriver Reuters.
Fredag ble det klart at et utvalg med forskere, satt ned av myndighetene, skal finne ut om dumping av tonnevis med død laks i Stillehavet har bidratt til de store vanskelighetene.
Marine Harvest: – Nødt til å gjøre tiltak
Da Marine Harvest la frem tall for første kvartal onsdag, ble det klart at selskapet har skrevet ned verdier for omtrent 16 millioner dollar i den chilenske virksomheten i andre kvartal.
– Det som skjer der nede er at vi må få denne butikken lønnsom. Da er vi nødt til å gjøre tiltak, sier Aarskog til E24.
Som en følge av utfordringene i Chile har Marine Harvest igangsatt en restruktureringsprosess for å kutte kostnader og bli mer konkurransedyktige.
Allerede har 500 ansatte måttet gå fra jobbene sine.
Samlet sett skal er tiltakene forventet å gi årlige innsparinger opp mot 80 millioner kroner, etter dagens valutakurs.
Prisbonanza gir lønnsom butikk
Ifølge analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea, er den chilenske oppdrettsnæringen langt fra å kjøre med «full throttle».
– Den chilenske katastrofen tørker opp markedet, sa den anerkjente sjømatanalytikeren til Financial Time forrige uke.
Analytikeren mener at produsentenes tilbakeholdenhet er positivt for Chile, både biologisk og markedsmessig – og er med på å underbygge et scenario med et stramt tilbudsbilde de neste to til tre årene.
– Næringen der borte er så svekket nå, at det kan se ut som om man ikke tar sats med en ny produksjonsbølge, sier Giskeødegård til E24.
Som alltid ellers i et marked, fører en reduksjon i tilbudet til en høyere pris, alt annet likt:
- Siden april har de chilenske lakseprisene steget med mer enn 50 prosent.
- Onsdag slapp SSB statistikk som viste at prisen på norsk fersk laks i uke 18 var 56,88 kroner, som er høyere enn på noe annet tidspunkt i 2015.
- Torsdag skrev Nordea i en kundeoppdatering at britisk laks i USA blir forsøkt solgt på nivåer over 90 kroner kiloen.
(Saken fortsetter under bildet.)
Før volumnedgangen utgjorde Chile 15 prosent av totalkvantumet til Marine Harvest, og Giskeødegård mener landet er viktig for selskapet ved at mye av vekstpotensialet ligger der.
Analytikerne som onsdag møtte opp på Marine Harvests resultatpresentasjon på Hotel Continental, fikk ikke bare servert velsmakende laks ved siden av mineralvannet og kaffen.
På resultatpresentasjonen sa også Ivan Vindheim, selskapets finansdirektør, at den chilenske virksomheten forventes å være lønnsom i andre halvår 2016.
Analytiker Giskeødegård deler optimismen.
– Chile er allerede et «turnaround-case». Selv med de kostnadene Marine Harvest har i Chile nå, vil de klare å dekke de inn med den høye lakseprisen, mener han.
Høyeste inntekter i første kvartal noensinne
– Det blir morsomme tider fremover
Fredriksen om Marine Harvest-salget: – Alltid greit å ha cash
Her kan du lese mer om
Flere artikler
Høyeste inntekter i første kvartal noensinne
Analytikere spår prishopp som følge av algedøden
Ser mer fisk i markedet – svinger igjen slaktekniven over lakseaksjene
Høye laksepriser ga rekordinntekter for Marine Harvest
Marine Harvest kutter årets slaktevolum med 20.000 tonn etter biologiske utfordringer