Kronen ofte svakest i desember: Julehandel i Sverige kan bli dyrere jo lenger du venter

Vi er nå inne måneden som vanligvis byr på årets svakeste kronekurs, spesielt mot svenske kroner. I tynn valutahandel, og med handelskrig som bakteppe, skal det lite til for å utløse store svingninger.

Den norske kronen svekket seg til ny bunnrekord på 10,31 mot euro tidligere i høst, da investorene ble skremt av handelskrig og globale vekstbekymringer.

I ettertid har kronen kommet litt tilbake, men vi er nå inne i måneden som normalt betyr årets svakeste noteringer. Før året er omme kan vi se nye bunnivåer.

SEBs sjefstrateg Erica Dalstø Blomgren har sett på snittet ved utgangen av de siste fem årene, og konkluderer med at norske kroner har tapt mot alle de andre G10-valutaene.

Det mest robuste mønsteret ved årsslutt finner hun mot svenske kroner. Hvert av de siste åtte årene har nordmenn fått mindre for pengene i Sverige på denne tiden.

– Desember er historisk sett en veldig svak måned for den norske kronen, og utviklingen den siste tiden med risiko for at handelskrigen eskalerer, er heller ikke positivt for kronekursen, sier hun til E24.

Tynn handel gir større svingninger

Det er generelt mindre kronehandel i julen på grunn av ferie. I tillegg stopper Norges Bank sine kronekjøp på 700 millioner per dag i midten av desember.

Dermed skal det mindre til for å utløse store svingninger i kursen.

– Med tynnere likviditet mot slutten av året, kan negative nyheter trigge overdrevne reaksjoner i kronekursen, sier SEB-strategen.

Det er vanskelig å fastslå hvor sterkt sesongmønsteret er, fordi svekkelsen i den siste delen av året ofte har sammenfalt med negativ utvikling i økonomien generelt.

– Sesongmønster er kanskje litt overvurdert. Tilbake i tid har det ofte vært en makrotrigger i fjerde kvartal, så man skal være forsiktig med å si at det er en automatikk i sesongeffekten, sier Nordea Markets’ valutaanalytiker Joachim Bernhardsen til E24.

Han peker på børs- og oljeprisfall i fjorårets siste kvartal, dominerende frykt for boligprisfall året før, og store oljeprisfall i 2015 og 2014.

Med Norges oljevirksomhet er norske kroner også mer påvirket av oljeprisutviklingen enn det svenske kroner er.

Selvoppfyllende profetier

Økonomene snakker også om selvoppfyllende profetier. Det vil si at få vil kjøpe kroner når «alle» regner med at kronen skal svekkes.

– De siste tre månedene har jeg ikke hatt én kundesamtale uten at sesongmønsteret for kronen har kommer opp som tema, så det er stor oppmerksomhet rundt dette, sier Magne Østnor i DNB Markets.

Han mener likevel at man ikke alltid skal tro at kronen svekker seg, selv om det er vanskelig å bevise det motsatte.

Swedbank-økonom Kjetil Martinsen trekker også fram at utenlandske investorer kvier seg for å øke kroneeksponering mot slutten av året.

– Utenlandske kunder har de siste fem årene nettosolgt kroner de siste ukene av året. Dette kan selvsagt gjenta seg i år, sier han til E24.

– Selv om det kan gå litt «troll i ord» når alle forventer en svekkelse inn mot årsslutt, ser vi at det har vært liten appetitt for norske kroner gjennom høsten i år, også i perioden hvor både dårlige utfall av handelskrigen og Brexit så ut til å bli mindre sannsynlige, sier Martinsen.

Han tilføyer at investorer da har foretrukket å kjøpe svenske kroner til fordel for norske.

Mange av de store kronespekulantene flytter gjerne sine kjøp mellom norske og svenske kroner, for å unngå å skifte posisjon i hovedvalutaene, forteller DNBs Østnor.

– På generell basis ser vi at handel i norske og svenske kroner er en favoritt blant spekulantene i valutamarkedet, som typisk er store hedgefond, sier han.

Ny bunn mot euro?

Ingen av økonomene E24 har snakket med tror handelskrigen er over før nyttår, og alle understreker at risikosentimentet er avgjørende for kronekursen.

DNB Markets tror på ny bunnrekord på 10,40 mot euro, sannsynligvis i romjulen. Både SEB og Swedbank venter svekkelse til rundt 10,30. Men usikkerheten er stor.

Generelt pleier også kronekursen å styrke seg igjen i januar.

– Får vi en merkbar svekkelse inn mot årsslutt i kronen, kan det være lukrativt å gå imot denne bevegelsen. På den annen side, tror vi ikke på en merkbar styrking av kronen neste år, sier Swedbank-økonomen.

Han tror heller det motsatt vil skje, av strukturelle årsaker, som at utlendingenes direkteinvesteringer i Norge og øvrige råvareland faller.

– Kort sagt kan man si at utlendingene selger seg ut av Norge. Direkteinvesteringene har falt med 400 milliarder kroner siden 2014, sier han.

SEB tror riktignok på en styrking til 10,10 etter første kvartal, men stadig nye bunnivåer gjør også at handlingsspennet for kronen er stadig større.

– Skal vi se en stabilisering i kronekursen med gradvis styrking, så kreves det at vi ser enda tydeligere tegn på stabilisering i global vekst, koblet til at det ikke blir en dramatisk eskalering i handelskrigen, sier Blomgren Dalstø.

Venter svensk renteheving i desember

Svenske kroner har allerede styrket seg den siste tiden etter at Riksbanken varslet ny renteheving i desember.

Det er nå priset inn nær full sannsynlighet for at tiden med negative renter er over, med bred forventning om heving til 0,0 prosent fra minus 0,25 prosent på møtet 19. desember.

Samme dag holder også Norges Bank rentemøte, men her ventes det ingen endring i renten på 1,50 prosent. Sentralbanken har selv signalisert at rentetoppen er nådd.

Utsiktene for renten fremover blir desto viktigere. Hvis det oppgis høyere sannsynlighet for en renteheving neste år, kan det gi et kortvarig løft til kronen, tror Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

– Det ligger inne 40 prosent sannsynlighet for heving neste år, og da skal det ikke så mye til for at sannsynligheten endret til overvekt, sier Bernhardsen.

Nordea Markets mener Norges Bank fortsatt har god mulighet til å heve renten, fordi det er god fart i norsk økonomi og kronen er svak.

– Får vi en renteøkning fra Norges Bank neste år, så er vi på pallen over aktørene med høyest rente, og da kan kroen styrke seg, tilføyer han.