Det grønne skiftet

Ser lyst på Slyngstad og Akers plan om gigantfond: – En veldig interessant måte å tenke på

Flere aktører innen bærekraftig finans er positive til at Aker og Yngve Slyngstad vil koble grønn industri og global finans. – Det er absolutt mulig å hevde seg som nordisk aktør internasjonalt, sier Storebrand-topp.

Andre aktører innen bærekraftig finans er spent på Akers grønne planer, etter at mangeårig oljefondssjef Yngve Slyngstad i forrige uke ble hyret som leder for Aker Asset Management.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det vakte oppsikt da Kjell Inge Røkkes Aker i forrige uke ansatte mangeårig oljefondssjef Yngve Slyngstad som sjef for selskapet Aker Asset Management.

De la også frem luftige planer om å sikre en forvaltningskapital på inntil 1.000 milliarder kroner. Tidligere har Aker snakket om ti milliarder.

Planen er ifølge Slyngstad å jakte penger fra store pensjonsfond eller statsfond, og koble pengene med Akers industrikompetanse.

Aker Asset Management skal blant annet satse på infrastruktur, private equity og investeringer i tidligfase (venture).

Konserndirektør Jan Erik Saugestad i Storebrand Kapitalforvaltning forvalter over 1.000 milliarder kroner, hvorav rundt ti prosent er investert i spesielt bærekraftige investeringer. Han ønsker Akers initiativ velkommen.

– Jeg visste jo ikke at det skulle skje, men det er spennende å få inn en ny aktør som setter grønne og alternative investeringer på kartet, sier Saugestad til E24.

– Vi mener det er store investeringsmuligheter i det grønne skiftet, og at jo mer kapital som flyttes over i nye løsninger, jo bedre, sier han.

Konserndirektør Jan Erik Saugestad i Storebrand Kapitalforvaltning.
Les også

Slyngstad får ny toppjobb i Aker: – Vil ha samtaler med de aller største fondene

– Absolutt mulig å hevde seg

– Aker Asset Management ønsker seg noen av verdens største pensjonsfond og statsfond som investorer. Tror du det er mulig å få det til?

– Vi i Storebrand har selv internasjonale, profesjonelle kunder. Det er absolutt mulig å hevde seg som nordisk aktør internasjonalt, sier Saugestad.

– Både Aker og NBIM (Oljefondet, red.anm.) har lyktes med det de har gjort tidligere. Det er spennende å ha store og klare ambisjoner. Og så har de jo selv uttrykt at dette vil ta tid, sier han.

Han beskriver markedet for grønne investeringer som «kjempestort». EU anslår at det kreves investeringer på rundt 335 milliarder euro bare innenfor EU for å finansiere transisjonen etter Green Deal.

– Samtidig har mye kapital forpliktet seg til nullutslipp, så pengene er der. Vi og andre kapitalforvaltere prøver nå å få satt kapitalen i arbeid på en god måte, gjennom investeringer blant annet i infrastruktur, private equity og aksjer, sier Saugestad.

Les også

Aker ansetter Yngve Slyngstad: – Det er perfekt match

– Tror det er kjempesmart

Akers planer om å koble finans og industri omfavnes også av Martin Norman. Han har jobbet mye med bærekraftig finans som aktivist i Greenpeace Norge, og jobber nå med aktivt eierskap i Australasian Centre for Corporate Responsibility.

– For å være helt ærlig: Jeg tror det er kjempesmart. Det er min umiddelbare reaksjon, sier Norman til E24.

– I virvaret av finansfolk som snakker om ESG og det grønne skiftet, så er det ofte lite målrettet. Her retter man pengene inn mot faktisk industrikunnskap. Det gjør ikke noe å få flere ingeniører nær finansbransjen, sier han.

Martin Norman jobber med aktivt eierskap i Australasian Centre for Corporate Responsibility, og jobbet tidligere for Greenpeace.

Han ser for seg at Aker Asset Management for eksempel kan satse på partnerskap om store, sammensatte industriprosjekter, for eksempel i Asia.

– Det kan for eksempel være energiøyer som det vi ser i Danmark, flytende vindparker eller ulike kombinasjoner av teknologier. Potensialet er stort, men det trengs muskler. Og Aker og Røkke har ikke vært redde for å ta sjanser hvis de ser potensial for en stor oppside, sier Norman.

Det mangler ikke på finansaktører som fremstiller seg selv som eksperter på grønn finans, men Norman tror koblingen mellom et sterkt industrimiljø og en anerkjent forvalter kan fungere.

– Slyngstad og Røkke må jo konkretisere planene sine, men hvis det er noen som kan få det til så er det de to der, sier han.

Les også

Aker Horizons vil etablere fornybarfond og hente nesten 10 mrd.

– Veldig interessant måte å tenke på

Også fagansvarlig for klima Lars Erik Mangset i KLP syns Akers idé om et partnerskap mellom industri og finans er spennende. KLP forvalter rundt 800 milliarder kroner, inkludert investeringer i over 7.000 selskaper, og er selv avhengig av industrielle partnere.

– Vi inngår alltid i partnerskap når vi skal investere i fornybar energi, for eksempel med aktører som Scatec og Norfund eller Climate Investor One. Vi er en finansiell investor, og har ikke kunnskap om prosjektene på bakken selv, sier Mangset til E24.

– Dette med partnerskap mellom finans og industri er en veldig interessant måte å tenke på, der jeg tenker det må skje mer, sier han.

Fagansvarlig for klima Lars Erik Mangset i KLP.
Les også

Slyngstad om Akers mål om gigantfond: – Et langskudd

Mangset trekker frem behovet for satsing på teknologier som flytende havvind, hydrogen og ammoniakk, som trengs i det grønne skiftet, men er dyre å utvikle.

– I tillegg er det nødvendig med rask skalering, slik at prisen går ned og at sannsynligheten for å nå Parisavtalen øker. For å hente inn de virkelig store pengene til denne type prosjekter passer institusjonelle investorer godt inn, så lenge risikoprofilen er akseptabel, sier han.

Les også

Blar opp 14 mrd. for havvind i Nederland: – Et fantastisk kjøp for fondet

– Gode prosjekter er en flaskehals

Mangset mener Mark Carneys Glasgow-allianse illustrerer bevegelsen blant globale investorer for tiden.

– Investorer med 130.000 milliarder dollar i verdier skal innrette kapitalen sin etter Parisavtalen, så det er et stort skrik etter grønne investeringer, sier han.

Men det at mange investorer leter etter grønne prosjekter samtidig, kan være med på å drive lønnsomheten ned.

– Det går mye penger inn i det grønne skiftet, men det er også med på å presse lønnsomheten. Gode prosjekter er blitt litt av en flaskehals, det merker også KLP, sier Mangset.

I år gikk for eksempel Oljefondet inn i havvind. Norges Bank og Yngve Slyngstad hadde da jobbet i mer enn ti år for å få lov til å investere i infrastruktur. Ifølge Oljefondets nåværende sjef Nicolai Tangen er det mange om beinet og vanskelig for fondet å finne gode fornybarprosjekter.

Blant annet satser oljeselskaper med velfylte lommebøker på havvind, som BP og TotalEnergies. Flere danske fond som var tidlig ute med havvind sier nå at de er på vei ut fordi lønnsomheten har falt.

Les også

Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet

– Presset ned

Saugestad er enig i at noen investeringer har blitt mindre lønnsomme.

– Nå har man kommet et godt stykke på å finne en forretningsmessig form rundt blant annet havvind og sol. Men etter hvert som forretningsmulighetene har modnet, så har også avkastningen blitt presset ned, sier han.

Han peker på at mye kapital forfølger havvind- og solprosjekter, hvor teknologien er moden og risikoen er velkjent.

– Men det er fortsatt mange områder hvor vi må få til en overgang, innen energi, industri, bygg og mobilitet, som for eksempel luftfart. Det krever godt samarbeid mellom investorer, selskaper og industri, og også myndigheter, sier Saugestad.

Les også

Ber oljebransjen bruke pengestrømmen på omstilling: – En gyllen mulighet

Tror statlig drahjelp trengs

Også Mangset tror det grønne skiftet vil kreve en god del statlig drahjelp og tilrettelegging.

– For å få store nok volumer til å drive den teknologiske utviklingen og få ned kostnadene, så er du også avhengig av at det finnes gode offentlige rammevilkår. Dette blir avgjørende for å sikre at finansbransjen og industrien tør å satse, sier han.

Mangset mener det trengs statlig risikoavlastning både i områder med høy politisk risiko i Asia og Afrika, men også i land som Norge, der risikoen er knyttet til utvikling av nye og så langt ulønnsomme teknologier.

I Norge bruker staten milliarder på grønn teknologi som CO₂-rensing gjennom Langskip-prosjektet, hvor Aker Carbon Capture er involvert, og havvindprosjektet Hywind Tampen hvor Aker Solutions (Kværner) er involvert.

Men det trengs også mye privat kapital, og mange investorer er i bevegelse.

KLP har selv lagt frem en plan for hvordan porteføljen skal tilpasses Parisavtalen. Nylig foreslo også et utvalg at Oljefondet bør få et langsiktig mål om nullutslipp i sin portefølje.

– Vi er forbi den tiden der det å putte litt mer penger i ESG-fond er nok til å nå Parismålene, sier Mangset.

Les også

KLP rigger seg for Parismålene, men beholder «skitne» aksjer: – Skal ikke være mulig å bare løpe fra noe

Les også

Yngve Slyngstad blir sjef for Akers investeringsvirksomhet

Les også

Blar opp 14 mrd. for havvind i Nederland: – Et fantastisk kjøp for fondet

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Yngve Slyngstad
  3. Kjell Inge Røkke
  4. Parisavtalen
  5. Oljefondet
  6. Fond
  7. KLP

Flere artikler

  1. Slyngstad får ny toppjobb i Aker: – Vil ha samtaler med de aller største fondene

  2. Tidligere oljefondssjef om Slyngstads nye rolle: – For Aker så er dette et skup

  3. Aker ansetter Yngve Slyngstad: – Det er perfekt match

  4. Yngve Slyngstad blir sjef for Akers investeringsvirksomhet

  5. Betalt innhold

    – Han var ikke i nærheten av ambisiøs