Kraftig hopp i rentemarkedet: Venter rentetopp på 3,75 prosent

Markedet ventet for kort tid siden at rentetoppen snart var nådd. Nå er forventningene endret. – Det er et lite varsku, sier sjeføkonom.

– Det har endret seg mye i løpet av kort tid, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Ifølge Hov innebærer dagens priser i rentemarkedet en forventning om at Norges Banks styringsrentestyringsrenteStyringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd. Styringsrenten er også viktig for renten du og jeg betaler, og er det viktigste verktøyet Norges Bank har for å påvirke økonomien. vil stige til en topp på 3,75 prosent i tredje kvartal.

Det er et betydelig hopp i løpet av kort tid.

I dette markedet avtaler aktørene fremtidige renter på ulike tidspunkt.

Dagens styringsrente er på 2,75 prosent, og markedet ventet inntil nylig en rentetopp på 3,25 prosent i sommer.

– Det er et lite varsku. Hvis dette skulle slå til vil mesteparten av det året her også preges av en jevn renteoppgang videre, fra nivåer som allerede begynner å virke mer innstrammende, sier Hov.

– Legger press på sentralbankene

Rykket i det norske rentemarkedet følger utviklingen internasjonalt. I USA har markedsrentene gjort et hopp, og det samme har skjedd i Europa.

Bak renteoppgangen ligger en serie med nøkkeltall som har vist sterkere økonomisk utvikling og høyere prisvekst enn ventet, både i Norge og andre land.

Sentralbankene har allerede satt opp rentene mye for å bekjempe prisveksten, men flere økonomer venter nå at kraftigere lut må til.

Sjefstrateg i SEB Norge, Erica Dalstø, sier at det har skjedd en «ganske stor reprising» i markedet. Hun peker på de overraskende høye pristallene i januar som den viktigste årsaken.

– Så har vi også fått tall etter det, som bekrefter at aktiviteten i norsk økonomi fortsatt holder seg bra oppe, samtidig som ledigheten er på historisk lave nivåer.

Norges Banks neste rentemøte er 23. mars. Det er ventet at styringsrenten blir satt opp fra 2,75 til 3 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil også legge frem nye prognoser for renteutviklingen.

Hov peker også på undersøkelser i euro-området, Storbritannia og USA som har vist sterkere takter i tjenestenæringene igjen.

– Uroen rundt dette er at det er nettopp de delene av den økonomiske aktiviteten som sentralbankene forsøker å bremse. Men når du heller ser tegn til ny akselerasjon i veksten i de sektorene, legger det mer press på sentralbankene.

Prisveksten er også fortsatt høy i flere land, blant annet i USA.

Her hjemme har tall over økonomisk vekst, boligpriser og inflasjon vært betydelig høyere enn det Norges Bank la til grunn da sentralbanken laget den siste renteprognosen i desember.

Hov mener at svak krone også kan bli en hodepine for Norges Bank.

Høyere renter skal i teorien dempe aktiviteten i økonomien og stagge prisoppgangen. I teorien skal også høyere rente gi sterkere krone, men i det siste har ikke dette skjedd, og kronen er uvanlig svak.

– Det er uheldig i en situasjon hvor vi har høy kjerneinflasjon, og man ideelt sett kanskje hadde ønsket litt sterkere krone for å dempe litt av de prisimpulsene vi får utenfra, sier Hov.

– Stikk i strid med narrativet

I fjor høst ventet mange økonomer, også i Handelsbanken, et økonomisk tilbakeslag – ikke minst i et Europa rammet av energikrise. Det har så langt ikke slått til.

– Et viktig forhold for eurosonen er at gassprisen er kraftig ned igjen. Man har unngått det som kunne blitt en dramatisk energisituasjon i eurosonen, sier Hov.

– Det er igjen en kombinasjon av at man har hatt flaks med en mildere vinter enn fryktet på forhånd. Velfylte gasslagre gjør at det som kunne blitt en umiddelbar energikrise er i hvert fall utsatt inntil videre, sier han.

– Alt som har kommet inn av nyheter, unntatt energiprisene, tilsier at renter skal opp. Egentlig stikk i strid med det narrativet man tegnet opp, med lavere vekst som Norges Bank og vi andre så for oss på nyåret, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

– Jeg var en av de som sa at dette så ganske mørkt ut, sier han.

Martinsen sier at den ventede vekstbremsen i økonomien tar lengre tid enn antatt.

– Mest sannsynlig fordi vi har undervurdert inntektsveksten. Så har nok energiprisene falt tilbake vesentlig raskere enn det vi trodde.

Høy prisvekst og store rentehopp spiser likevel av privatøkonomien. Men med høy sparing i bagasjen fra pandemien har husholdningene noe å tære på.

– Men det har en utløpsdato i en situasjon hvor realinntektene svekkes, sier Hov.

Handelsbanken-økonomene har gjort en teoretisk regneøvelse og funnet at husholdningene kan holde forbruket opp frem til høsten bare ved å tære på tidligere sparing.

– Men akkurat hvordan dette blir fremover, det er fortsatt svært usikkert.