Ekspertgruppe vurderer aksjekjøp utenfor børs: Kan øke Oljefondets kostnader

En ekspertgruppe skal vurdere om Oljefondet bør få investere i fond og aksjer som ikke er børsnotert – noe som kan øke kostnadene, men også avkastningen.

NYTT UNIVERS: En ekspertgruppe skal vurdere kostnader, risiko og avkastning hvis Oljefondet får investere i oppkjøpsfond (private equity) og aksjeselskaper som ikke er børsnoterte. Gruppen ledes av Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole. Dette er fasaden på Norges Bank, som forvalter Oljefondet.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Til neste år kan Stortinget åpne et nytt univers for Oljefondet.

Det blir i så fall det første universet som åpnes siden fondet fikk lov til å investere i eiendom i 2011.

Størsteparten av fondet er investert i børsnoterte aksjer og obligasjoner.

Nå har regjeringen oppnevnt en ekspertgruppe for å finne ut om det er verdt å åpne døren for investeringer i unoterte aksjer.

Dette vil gjøre det mulig for Oljefondet å investere penger i «private equity»-fond (oppkjøpsfond) som kjøper opp ikke-børsnoterte selskaper, og potensielt bidrar til å bygge fremtidens Starbucks eller Google.

Slike investeringer er kompliserte, og ekspertene skal vurdere om det vil føre til at fondets kostnader øker. Ekspertene skal også vurdere om slike investeringer kan gi økt avkastning.

Les også

Kan bli skilsmisse i Norges Bank: Dette skjer med Oljefondet

Ekspertgruppen består av førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole og professor Per Strömberg ved Stockholm School of Economics.

Skal kartlegge risiko

«Ekspertgruppen skal kartlegge markedet for unoterte aksjeinvesteringer og vurdere forventet avkastning, risiko og kostnader ved slike investeringer», skriver regjeringen i en pressemelding.

En rekke globale investeringsfond investerer allerede i private equity, inkludert Abu Dhabis oljefond og Singapores statsfond, GIC.

LEDER OLJEFONDET: Yngve Slyngstad er sjef for Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Ifølge Reuters deltar slike statsfond i økende grad i private equity-markedet.

Oljefondet og Norges Bank har tidligere bedt om å få investere i unoterte aksjer og private equity, blant annet gjennom brev til Finansdepartementet i 2006 og 2010.

Les også

Oljefondet passerer 8.000 milliarder

Nektes å kjøpe infrastruktur

Stortinget vedtok i år å ikke åpne opp for at Oljefondet skal få investere direkte i infrastruktur som ikke er børsnotert, slik som kraftverk, motorveier, flyplasser og gassrør.

Les mer: Regjeringen vil ikke la Oljefondet kjøpe infrastruktur

Hvis fondet skal investere i unoterte selskaper er det naturlig å gjøre det gjennom private equity-fond. Slike investeringer krever nemlig betydelige ressurser og spesialisert kompetanse, ifølge stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet våren 2017.

Private equity-fond investerer i selskaper som ennå ikke er børsnotert, ofte på vegne av en gruppe investorer eller i partnerskap.

Les også

Oljefondets vinneraksje: Apple

Sa nei i 2011

Dette har vært vurdert før, og i 2011 sa Stortinget nei til å åpne for investeringer i unoterte selskaper og private equity-fond.

Det skjedde etter at Norges Bank og Oljefondets strategiråd hadde gitt sine råd, i tillegg til at professor Ludovic Phalippou ved Universitetet i Oxford hadde laget en rapport.

«Det ble blant annet pekt på at aktive eierfond har svært høye eksterne forvaltningskostnader og at investorer i slike fond i gjennomsnitt ikke har oppnådd meravkastning historisk, etter kostnader, sammenliknet med noterte investeringer», påpeker regjeringen i vårens stortingsmelding.

Størrelse er bra

Samtidig kan store investorer som Oljefondet kan likevel ha fortrinn innen unoterte aksjer, fordi fondet har kompetanse som kan hjelpe det å finne og få tilgang til de beste PE-fondene i verden.

Finanskomiteen på Stortinget støttet i sommer en ny vurdering av å åpne døren for private equity-fondene.

SKEPTISK: Finanskomité-medlem og partileder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Komiteen er enig i at en bør vurdere hvordan en kan utnytte særtrekkene ved Statens pensjonsfond utland til å opparbeide fortrinn innen slike investeringer», skriver komiteen i sin innstilling.

Les også

Så mye er Oljefondet egentlig verdt

Frykter korrupsjonsfare

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som sitter i finanskomiteen, er derimot bekymret for at fondet skal bevege seg inn i mer lukkede transaksjoner med usikker verdsetting og risiko for korrupsjon.

« Når potensialet for illojalitet overfor fondets eiere øker, bør det også legges opp til større kontroll, og kostnaden ved denne kontrollen og restrisikoen for uregelmessigheter må tas med i vurderingen», påpeker Vedum.

Også Ludovic Phalippou påpekte dette i sin 2011-rapport: «Statens pensjonsfond utland har retningslinjer for ansvarlige investeringer, og som investor i et private equity-fond har det lite makt til å unngå brudd på retningslinjene», skriver han.

På den andre siden kan også et så stort fond som Oljefondet ha kraftig påvirkning på holdningene i et private equity-fond, påpeker Phalippou.

Les også

Regjeringen vil ikke la Oljefondet kjøpe infrastruktur

Ber om bankens råd

Regjeringen har også bedt Norges Bank om å komme med råd og vurderinger av forventet avkastning og risiko fra investeringer utenfor børs.

Banken skal blant annet se på risikoen for omdømmetap ved slike investeringer.

«Det bør vurderes investeringsmuligheter både innen ulike fondskonstruksjoner, som såkorn-, venture- og oppkjøpsfond, og direkteinvesteringer med eller uten partnere», skrev regjeringen i et brev til Norges Bank i juni.

Oljefondet vil komme med en tilbakemelding til regjeringen innen 10. desember.

Regjeringen vil legge frem sine vurderinger i neste års stortingsmelding om Oljefondet, våren 2018.