Kutter oljepengebruken etter krisen: Vil bruke 322,4 milliarder i 2022
Oljepengebruken skal ned fra det skyhøye nivået i kjølvannet av coronakrisen. Den avtroppende regjeringen foreslår en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner i 2022, ned 21 prosent fra i år.
Det kommer frem i en oppdatering fra Finansdepartementet tirsdag morgen.
Oljepengebruken på 322,4 milliarder kroner i 2022 er 84,4 milliarder kroner lavere enn det regjeringen legger opp til i år, men fortsatt høyt sammenlignet med historisk pengebruk. Målt i antall milliarder legger regjeringen opp til den tredje høyeste pengebruken noensinne.
Statsbudsjettet for 2022 presenteres klokken 10, men noen utvalgte nøkkeltall legges frem allerede klokken 8, inkludert regjeringens anslag for vekst og oljepengebruk.
Budsjettforslaget vil trolig bli endret en god del av den påtroppende regjeringen og Stortinget, men vil trolig legge en viss føring på nivået i pengebruken for neste år.
Pengebruken neste år tilsvarer 2,6 prosent av den antatte verdien på Oljefondet. Dette er lavere enn den selvpålagte handlingsregelen, som skal begrense regjeringens årlig bruk av oljepenger til under tre prosent av fondet over tid. Fjorårets og årets pengebruk lå på 3,6 prosent av fondets verdi, altså godt over dette taket.
«Budsjettet var klart strammere enn vi hadde anslått», skriver Kyrre Aamdal i DNB i en kommentar.
Regjeringen venter at økonomien på fastlandet (altså utenom olje og gass) vil få en vekst på 3,8 prosent neste år.
Se hvor mange Grandiosa du kunne ha fått for oljepengene som brukes i 2022
Over 400 milliarder i år
Bruken av oljepenger har steget i mange år, og nådde tidenes høyeste nivåer etter coronakrisen i 2020 og 2021. Tidligere i år anslo regjeringen en oljepengebruk på over 400 milliarder kroner i år.
Nå er oljepengebruken for inneværende år justert ytterligere opp fra mai, til 406,8 milliarder kroner. I 2020 var oljepengebruken 385,8 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
Neste år skal pengebruken altså ned igjen, men ikke helt ned på nivået før krisen, ifølge anslagene fra avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H).
Oljepengebruken i statsbudsjettet omtales formelt sett som «strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd». I perioder hvor bruken av oljepenger er høyere enn statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten, blir deler av underskuddet dekket med penger fra Oljefondet.
Venter vekst på 3,8 prosent i fastlandsøkonomien i 2022
Negativ budsjettimpuls
Den såkalte «budsjettimpulsen» fra pengebruken er på minus 2,6 prosent til neste år. Impulsen er et mål på forskjellen på hvor mye oljepengebruken stimulerer aktiviteten i økonomien fra år til år. Budsjettimpulsen var på 3,6 prosent i fjor, og er beregnet til 0,6 prosent i år.
«Selv om budsjettopplegget for 2022 isolert sett virker noe innstrammende, trekker de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 fortsatt opp aktiviteten i norsk økonomi i 2022», skriver regjeringen i en melding.
«Dessuten virker avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv veldig ekspansivt på økonomien. I tillegg gir den økte sparingen i husholdningene gjennom krisen nå utslag i høy etterspørsel etter varer og tjenester», skriver regjeringen.
Oljefondets verdi ved utgangen av første halvår var på 11.673 milliarder kroner, opp fra 10.914 milliarder ved nyttår.
(+) Hodepine i statsbudsjettet: Har jobber, mangler folk.
Vil ikke redusere taket
Oljefondets verdi har steget kraftig de siste årene, men kan også falle, erkjente finansminister Sanner i et intervju med E24 i august.
– Vi må belage oss på at vi vil kunne se større svingninger i fondet fremover, og da er det enda viktigere å være forsiktig med oljepengebruken, sa Sanner da.
Taket på den årlige oljepengebruken ble i 2017 senket fra fire prosent av Oljefondets verdi til tre prosent, men Sanner åpner ikke for å redusere taket ytterligere til to prosent, slik sentralbanksjef Øystein Olsen har foreslått.
– Jeg mener treprosentsbanen har tjent oss godt, men det er en viktig diskusjon, sa Sanner i august.
