Staten kritisk til DNB-sjef Kjerstin Braathens lønn

Styret i DNB får en irettesettelse fra Nærings- og fiskeridepartementet rundt fastsettelsen av fastlønn og etterlønnsavtale for konsernsjef Kjerstin Braathen.

LEDERLØNN: DNBs toppsjef Kjerstin Braathen får høyere fastlønn enn sin forgjenger på grunn av lavere pensjonskostnader.

Terje Pedersen // NTB scanpix
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert:

Det kommer frem i referatet fra generalforsamlingen i banken som ble avholdt tirsdag.

Irettesettelsen kommer på bakgrunn av styrets redegjørelse om godtgjørelser i årsrapporten som ble offentliggjort i mars.

Styret skrev i redegjørelsen at det har kommet frem til at Braathen skal ha en samlet godtgjørelse på samme nivå som den tidligere toppsjefen.

«Departementet registrerer at styret i sin lederlønnserklæring har begrunnet avvik fra statens retningslinjer blant annet knyttet til pensjonsavtalen og sluttvederlagsavtalen for ny konsernsjef», heter det i orienteringen fra departementet som ble lest opp under møtet.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 34 prosent av aksjene i DNB.

Rune Bjerke hadde en samlet godtgjørelse på like i overkant av ni millioner kroner i fjor. Braathen på sin side hadde en godtgjørelse på 6,4 millioner kroner, hvor av hun i åtte av månedene i 2019 var finansdirektør i banken.

Les også

Kjerstin Braathen blir ny DNB-sjef

Høyere fastlønn og egen etterlønnsklausul

På bakgrunn av at Braathen skal ha en samlet godtgjørelse på samme nivå som Bjerke, ble man nødt til å legge den nye konsernsjefens fastlønn høyere enn hva Bjerke fikk.

Dette skyldes ifølge redegjørelsen at Braathens pensjonsrettigheter «gir betydelig lavere årlig opptjening sammenlignet med Rune Bjerkes pensjonsrettigheter».

I tillegg har styret laget en klausul i etterlønnsavtalen som gjør at Braathens lønn blir avkortet tilsvarende halvparten av den arbeidsinntekten som opptjenes i etterlønnsperioden. Dette begrunner styret med at man da gir et incentiv til å gå inn i et nytt ansettelsesforhold.

Dette er de to punktene Nærings- og fiskeridepartementet nå reagerer på.

«Ettersom tidligere konsernsjef hadde en betydelig høyere pensjonskostnad, har dette medført en vesentlig økning i fastlønnen for ny konsernsjef i forhold til tidligere konsernsjefs», heter det i orienteringen.

«Nærings- og fiskeridepartementet understreker derfor statens forventninger på lederlønnsområdet, herunder hensynet til moderasjon.»

Les også

Ottar Ertzeid tjente mest av DNB-toppene i 2019

Mener moderasjon er vesentlig

Statens retningslinjer for lønn og godtgjørelse til ledende ansatte legger til grunn nettopp moderasjon i lønnsnivået.

Dette omtaler departementet på denne måten i orienteringen til generalforsamlingen:

«Det er avgjørende at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere. Samtidig er moderasjon vesentlig for ikke å bidra til urimelige forskjeller i samfunnet eller svekke selskapets omdømme.»

Departementet understreker videre at godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men at den sett mot konkurrerende virksomheter ikke er lønnsledende. I tillegg er staten «opptatt av at styre ivaretar hensynet til moderasjon ved fastsettelse og justering av godtgjørelsen».

«Dette innebærer blant annet at godtgjørelsen ikke er høyere enn nødvendig for å beholde og tiltrekke seg ønsket kompetanse», heter det i orienteringen til møtet.

Her kan du lese mer om

  1. Kjerstin Braathen
  2. Nærings- og fiskeridepartementet
  3. DNB
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Han ledet Equinors USA-fiasko – og knuste bonustaket

  2. Den nye Equinor-sjefen vil tjene 16 millioner kroner i et normalår

  3. Angola-saken: Setter spørsmålstegn ved Equinors styre

  4. Annonsørinnhold

  5. – Forventer at Equinor gjør sitt ytterste for å unngå å komme i en lignende situasjon

  6. Equinor informerte ikke staten om beryktet partner