Oljefondet er med på utbygging i Vest-Sahara: – Grønnvasking av okkupasjon

Norges offisielle fraråding av investeringer i Vest-Sahara hindrer ikke Oljefondet i å være med på utbygging på okkupert land, så lenge det er fornybart. – Marokko bruker klimaagendaen til å legitimere okkupasjonen, sier støttegruppe.

  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

Til tross for FNs fordømmelse av Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, nyter landet internasjonal anerkjennelse for sin fornybarsatsing i forkant av klimatoppmøtet i slutten av måneden.

I en fersk rapport kaller den internasjonale organisasjon Western Sahara Resource Watch (WSRW) utbyggingen, som til dels skjer på okkupert land, for «grønnvasking av okkupasjonen».

Vårt eget Oljefond eier aksjer for milliarder av kroner i flere av selskapene som opererer i territoriet, til tross for Norges offisielle fraråding av investeringer der.

Marokkos vindkraftsatsing har økt kraftig de siste årene, med stadig nye vindparker, også i Vest-Sahara.

– Dette er klare brudd på folkeretten, og internasjonal anerkjennelse av Marokkos klimatiltak bidrar dermed til å legitimere okkupasjonen, sier Erik Hagen, leder for den norske Støttekomiteen for Vest-Sahara og styremedlem i WSRW, til E24.

Erik Hagen, leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara, reagerer på at Oljefondet eier aksjer for milliarder i selskaper som bygger ut på okkupert land.

Utplyndring

Selv om det er snakk om fornybar energi, bidrar utbyggingen til å plyndre ressursene i Vest-Sahara, mener Hagen. Han sikter da til et voldsomt forbruk av vann og øvrige ressurser, og at energien brukes til produksjon og eksport av konfliktmineraler.

Han viser også til at Marokko på denne måten gjør seg stadig mer avhengig av energiproduksjon fra det okkuperte territoriet.

– Dette er åpenbart med på å undergrave FNs fredsprosess, sier Hagen.

Globale fornybargiganter har inngått partneravtaler med selskaper eid av den marokkanske kongen i forbindelse med fornybarsatsingen, og det hentes arbeidere fra Marokko. Dermed øker også antallet okkupanter, til saharawiske protester.

Selskaper med fornybarprosjekter i Vest-Sahara og Oljefondets eierskap*:

  • General Electric (fondet har aksjer for 5,9 milliarder kroner)
  • Engie (fondet har aksjer for 7,7 milliarder)
  • Siemens Gamesa Renewable Energy (fondet har aksjer for 3,6 milliarder)
  • Siemens Energy (fondet har aksjer for 4,4 milliarder)
  • Enel SpA (fonden har aksjer for 21,5 milliarder)

*Tallene er fra Oljefondets oversikt ved årsskiftet

Manglende samtykke er sentralt

Oljefondet har konkrete regler som innebærer at enkelte investeringer utelukkes, blant annet knyttet til våpenproduksjon, miljøskade og barnearbeid.

Fondet har tidligere trukket seg ut av flere selskaper med virksomhet i Vest-Sahara under kriteriet «andre grove brudd på grunnleggende etiske normer», men det har da dreid seg om utvinning av ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler (fosfat).

Et sentralt argument har da vært manglende samtykke fra folket i Vest-Sahara, saharawiene.

Senest for en uke siden avgjorde også en EU-domstol at to handels- og fiskeriavtaler mellom EU og Marokko var rettsstridige, da de manglet samtykke fra saharawiene.

Men heller ikke i fornybarprosjektene der Oljefondet er blant eierne, har saharawienes røst blitt hørt, ifølge Hagen.

– Det folkerettslige er veldig tydelig. Dette er saharawienes territorium, og de har rett til å bestemme, presiserer han.

Bildet er fra en protest mot okkupasjonen i Spania tidligere i år.

Ønsker aktive grep fra Oljefondet

Støttegruppen ønsker at alle norske og internasjonale investorer, inkludert Oljefondet, legger press på de involverte selskapene i Vest-Sahara, men krever ikke nødvendigvis at selskapene utelukkes.

– Eksklusjon er ikke et mål i seg selv, ofte kan dialog være like bra. Det viktigste er at selskapene i Vest-Sahara trekker seg ut av territoriet. Det spiller ingen rolle hvilke instrumenter investorene bruker, men de kan ikke sitte stille.

– Dialogen må være tuftet på at samtykkeretten må aksepteres. Hvis ikke samtykke kan dokumenteres, må virksomheten avsluttes.

Hagen minner også om at Vest-Saharas folk lever under svært vanskelige humanitære forhold.

– Halve folket er kastet på flukt, mange har bodd i flyktningleir i over 40 år og ventet på en løsning fra FN. De okkuperte områdene er også hermetisk lukket, journalister har ingen adgang og de som bor der har ingen mulighet til å protestere mot forholdene.

FN-styrken i området har heller ikke mandat til å rapportere om menneskerettighetsbruddene som skjer.

FN, Norge og de fleste andre land i verden anerkjenner ikke Marokkos herredømme over Vest-Sahara. USAs avgåtte president Donald Trump snudde i spørsmålet rett før han gikk av, slik at USA nå støtter Marokko.

Etikkrådet: Ikke alvorlig nok når det er fornybart

Det er Etikkrådet som gir råd til Norges Bank om å utelukke selskaper fra Oljefondets portefølje i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.

Rådet har i tidligere anbefalinger om utelukkelse lagt vekt på manglende konsultasjon med folket i Vest-Sahara, saharawiene.

– Vårt syn er at det er mer alvorlig å fjerne ikke-fornybare ressurser som vil være tapt for alltid, mens bygging av infrastruktur til fornybarprosjekter, som for eksempel vindmøller, vil bli stående der, og vinden forsvinner jo ikke, sier Aslak Skancke i Etikkrådets sekretariat, til E24.

– Men det skjer jo fortsatt uten samtykke?

– Selv om fornybarvirksomheten også skjer uten samtykke fra folket, når det ikke opp til terskelen for å være alvorlig nok når det er snakk om fornybare ressurser, sier han.

Skancke forklarer at Oljefondet med eierskap i over 9.000 selskaper må trekke grensen et sted, og at det avgjørende i dette tilfellet er at virksomheten er fornybar. At det er i strid med folkeretten, er dermed ikke nok.

– Men det er ikke dermed gitt noe godkjentstempel for virksomheten i Vest-Sahara. Vi har ikke noe pågående vurdering av dette nå, men hvis det kommer ny informasjon, kan det endre saken, sier han, uten å ville spesifisere hva slags informasjon det i så fall må være.

Støttegruppen mener dette er å «bomme på ballen».

– Jeg ville selv følt det alvorlig om mine naboer installerte solcellepaneler på mitt tak, til sitt eget strømforbruk, uten å spørre meg om lov. Eller at min nabo brant ned huset mitt for å bygge vindmøller. At det er fornybart er revnende likegyldig, sier Hagen.

Han viser også til at EU-domstolen ikke skiller mellom fornybart og ikke-fornybart.

– Det er et paradoks at Norge investerer så tungt i selskaper som undergraver FNs prosess samtidig som vi sitter rundt Sikkerhetsrådets bord.

Flertallet av den opprinnelige Vest-Sahara-befolkningen, saharawiene, lever som flyktninger i Algerie.

Oljefondets svar

Oljefondets presseansvarlig Line Aaltvedt understreker at de ikke kommenterer enkeltselskaper i porteføljen.

– Men på generell basis kan jeg si at utgangspunktet vårt er at vi ønsker å være en eier og utøve aktivt eierskap. Vi stiller tydelige forventninger til selskapene fondet er investert i om hvordan de skal forholde seg til globale utfordringer i sin selskapsstyring, og vi har blant annet et eget forventningsdokument om menneskerettigheter, skriver hun på e-post.

Hun presiserer også at de har dialog med selskapene, men vil ikke svare på om de har tatt opp konflikten i Vest-Sahara. Hun viser også til Etikkrådets viktige rolle i denne sammenheng.

Storebrand har derimot valgt å trekke seg ut av både Siemens Gamesa og Enel SpA på grunn av fornybarvirksomheten i Vest-Sahara, med bakgrunn i okkupasjonen og medfølgende menneskerettighetsbrudd.

Norske DNV vedtok sent i fjor å fase ut alle vindmølleprosjekter i Vest-Sahara på bakgrunn av «den ensidige norske fraråding vedrørende Vest-Sahara», og vil ikke inngå nye kontrakter i territoriet.

E24 har ikke fått svar på henvendelser til de aktuelle selskapene i sakene.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Vest-Sahara
  2. Oljefondet
  3. General Electric
  4. Siemens Gamesa Renewable Energy
  5. Siemens
  6. Enel
  7. Siemens Gamesa

Flere artikler

  1. Telenor-Brekke møtte USAs klimatopp John Kerry: Håper USA tar ledende rolle

  2. Norges Bank holder kronekjøpene uendret på 1,7 milliarder

  3. Oljefondet utelukker Kina-selskaper: Bruker deler av pangolin

  4. Aker BP leverte milliardplan for Frosk-feltet: Har budskap til ny regjering

  5. Oljefondet fikk en avkastning på 31 milliarder kroner