Vekstbrems truer sentralbankenes planer: – Mulig ESB ikke rekker å heve

Veksten er i ferd med å bremse både i USA og Europa. Det kan sette en stopper for flere store sentralbankers planer om rentehevinger, sier Pimco-analytiker til E24.

NYE UTSIKTER: Veksten globalt ser ut til å bremse, og det kan også bremse planene om rentehevinger fra Federal Reserve i USA og Den europeiske sentralbanken, tror Pimco-analytiker Nicola Mai.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Nicola Mai vurderer de makroøkonomiske utsiktene i Europa for gigantfondet Pimco, kjent for sine omfattende investeringer i obligasjoner.

Den tidligere J.P. Morgan-økonomen er også ekspert på eurokrisen, og møter E24 i forbindelse med en rundtur i Europa som inkluderer et besøk hos norske kunder i Oslo.

Ifølge Mai er kundene mest opptatt av en mulig global vekstbrems og sentralbankenes planer om reversere de siste årenes ultrastimulerende pengepolitikk.

Mens USAs sentralbank har hevet renten en rekke ganger de siste årene, kan det ifølge Mai bli vanskelig for Den europeiske sentralbanken (ESB) å rekke å heve renten i denne konjunkturperioden.

Les også: (+) Den amerikanske rentekurven er negativ. Det er stort.

– Vi forskjøv nylig vårt anslag på renteøkningen fra sent 2019 til midten av 2020. Markedet priser inn den første hevingen i april 2020, sier Mai til E24.

Han tror ESB vil endre sine utsikter i mars, og si at de vil holde rentene i ro til våren 2020. I tillegg venter han at sentralbanken vil tilby mer likviditet til bankene i eurosonen i form av et nytt LTRO-program. Dette vil lette finansieringen som særlig italienske banker trenger, sier han.

– Men jeg tror ikke vi kan se bort fra det at de kanskje ikke rekker å heve renten i denne konjunkturfasen. Hvis Fed er ferdig eller nesten ferdig, global økonomi bremser, eurosonen bremser og inflasjonen ikke går noen steder, er det mulig at ESB aldri rekker å heve, sier Mai.

Les også

Verdens sentralbanker eier over 13 oljefond: – Helt klart en utfordring for finansmarkedene

Tror Fed avlyser hevinger

Den London-baserte renteanalytikeren mener at USAs sentralbank, Federal Reserve, trolig må droppe videre rentehevinger, etter flere år med renteoppgang og forsøk på å reversere den stimulerende politikken fra tiden etter finanskrisen for ti år siden.

– Fed har gjentatte ganger vist forsiktighet og tålmodighet, og tar hensyn til at den innstrammingen vi har hatt og nedsiderisikoen det gir, sier han.

Intervjuet med Pimco-analytikeren ble gjort før USAs sentralbank i slutten av januar avgjorde å holde renten på stedet hvil. Sentralbanksjef Jerome Powell signaliserte at argumentene for videre rentehevinger var noe svekket.

– Det er høy sannsynlighet for at Fed vil pause i mars også, vi ser veldig liten sjanse for en renteheving i mars. Etter det priser ikke markedet inn noen rentehevinger, sier Mai.

Utelukker ikke ny heving

– Hvis markedene forbedres, tror vi det er mulig at Fed kan heve igjen senere enn år, men da blir det neppe mer enn én heving. De hadde anslått tre hevinger i år, så renteutsiktene blir trolig nedjustert, sier Mai.

Les også

DNB Markets: Venter globalt tilbakeslag i 2021

Han tror likevel det skal mye til før USAs sentralbank på nytt setter i gang med et stimulanseprogram i form av kvantitative lettelser. Da må i så fall veksten bremse skikkelig opp.

Det er mulig at USAs vekst blir rundt null i første kvartal, men det vil i så fall skyldes faktorer som nedstengningen av det offentlige og sesongmessige svingninger, påpeker han.

– Hvis svakere vekst fører til svakere arbeidsmarked eller kjerneinflasjonen faller, så kan det føre til rentekutt. Men jeg tror ikke vi er der, sier Mai.

Svakere vekst i eurosonen

Pimco har spådd svakere europeisk vekst i år, på grunn av stagnasjon eller svak tilbakegang i Italia på grunn av politisk uro og strammere finanspolitikk, og på grunn av svakere global handel som påvirker land som Tyskland sterkt.

– Vi har vært under konsensus på den måten at vi har forventet vekst på 1,2 til 1,3 prosent i år, mens konsensus har ligget på 1,5 til 1,6 prosent. De siste tallene ser veldig svake ut, sier Mai.

Les også

Wall Street faller kraftig etter Fed-beslutning

Han peker på svake PMI-tall, og sier at det er høy risiko på nedsiden, selv om noen av de svake tallene skyldes faktorer som testing av bilutslipp i Tyskland etter dieselskandalen, protester i Frankrike og tørke i deler av Tyskland.

ESB mangler tørt krutt

Et sentralt spørsmål er hva Den europeiske sentralbanken skal gjøre hvis nedturen tiltar. Banken har allerede negative renter, og ennå har den ikke avsluttet stimulansen av økonomien.

– På det tidspunktet har du hovedsakelig to ting du kan gjøre. Det første er finanspolitikk. Det finnes land som kan bruke penger, som Tyskland og Nederland, men som vanligvis ikke er så villige til å bruke penger, sier Mai.

– Det er også de som ikke er like i stand til å bruke penger, som Italia, Spania og Frankrike. Disse landene kan også stimulere med finanspolitikken hvis det er et anker i sentralbanken som långiver i siste instans, sier han.

Les også: (+) Derfor fungerer ikke resesjonens røde varsellampe

– Har mer å gå på

Men dersom det skulle komme en ny resesjon i eurosonen, så kan ESB trolig starte opp igjen med pengetrykking for full maskin, hvis inflasjonen tillater det, sier Mai.

– Finnes det ingen grenser for pengetrykkingen?

– I teorien har ESB satt en grense for seg selv på opptil 33 prosent av rentepapirutstedelsen fra hver utsteder. Men det kan endres. Bank of Japan eier en stor andel av det japanske markedet for statsobligasjoner, så jeg tror ESB potensielt har en god del mer å gå på hvis den vil, sier Mai.

– Et stort eksperiment

Han er enig i at den stimulerende politikken fra sentralbankene i Japan, USA og eurosonen kan fremstå som et stort eksperiment.

– Det var snakk om hyperinflasjon eller høy inflasjon da programmene ble lansert, men det har vi ikke sett, sier Mai.

– Programmet har hovedsakelig virket. Ja, det er et eksperiment på den måten at det ikke har blitt gjort før. Men vi har ikke sett betydelige skadelige konsekvenser ennå, legger han til.

– Hvorfor ikke?

– Den viktigste risikoen når du tar i bruk så aggressiv pengepolitikk kan være at du mister tilliten i markedene og i valutaen, og så kommer inflasjonen ut av kontroll, sier Mai.

Les også: (+) Dette må du vite om «verdens viktigste rente»

Men dette skjer vanligvis når sentralbanker og regjeringer tar i bruk ekstrem politikk på samme tid, og når sentralbankens finansiering av finansielle underskudd ses på som noe permanent og som å trykke penger for å kjøpe varer og tjenester, slik at man reduserer pengeverdien.

– Det har du egentlig ikke sett nå, sier Mai.

– Hvis noe, så tror jeg risikoen er at det oppstår finansielle bobler. Når det gjelder inflasjon ser jeg ingen massiv risiko akkurat nå, legger han til.

Handler mer forsiktig

For Pimco er utsiktene til svak vekst et faresignal, og fondet handler derfor mer forsiktig og reduserer risikoen, ifølge renteanalytikeren.

– Vi handler på den forsiktige siden, vi tar ikke så bred kreditteksponering, vi er veldig selektive, sier han.

– Vi liker boligobligasjoner i USA, enkelte bankobligasjoner, spesielt i anglosaksiske land men også i andre land, vi tar eksponering i et utvalg valutaer i fremvoksende økonomier, og vi liker «curve steepeners» i USA, sier Mai.

Curve steepeners er en form for derivathandel som tillater investorer å spekulere i forskjellene i rente mellom rentepapirer med ulik løpetid.

– Det er mange handler hvor vi henter vår avkastning, men når det gjelder risiko generelt så syns vi ikke det er tiden til å ta mye systematisk risiko innen aksjer eller kreditt, sier Mai.

Her kan du lese mer om

  1. Rente
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Norges Bank risikerer å måtte snu igjen: – Ikke gitt at de hever i mars

  2. – Litt av en ensom ulv

  3. Storbank spår norsk rentebrems: – Få grunner til å stramme inn

  4. Annonsørinnhold

  5. Nordea om sentralbank-stimulans: Kan lede til nye anklager fra Trump

  6. Økonomer ser mindre sjanse for norsk rentehopp