Professor avviser drastisk boliglånhopp: Spår lav rente i lang tid

Bankene øker renten, fordi det er blitt dyrere for dem å hente inn penger - men NHH-professor tror ikke ditt boliglån vil øke mye med det første.

ØKER RENTEN: En rekke banker setter opp rentene blant annet fordi det er blitt dyrere å hente inn penger, men ekspertene tror ikke rentene vil stige raskt og mye. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo.

ØKER RENTEN: En rekke banker setter opp rentene blant annet fordi det er blitt dyrere å hente inn penger, men ekspertene tror ikke rentene vil stige raskt og mye. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

Pengene du låner i banken er ikke gratis.

Norske banker henter nemlig inn omtrent halvparten av pengene de låner ut gjennom kortsiktige lån i norske og internasjonale pengemarkeder. Kort sagt, bankene låner selv penger.

Jo større bankene er, jo mer penger henter de gjerne i utlandet.

Hvis rentene stiger ute, så blir det dyrere for bankene å hente penger – og den regningen havner etter hvert hos kundene.

Dette er noe av bakgrunnen for at både Nordea og DNB har hevet renten i høst.

Det samme har en rekke sparebanker, senest Sparebank 1 SR-Bank og Indre Sogn Sparebank mandag.

Les også

Investeringsdirektør: – Norske boliglånskunder får amerikansk renteregning

– Har nådd en bunn

Flere banker har varslet at rentene trolig har nådd bunnen for denne gang, og det synet støttes av fagfolk som følger bankene og boligmarkedet.

Annonsørinnhold

– Jeg tror vi har nådd en bunn, og er på vei veldig sakte oppover, sier professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole til E24.

Slik det ser ut nå tror ikke Grytten at utlånsrentene vil øke videre i denne omgang, men heller stige sakte over tid.

– Vi snakker om veldig små bevegelser over flere år, sier han.

DINE PENGER+: Hvor stort rentehopp tåler du? Stresstest din økonomi

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank tror også at de bankene som nå har økt sine renter, er ferdige i denne omgang.

Han tror vilkårene i markedet må endre seg for at bankene skal ønske å øke rentene videre.

– Da må vi ha helt ny informasjon, sier Ringholm til E24.

– Enten er vi på bunn, eller veldig nært bunn, sier han.

ØKER NOE: Renten bankene tar for å låne penger til hverandre på tre måneder og seks måneders sikt har økt den siste tiden, og nå øker en del banker sine utlånsrenter.

Foto: Oslo børs

Rentene stiger

Bankenes kostnader ved å hente penger i markedet avhenger av renten som bankene i Norge tar seg imellom (kalt Nibor), samt et risikopåslag basert på en vurdering av hvor trygg den enkelte banken er.

Hvis pengene i tillegg er hentet i utlandet, legges det også på en premie for å veksle dem om til norske kroner.

Les også

Sentralbanksjefen: – Like bekymret som før

Nibor-renten for finansiering i tre måneder ligger på rundt 1,1 prosent. Det er lavere enn nivået for ett år siden, men noe høyere enn tidligere i høst.

– Pengemarkedsrenten har ikke falt etter siste endring av styringsrenten i Norges Bank. Tvert om har den steget. Det tyder på at vi har lagt bak oss det historisk lave rentenivået vi har hatt det siste året, sier Jan Friestad, konserndirektør for privatmarkedet i SpareBank 1 SR-Bank.

SR-Bank økte mandag sin boliglånsrente med inntil 0,2 prosent, slik at bankens laveste rente er 2,15 prosent for førstehjemslån. DNBs beste rente for førstegangskjøpere er 2,05 prosent, og Nordea tilbyr 2,09 prosent.

Avstanden mellom styringsrenten og Nibor har økt i det siste, og Nibor er 0,6 prosentpoeng høyere enn styringsrenten, mens det normale er drøyt 0,3 prosentpoeng høyere, ifølge Danske Bank.

Dagens styringsrente er rekordlave 0,5 prosent.

En vedvarende stor avstand mellom styringsrenten og utlånsrentene kan bli en utfordring for sentralbanken, fordi det kan fjerne noe av effekten av rentesettingen.

STORE BANKER: Dette er markedsandelen til noen utvalgte norske banker (nedre akse), og forvaltningskapitalen deres som andel av fastlandsøkonomien (øvre akse).

Foto: Norges Bank

– Lave marginer

– Der pengemarkedsrenten var på sitt laveste i slutten av april var den på 0,95 prosent, og nå er den på 1,1 prosent. Det har åpenbart vært en økning, sier Pål Ringholm.

Noe av årsaken til økningen er en pengemarkedsreform i USA, som har ført til at mange investorer har tatt pengene sine ut av markedet. Det har ført til økt pengemarkedsrente både i USA og i Norge.

– Samtidig har økningen kommet på et tidspunkt der bankenes marginer på boliglån har vært lave, sier Ringholm.

Det er ikke urimelig at bankene forsøker å øke marginene sine noe, sier Ringholm. Han understreker at det er 125 banker i Norge, og at konkurransen om boligkundene fortsatt vil være hard.

– Det verste banksjefene kan tenke seg er å miste markedsandeler på boliglån, så konkurransen kommer til å fortsette, sier han.

DINE PENGER+: Her får du billigst boliglån

Les også

– Boligprisene lokker frem nye kjøpergrupper

Les også

Årsveksten i boligprisene i Oslo har for første gang bikket 20 prosent

Les også

Sentralbanksjefen: – Like bekymret som før

Annonsørinnhold