KRUGMAN: - USA må beskyttes mot Europas masokisme

Nobelprisvinner frykter at USA vil måtte betale for Europas kraftige kutt i statsfinansene.

BEKYMRET: Økonomiprofessor Paul Krugman (innfelt) frykter at Europa lemper sine problemer over på resten av verden. I bakgrunnen ses spanske demonstranter som tirsdag denne uken raste mot lønnskutt.
  • Anna Sandvig Brander
Publisert:

- Er det noen som tenker på hvordan innsparingsmanien som feier inn over Europa påvirker resten av verden, USA inkludert?

Spørsmålet stilles av Paul Krugman, professor i økonomi ved Princeton og vinner av Nobelprisen i økonomi ("Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel"). I et nytt innlegg i sin blogg The Conscience of a Liberal onsdag advarer han mot følgene av de kraftige kuttene i de europeiske offentlige utgiftene.

- Dette er i ferd med å bli stygt, og USA bør tenke på hvordan man kan isolere seg fra Europas masokisme, slår Krugman fast.

Professoren viser til den såkalte Mundell-Fleming-modellen. Ifølge denne vil en strammere finanspolitikk i ett land under flytende valutaregimer virke sammentrekkende for verden sett under ett.

- Grunnen til dette er at finansielle sammentrekninger fører til lavere rentenivå, som fører til svakere valuta. Dette bedrer handelsbalansen av landet som strammer inn, og gjør dermed opp for deler av innstrammingen fra statens side. Samtidig lempes imidlertid mye av innsparingene over på resten av verden.

NHH-professor Rolf Jens Brunstad gir Krugman støtte i at flere av mekanismene i Mundell-Fleming-modellen kan være i sving nå, til tross for at muligheten for lavere rente i Europa allerede er svært liten.

Like fullt mener han at Krugmans innstilling kan være i overkant kritisk.

- I den grad Europa er hardere rammet enn andre er det rimelig at man prøver å laste noe av byrden over på resten av verden, sier Brunstad til E24.

Om det er tilfellet er imidlertid usikkert.

- USA sliter med mye av de samme gjeldsproblemene som Europa, med et budsjettunderskudd som er høyere enn det greske, og en gjeld på over 90 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Ser man på budsjettsituasjonen er USA og Storbritannia verre stilt enn PIIGS-landene utenom Hellas.

- Paranoid konklusjon

Likevel mener han Krugman velger feil "fiende" når han peker ut Europa som et område det er avgjørende at USA beskytter seg mot.

- Krugmans konklusjon fremstår som litt paranoid, og det høres ut som om han vil innføre handelshindringer overfor Europa. Men det USA virkelig trenger, i likhet med Europa, er en svakere valuta mot Kinas yuan.

USA og Europa, med unntak av Tyskland, har enorme handelsunderskudd overfor Kina og "de asiatiske tigrene".

- Disse landene sparer finansielt i vesten, i stedet for å bruke mer selv og dermed få i gang en investerings- og konsumdrevet vekst. Det er absurd at relativt fattige land velger å eksportere kapital til rikere land. I henhold til Hecksher-Ohlin-modellen burde det være omvendt.

Dette er en sentral kilde til en fundamental ustabilitet i verdensøkonomien som har vært viktig under opptakten til finanskrisen, sammen med uregulerte og uansvarlige banker, mener Brunstad.

- Det naturlige ville være at dollar og euro svekket seg mot disse valutaene, forklarer Brunstad.

"Vulgær-Keynesianisme"

Finanskrisen har blitt etterfulgt av "vulgær-Keynesianisme" i USA og Europa, som har ledet frem til den statsgjeldskrisen som nå preger markedet.

- Men bak dette ligger igjen det samme problemet: Ubalansene mellom land som har under- og overskudd på handelsbalansen.

Problemet blir imidlertid noe mindre for Europa, ettersom statsgjeldproblematikken har gitt svakere euro, og styrket konkurranseevne. Det samme kan ikke sies om USA.

- Det er litt perverst at dollaren styrker seg. Hvis verden var slik Mundell-Fleming-modellen antar burde det egentlig ikke skje. At dollaren likevel styrker seg skyldes at verden har behov for en reservevaluta, og en "trygg havn" å plassere midler i.

Like fullt bør Krugman heller vende blikket mot Asia fremfor å gå hardt ut mot Europa, mener NHH-professoren.

- Det er her USA bør se på dollarens styrke, ikke mot euro, slår Brunstad fast.

Les flere E24-nyheter

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. - Globale sparetiltak er et uetisk eksperiment på mennesker

  2. Nobelprisvinner Krugman: - Fortsatt ille i Europa

  3. Refser internasjonale stjerneøkonomer

  4. - Supertankere det tar tid å snu

  5. - Fleksibel yuan kan gi ny økonomisk ustabilitet