Så lite betyr valget av president for aksjemarkedet

Mitt Romney eller Barack Obama? Ett fett hvem som velges - aksjemarkedet er historisk sett upåvirket av «valget av verdens viktigste jobb».

HVEM LER SIST: USAs president Barack Obama (til høyre) og utfordrer Mitt Romney smiler og ler etter å ha møtt hverandre til debatt i oktober. Hvem som ler sist, blir avgjort i morgen.
Publisert:

Analytikere synser i hytt og gevær om hva utfallet av tirsdagens presidentvalg i USA vil bety for verdens finansmarkeder.

For eksempel skriver finansnettstedet Marketwatch i dag at utfallet kan gi jubel i enten aksje- eller obligasjonsmarkedet.

Førstnevnte skal, ifølge analytikere, stige på seier til Republikanernes kandidat, Mitt Romney. Obligasjonsmarkedet skal derimot være på sikker vei mot opptur dersom det blir seier og fire nye år i Det hvite hus til Barack Obama.

Men i virkeligheten betyr det altså ganske lite hvem som vinner - ifølge historiske data.

LES OGSÅ: Romney vs. Obama

Kerry-effekten

Den ene gangen man i nyere tid faktisk har kunnet måle - det som i alle andre tilfeller blir et spørsmål om hvis-dersom - utslaget som to ulike utfall av presidentvalget i USA har gitt, var i 2004.

På valgdagen dette året viste først valgdagsmålingen at Demokratenes kandidat John Kerry hadde vunnet med et valgskred.

Fire timer senere ble det klart at analysene av målingen var fullstendig feilslått - og det ble klart at George W. Bush var valgets vinner, noe opptellingen også bekreftet utover kvelden og natten den 2. november dette året.

MARGINAL EFFEKT: 15 poeng falt S&P 500-futures da John Kerry feilaktig ble utropt som vinner av presidentvalget i 2004. Aksen til venstre, og den stiplede linjen, måler sannsynligheten for at hhv. John Kerry og George W. Bush vant valget. Aksen til høyre og linjen i diagrammet viser aksjeindeksens utvikling.

15 basispoeng

Professor ved Universitetet i Pennsylvanias Wharton School of Business, Justin Wolfers, beskriver dette som «et drømmescenario for en samfunnsforsker» i et intervju med økonomibloggen Freakonomics tidligere i år.

Ved å måle markedsutviklingen på S&P 500 futures de fire timene USA trodde John Kerry hadde vunnet valget, mot de fire timene før - da George W. Bush fortsatt var president, og de fire timene etter, da det var bekreftet at Bush var gjenvalg, kan man se hva de to ulike presidentene faktisk betød, mener Wolfers.

Det er riktig nok en effekt. 15 basispoeng forskjell. Det betyr at indeksen falt 1,3 prosent, cirka, da Kerry var «president elect», og steg omtrent det samme da Bush vant.

- En marginal effekt, sier Wolfers selv (som sammen med økonomene Erik Snowberg og Eric Zitzewitz har utbrodert denne artikkelen over partifargenes effekt på økonomien).

LES OGSÅ: Målinger viser dødt løp mellom Romney og Obama

Ingen bull eller bear-trigger

Når det gjelder alle andre valg gjennom historien, kan ikke økonomene annet enn å analysere hvordan det faktisk gikk med markedet.

Mark Hulbert, økonomisk kommentator hos Marketwatch, har analysert en rekke historiske data for å komme nærmere svaret på dette spørsmålet.

Han tar for seg alle bull og bear-markeder siden år 1900. Av 35 bull-perioder som analysfirmaet Ned Davis Research har identifisert, startet ingen av dem i den måneden som det er valgt president i USA, slår Hulbert fast.

Kun én bull-periode endte i den måneden der valget fant sted, og som han skriver i dagens kommentar, kanskje bør man ikke legge for mye vekt på unntaket denne gang. Bullperioden fra desember 1914 endte i november 1916, og det var mens 1. verdenskrig raste og kun få måneder før USA gikk formelt inn i krigen på de alliertes side.

Ett argument mot å vurdere plasseringene dine i etterkant av morgendagens valgresultat, altså, ifølge Hulbert.

LES OGSÅ: I dag kommer tallene som kan avgjøre presidentvalget

Spiller presidenten en rolle?

Mange eksperter ser på sin side ikke kun på aksjemarkedet når de spår effekten av å velge den ene eller den andre. For det er da vel klart at «Commander in Chief» spiller en rolle for hvordan økonomien utvikler seg?

Kanskje ikke.

Ifølge analyser av de store konjunkturene i amerikansk økonomi, utført av National Bureau of Economic Research i USA, har landets økonomi gjennomlevd 33 resesjoner siden midten av 1800-tallet.

Kun én av disse startet samme måned som det ble valgt president, og det var i november 1948.

Likevel skråler analytikerne om Obama-effekten og Romney-effekten.

Og det gjør selvsagt også valgkamp-maskineriet til de to respektive leirene. For om presidenten ikke har den effekten og innflytelsen på økonomien som man gjerne vil ha det til - så spiller det selvsagt en rolle at velgerne tror at effekten er der.

LES OGSÅ: Wall Street hevner seg på Obama

Publisert:
Gå til e24.no