Spenning før rentemøte i EU: – Det siste alle vil ha er en ny finanskrise

ESB blir første sentralbank i ilden etter bankkollapsene. På få timer er renteforventningene kraftig kuttet. Det kan bli førende for Norges Bank.

De siste dagenes bankkollapser i USA og milliardras i Credit Suisse treffer Europa med full styrke midt i innspurten til Den europeiske sentralbankens (ESB) rentemøte torsdag.

– Hvis situasjonen forverrer seg og kursen på flere banker fortsetter å falle, kan det gjøre vondt verre å heve renten i eurosonen for raskt, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.

Hun understreker at usikkerheten nå er stor, og at det er snakk om en hårfin balanse.

– Det siste alle vil ha er en ny finanskrise. Enn så lenge er ikke sannsynligheten for det så stor, men samtidig må sentralbankene unngå å trigge en større finansiell krise ved at bankene holder tilbake utlån.

Mens det for bare noen dager siden ikke hersket tvil om at (ESB) skulle øke renten med et halvt prosentpoeng til 3,0 prosent, heller markedet nå bare mot en kvartingkvarting0,25 prosentpoeng.

I så fall bremser ESB-sjef Christine Lagarde kampen for å få ned inflasjonen mot to prosent. I februar var inflasjonen i landene som bruker euro (eurosonen) overraskende høy på 8,5 prosent.

– Kan bli altfor mye

Midtgaard understreker at situasjonen er ekstremt usikker, men har selv landet på en mer forsiktig heving på et kvart prosentpoeng.

– Så uoversiktlig som situasjonen er nå, tenker vi at det kan bli å ta i altfor mye å bare kjøre på. Da er det mer hensiktsmessig å gå gradvis fram.

– Det vi har sett i dag, med et videre stort fall for europeiske bankaksjer er jo litt skremmende. Spørsmålet er om det er flere lik i skapene, som igjen kan forverre situasjonen. Hvis man ikke har tillit til banksystemet, da er løpet kjørt, sier hun.

Økonomen viser til risikoen for at investorer trekker ut pengene sine og blir redde for å investere i banker igjen, noe som kan føre til at bankene blir nødt til å stramme inn på utlån både til bedrifter, privatpersoner og bankene seg imellom.

– Den innstrammingen som ESB ønsker kan dermed være i ferd med å skje allerede, og få en enda mer kraftfull effekt, sier hun.

Svinger voldsomt

Bare i løpet av samtalen forteller Midtgaard at forventningen i rentemarkedet er nedjustert ytterligere, slik at sannsynligheten for en halv prosentpoengs heving nesten er halvert til rundt 15 prosent.

– Det peker nå klart mot 0,25 prosentpoeng, men det svinger mye nå, fortsetter økonomen i en rasende fart. Det er hektiske tider.

– Vi tror ESB vil trå mer varsomt fram for å få mer oversikt over situasjonen. Alt i alt er det fortsatt sterkt inflasjonspress, men som situasjonen er nå, er det for mye usikkerhet. Det er uten tvil utfordrende.

– Kan det ende med at de ikke hever renten i det hele tatt?

– Vi tror ikke det. Spørsmålet er mer om FedFedFederal Reserve, sentralbanken i USA vil heve eller ikke neste uke. Det ESB gjør vil være ganske førende for de andre sentralbankene, fordi de er først ute etter SVB-kollapsen.

Fed har sitt rentemøte onsdag neste uke, fulgt av Norges Bank dagen etterpå.

Norges Bank ser på hva ESB gjør

Midtgaard påpeker at Norges Bank ser på hva ESB gjør, og at det uten tvil også er krevende for den norske sentralbanken.

– Her i Norge sliter vi også med en veldig svak krone som bidrar til prispresset. Vi tror nok at Norges Bank også må trå mer varsomt, slik at rentetoppen blir lavere enn de fleste trodde for kort tid siden.

Hun venter likevel at det kommer en heving på et kvart prosentpoeng til 3,0 prosent neste torsdag. Det samme gjør sjefstrateg i SEB Norge, Erica Dalstø.

– Situasjonen gjør det ikke lettere for Norges Bank heller, men jeg tror at de vil heve som planlagt, begrunnet med at inflasjonstrykket er sterkere enn ventet og at aktiviteten i økonomien holder seg oppe, sier Dalstø.

Hun tror at den norske sentralbanken også vil være vagere med å si hva som skjer med renten videre.

– «Toxic» for kronen

Dalstø tror rentemøtet i ESB kan gi store markedsutslag, også for euroen, og ikke minst for kronekursen.

– Det som skjer nå er ikke positivt for den norske kronen. Det er et miljø som er «toxic» (giftig) for kronen med frykt og «risk-off sentiment»«risk-off sentiment»Situasjon der investorer ikke tør å ta risiko slik at det blir børsfall og flukt til sikrere investeringer, sier hun.

Onsdag svekket kronen seg markant mot både dollar og euro. Sett bort fra den første pandemivåren, har kronen aldri vært svakere mot euro.

Den svake kronen er i seg selv et problem fordi den bidrar til høyere prisvekst på varer fra utlandet, påpeker hun.

– Men med det sagt, så tror jeg Norges Bank skjønner at å heve renten enda mer aggressivt nå vil nok være forgjeves. Det er ikke det som driver kronekursen nå.