– Boligmarkedet har tatt plass som den nye oljemotoren

Det ligger an til oppsving for norsk økonomi fra i år, ifølge nye prognoser fra Handelsbanken. Men «den nye oljemotoren» gjør at vi har beveget oss fra én sårbar situasjon til en annen, ifølge bankens seniorøkonom.

Som en rekke andre prognosemakere tror økonomene i Handelsbanken at norsk økonomi står foran et moderat oppsving i år.

Det skjer etter at oljenedturen svekket veksten i økonomien til det svakeste siden finanskrisen i fjor.

Men i den siste utgaven av bankens konjunkturrapport advarer de mot å tro at pilene automatisk vil peke rett opp når de negative effektene fra oljenedturen etter hvert avtar.

– Den nye oljemotoren

Oljeprisens fall traff økonomien gjennom at oljeinvesteringene ble redusert.

Svaret var støtdempere i form av rekordlave renter og økt offentlig pengebruk, som sammen med en svekket kronekurs var viktige årsaker til at oljekrisen ikke utløste en økonomisk krise.

De lave rentene har også bidratt til rask vekst i boligprisene, med påfølgende akselerasjon i boligbyggingen, med det resultatet at boliginvesteringene har passert oljeinvesteringene.

Veksten på ti prosent gjennom fjoråret sendte boliginvesteringene opp til 174 milliarder kroner (målt i 2014-priser), noe som ga en positiv impuls til økonomien.

– Fallet i oljeinvesteringene har klart bremset veksten i norsk økonomi. Men sterk vekst i offentlige utgifter og boliginvesteringer har trukket i motsatt retning, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i konjunkturrapporten.

Resultatet er at bolig ble en vekstmotor i økonomien gjennom de stigende boliginvesteringene, men de neste årene vil disse investeringene avta, ifølge rapporten.

– Gitt den sektorvise endringen i norsk økonomi, hvor boligmarkedet har tatt plass som den nye oljemotoren, er det naturlig å spørre om vi har beveget oss fra én sårbar situasjon til en annen. Det åpenbare svaret er «ja», skriver Hov.

Saken fortsetter under bildet.

Han viser til at husholdningene er «forgjeldet som aldri før», som innebærer sårbarhet for økte renter eller at inntekten forsvinner.

– Det er en kjensgjerning at vi har kommet opp på høye gjeldsnivåer for husholdningene, som gjør at de er mer sårbare enn før. Vi sier ikke at vi har noen boligboble nå, sier Hov til E24.

– Men like fullt, når husholdningene tar ut dette i form av økt boligkonsum og dermed en høyere gjeldsgrad er man per definisjon mer sårbare enn før, for økte renter og inntektsbortfall, fortsetter han.

Mindre fart i vekstmotorer

Økonomen sier det kraftige fallet i oljeinvesteringene ikke er over ennå, men det vil etter hvert flate ut og kanskje stige litt også.

– Men så advarer vi litt mot å tro at BNP-veksten automatisk skal oppover bare fordi dette negative draget forsvinner, sier Hov.

Ifølge Handelsbanken-økonomen ligger det an til en mer moderat vekst i oljepengebruken, etter at handlingsregelen ble nedjustert og fondet ikke vil vokse like mye lenger på grunn av lavere oljepriser.

– Den videre økningen i oljepengebruken komme til å være veldig moderat. Da forsvinner dette ekstra vekstbidraget som vi har fått fra finanspolitikken.

Men heller ikke det positive bidraget fra boligmarkedet vil bli like stort lenger, ifølge Handelsbanken.

– Nå venter hverken vi eller andre at den boligprisveksten vi har hatt nå kommet til å fortsette. Vi tror heller at vi kommer til å se en ganske klar avmatning i boligprisveksten i løpet av disse årene. Det betyr at også veksten i boligbyggingen kommer til å avta ganske kraftig, sier Hov.

Summert opp forsvinner altså etter hvert det negative draget fra oljeinvesteringene, men økonomien mister ekstrahjelpen fra både offentlig pengebruk og rentepolitikken via boligmarkedet.

– I utgangspunktet skulle vi tro at BNP-veksten fremover ble enda svakere, fordi vi ikke har disse forholdene som holder det like mye oppe som vi har sett det siste året, sier Hov.

Tror eksporten vil trekke opp

Men bildet av økonomien som tegnes er likevel litt lysere, fordi det går bedre i landene rundt Norge. Det skal forhåpentligvis gi et løft for eksportsektoren.

I prognosen går eksporten fra et kraftig fall på 6,7 prosent i fjor til en vekst på 1,3 prosent i år og videre til 2,6 prosent neste år.

– Men det er klart at da får vi en del risikofaktorer, fordi vi kan ikke ta den internasjonale oppgangen for gitt, sier Hov.

Han sier det er usikkerhet knyttet til både Trump i USA, britenes utmelding av EU og situasjonen i Europa.

Driverne i prognosen, der veksten i fastlandsøkonomien tar seg opp til 1,6 prosent fra 0,8 prosent, er mindre motvind fra oljeinvesteringene, eksportvekst fra fastlandet, høyere vekst i bedriftenes investeringer og at du og jeg legger igjen mer penger i butikkene.

Nordmenn vil generelt kunne regne med økte lønninger i år, også etter at prisveksten er regnet med, ifølge konjunkturrapporten.

Der anslås lønnsveksten til 2,4 prosent, som fratrukket en konsumprisvekst på 1,7 prosent gir en reallønnsvekst på 0,6 prosent.

Det er langt mer moderat enn hva som ofte var tilfellet i årene før oljenedturen, men likevel bedre enn reallønnsnedgangen på 1,9 prosent som rapporten beregner for fjoråret.