SAS med nye endringer i redningspakken: Sverige og Danmark tilbys økt rente

SAS fikk ikke nok støtte til forslag til redningsplan som ble lansert 30. juni. Etter at et nytt forslag ble lagt på bordet tidligere i august, sukres pillen nå ytterligere for den danske og svenske staten.

Erik Johansen / NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
  • Ine Brunborg
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Fredag varsler SAS markedet om nye endringer i den foreslåtte rekapitaliseringsplanen som skal redde selskapet fra konkurs.

Endringen som nå gjøres betyr i praksis at den svenske og danske staten tilbys enda bedre rentevilkår for å bidra med friske penger. I tillegg utsettes noe av tidsplanen for den videre prosessen (se faktaboks).

Både SAS og resten av den internasjonale luftfarten har vært i full krise etter utbruddet av coronapandemien. Reiserestriksjoner og fall i økonomien har ført til et kraftig fall i passasjerer og inntektene har stupt.

Mens Norwegian lanserte en kriseplan i våres som etter noen endringer ble godkjent på en ekstraordinær generalforsamling den 4. mai, kom SAS sin plan den 30. juni.

SAS sin plan fikk imidlertid ikke nok støtte hos viktige kreditorer og selskapet valgte derfor å avlyse planlagte kreditormøter i sommer. Selskapet håper nå at endringene i redningsplanen vil sikre nok støtte.

Redningsoperasjonene av SAS og Norwegian skiller seg også på et annet viktig punkt. Mens hverken den norske, svenske eller danske staten ville gi noen som helst garanti for at Norwegian skulle reddes, var budskapet om SAS et annet:

– Den danske stat vil gjøre det som er nødvendig for at SAS kommer seg gjennom krisen og fortsatt vil være operasjonell heretter, sa den danske finansministeren Nicolai Wammen i mars.

PS! Den norske stat deltar ikke med frisk kapital til hverken SAS eller Norwegian. Norge har stilt opp med lånegarantier under vilkår og betaler flyselskapene penger for å opprettholde et minimumstilbud av ruter.

Børsmelding fra SAS

Bakgrunn:

Les også

Sverige, Danmark og Wallenberg redder SAS: Sprøyter inn 12,5 mrd. i frisk kapital

Sukrer pillen – igjen

Utover våren og sommeren har SAS-ledelsen jobbet intenst med å stable på plass en redningsplan.

Den 10. juli ble det imidlertid klart at SAS ikke trodde de hadde nok støtte blant kreditorene sine og selskapet avlyste derfor de planlagte kreditormøtene der det skulle stemmes over redningsplanen.

Den 22. juli meldte selskapet at de ikke ville betale renter på hybridobligasjonen på 1,5 milliarder svenske kroner.

Den 7. august kom det en oppdatert plan på bordet. Denne planen inneholdt bedre vilkår for kreditorene i obligasjonen og hybridobligasjonen, blant annet ved at de får tildelt flere aksjer for gjelden de sletter.

Denne endringen mente Sydbanks analysesjef Jacob Pedersen vil «forverre aksjonærenes avkastning, SAS’ konkurransekraft og langsiktige overlevelsesmuligheter» ettersom renteutgiftene blir høyere.

Fredag justeres denne planen ytterligere:

  • SAS foreslår nå at rentenivået på den statlige hybridkapitalen i redningspakken skal økes med ytterligere 0,9 prosentpoeng. Dermed tilbys den svenske og danske staten enda bedre renter for å stille opp for SAS

Trenger flere kreditorer til å si ja

SAS påpeker i børsmeldingen at forslaget som nå ligger på bordet ikke bare anbefales av selskapet, men også kreditorenes eksterne komité (NHC), som ledes av Spiltan Fonder.

Ifølge fredagens har 53,25 prosent av kreditorene i hybridobligasjonen og 41,51 prosent av obligasjonseierne meldt til kreditorkomiteen at de støtter redningsforslaget. Dette er imidlertid ikke nok, for SAS trenger minst 67 prosent støtte i alle kreditorgruppene.

Planen støttes også av de tre største aksjonærene: Den svenske og danske staten, og Knut og Alice Wallenberg-stiftelsen (Wallenberg-familien, journ.anm.). Disse sitter i dag med totalt 35,6 prosent av aksjene i SAS.

Dette forutsetter imidlertid at kreditorene som sitter på de eksisterende obligasjonene og hybridobligasjonene går med på å konvertere dette til henholdsvis en hybridobligasjon og aksjer.

Kreditorene skal stemme over dette 2. september. Hvis de ikke går med på dette og redningsplanen feiler så advarer SAS om at de ikke vil «klare å løse likviditetsmangelen og den negative egenkapitalen».

Det vil ha en «betydelig negativ effekt» på selskapets finansielle stilling.

«Skulle SAS som følge av [dette, journ.anm.] bli tvunget til å begjære konkurs er det sannsynlig at [kreditorene, journ.anm.] ikke vil klare å sikre noe av kravene deres», advarer SAS.

I tillegg til å konvertere gjeld og hente inn ny gjeld fra staten skal SAS etter planen også gjennomføre en emisjon på fire milliarder kroner, pluss to milliarder i en emisjon fra Sverige og Danmark.

Ved fulltegning vil antallet SAS-aksjer øke med over syv milliarder etter rekapitaliseringen, og det vil utgjøre en utvanning på cirka 95 prosent, skriver selskapet.

Sverige og Danmark vil kunne ende opp med en eierandel på 18,5 prosent hver etter dette forslaget, skriver SAS. I dag eier Sverige 14,82 prosent og Danmark 14,24 prosent, ifølge selskapets nettsider.

Les også

SAS kansellerer møte: Tror ikke på grønt lys for redningsplan

Renten øker år for år

I redningspakken skal Sverige og Danmark etter planen stille opp med totalt seks milliarder svenske kroner fordelt over to hybridobligasjoner. Dette er en form for lån som vil bokføres som egenkapital i SAS-regnskapet.

Hybridobligasjonen vil ha en trappetrinnsrente – den stiger jo lengre tid lånet løper. Det betyr at SAS har stor interesse av å nedbetale lånet så raskt som mulig.

Det kan selskapet også gjøre når de vil.

I den opprinnelige redningsplanen skulle den ene hybridobligasjonen på fem milliarder ha en rente på Stibor (den svenske Nibor-renten) pluss et påslag på 2,5 prosentpoeng i starten. Deretter skulle den stige jevnt og trutt helt opp til 9,5 prosentpoeng etter åtte år.

Deretter ble dette i august-versjonen oppjustert til et påslag på 3,4 prosentpoeng i starten, med jevne oppjusteringer frem til 10,4 prosent etter åtte år.

Nå kan man altså legge på 0,9 prosent på toppen av dette igjen, slik at rentepåslaget øker til et bånd på mellom 4,3 til 11,3 prosentpoeng.

I den andre hybridobligasjonen økes påslagene fra et bånd på 3,5 til 10,5 i juni-versjonen, til 4,4 til 11,4 prosentpoeng i august-versjonen.

I dette nye tilbudet økes påslaget til et bånd på mellom 5,3 og 12,3 prosentpoeng.

Les også

SAS vil kvitte seg med 5.000 ansatte permanent: – En svart dag for skandinavisk luftfart

Her kan du lese mer om

  1. Kampen om luften
  2. Aksjelive
  3. sas
  4. Scandinavian Airlines (SAS)
  5. Luftfart
  6. Coronaviruset
  7. Flyselskaper
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Obligasjonseierne i SAS godkjenner redningsplan

  2. SAS utsetter rentebetalinger på milliardlån

  3. Sverige, Danmark og Wallenberg redder SAS: Sprøyter inn 12,5 mrd. i frisk kapital

  4. Annonsørinnhold

  5. EU godkjenner dansk og svensk SAS-støtte

  6. SAS-ledelsen vil ikke endre mer på redningsplanen: – Dette er ikke et forhandlingsutspill