Telekom

Telenor legger nytt milliardbeløp på bordet i skattekrangelen i Bangladesh

Den årelange skatte- og avgiftskrangelen mellom Telenor-selskapet Grameenphone og myndighetene i Bangladesh fortsetter. Totalt har Telenor-systemet innbetalt depositum på 2,3 milliarder kroner i påvente av en avklaring i rettsvesenet.

Konsernsjef Sigve Brekke

Helge Mikalsen
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

I slutten av februar kom meldingen om at Grameenphone hadde besluttet å betale inn 10 milliarder taka (den gang 1,1 milliarder kroner) i depositum til telemyndighetene i Bangladesh.

Mandag melder Telenor at ytterligere 10 milliarder taka (rundt 1,2 milliarder kroner med dagens kurs) skal innbetales innen 31. mai.

Dette er som selskapet omtalte i sin kvartalsrapport. Der skriver Telenor at ankedomstolen i landet påla Grameenphone å utbetale 1,1 milliarder kroner innen 24. februar, noe selskapet fulgte opp. Den 24. februar påla domstolen selskapet å betale ytterligere 1,2 milliarder innen tre måneder.

Det er denne innbetalingen som nå skjer.

Dermed vil Grameenphone ha betalt inn totalt 20 milliarder taka, eller 2,3 milliarder kroner, til telemyndighetene i landet.

Hva som blir det endelige utfallet av konflikten mellom Telenor-konsernet og myndighetene er ikke klart. Telenor mener skattekravene fra telemyndighetene er «ubegrunnede».

Bangladesh er et av Telenors største markeder. Grameenphone har drøye 75 millioner kunder i landet, men konkurransen er tøff og de regulatoriske forholdene er også krevende. I fjor økte både omsetningen (fra 12,91 til 14,98 milliarder kroner) og de brutto driftsresultatene (fra 7,81 til 8,88 milliarder kroner) i Bangladesh, målt mot året før.

Telenor eier 55,8 prosent av Grameenphone, og både de og konkurrenten Robi er under myndighetens søkelys.

Børsmelding fra Telenor 18. mai
Les også

Bakgrunn: Telenor-selskap legger 1,1 milliard på bordet i skattekrangel

Utbytte- og importtrøbbel

I tillegg til at myndighetene har hatt søkelyset på skatte- og avgiftsinnbetalinger til Grameenphone og andre teleselskaper i landet har Telenor også hatt utfordringer med import av nettverksutstyr og utbetaling av utbytte.

På førstnevnte har det kommet noen lettelser.

Ankedomstolen har nemlig «instruert BTRC (telemyndighetene, journ.anm.) til å la Grameenphone drive virksomheten sin uten hindring», ifølge Telenors rapport for første kvartal.

Dermed har telemyndighetene «gradvis begynt å løfte de operasjonelle restriksjonene på import av nettverksutstyr og lignende», opplyser Telenor videre.

På utbyttefronten har sentralbanken i Bangladesh tidligere lagt ned forbud mot utbetaling av utbytte ut av landet.

Begrunnelsen har vært at Grameenphone skal «opprettholde tilstrekkelig likviditet til å kunne møte potensielle forpliktelser» fra skattekonflikten med telemyndighetene, ifølge årsrapporten for 2019.

I januar ble det kjent at Grameenphone halverte utbyttet for 2019 sammenlignet med året før. Telenor skulle med sin eierandel motta om lag 1,1 milliarder kroner, men det kunne de ikke få utbetalt grunnet pålegget fra sentralbanken.

Telenor opplyser at de 12. mars mottok 624 millioner kroner i utbytte for 2019 fra Grameenphone, noe som betyr at om lag 476 millioner kroner av 2019-utbyttet fortsatt sitter «låst» fast i Bangladesh.

Utbytte som sentralbanken fortsatt ikke vil la Telenor få utbetalt er knyttet til «contribution-in-kind»-aksjer i Grameenphone. Dette er aksjer som Telenor og to andre utenlandske aksjonærer i sin tid fikk tildelt som betaling for diverse tjenester. Telenor eier de fleste av disse aksjene i dag, som tilsvarer 2,9 prosent av aksjene i Grameenphone.

Ifølge Telenor krever sentralbanken dokumentasjon om aksjetildeling helt tilbake til 1998 før de eventuelt vil løfte på de siste utbyttebegrensningene.

Gransker virksomhet tilbake til 1997

Det hele startet med at telemyndighetene i Bangladesh (Bangladesh Telecommunication Regulatory Commission – BTRC) begynte en revisjon av mobilselskapenes virksomhet helt tilbake til 1997 og frem til 2014.

Myndighetene mener mobilselskapene, inkludert Grameenphone, har betalt for lite skatter og avgifter i perioden.

BTRC har etter revisjonen begynte kommet med en rekke store økonomiske krav mot Telenor-konsernet i tillegg til andre «regulatoriske begrensninger» som Telenor i en tidligere kvartalsrapport beskriver som tiltak som «har betydelig potensiell påvirkning på Grameenphones virksomhet».

Telenor har tidligere opplyst at de i april 2019 mottok et krav fra telemyndighetene tilsvarende 8,9 milliarder kroner, hvorav 6,5 milliarder utgjorde forsinkelsesrenter på kravet på 2,4 milliarder.

I den siste kvartalsrapporten er kronebeløpet satt til 10,2 milliarder, hvorav 7,4 milliarder er renter på kravet på 2,8 milliarder.

Telenor og Grameenphone mener kravene som stilles er «ubegrunnede».

I tillegg til dette sendte BTRC et krav på ytterligere 4,9 milliarder kroner (tidligere oppgitt til 4,4 milliarder kroner) på det Telenor mener er en avsluttet sak og saker som er under rettslig behandling.

Etter å ha forsøkt å finne en løsning med BTRC gikk Grameenphone til sak mot telemyndighetene i juni.

I november ble det kjent at Grameenphone var dømt til å betale rundt 2,2 milliarder kroner til telemyndighetene. Grameenphone ba da Høyesterett i Bangladesh om å få sette inn et depositum på 25 prosent (tilsvarende 600 millioner kroner) fordelt over en 12-måneders periode – uten at Grameenphone ville erkjenne skyld i saken.

Depositumsbeløpet er altså økt betraktelig fra det Grameenphone ønsket.

Her kan du lese mer om

  1. Telekom
  2. Telenor
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Telenors massive teknologiskift skyter fart: Inntektene vokser raskere enn «kobber-fallet»

  2. Mobilselskapet Ice resultat andre kvartal 2020

  3. På innsiden av Telenor: Slik styres et gigakonsern i krisetider

  4. Annonsørinnhold

  5. Verdiene til Kjell Inge Røkkes Aker halvert på tre måneder

  6. Millionunderskudd for Gjensidige Forsikring