Snart kommer rentedommen: Kan denne grafen redde boliglånet ditt fra rentehopp?

Pengene du låner av banken, har de med stor sannsynlighet skaffet seg i utlandet. Nibor er tallet som bestemmer hva det kostet dem. Slik kan «prisen på penger» påvirke boliglånet ditt. 

Olsen
  • Magnus Newth
Publisert:

Torsdag 20. september hevet sentralbanksjef Øystein Olsen den norske styringsrenten for første gang siden 2011. Det er spådd flere rentehevinger i årene som kommer. For nordmenn er Norges Banks styringsrente knyttet opp mot den renten vi kanskje har tettest forhold til, nemlig boliglånsrenten.

I flere år har vi nytt godt av lav styringsrente, og dermed lav boliglånsrente. Men hva skjer med boliglånsrenten når Olsen, sannsynligvis, melder om rentehopp på torsdag? Får du i dagene som kommer brev i posten av banken din om at renten på boliglånet ditt er satt opp?

Kanskje. Men det er ikke helt sikkert. For det er ikke bare Norges Banks styringsrente som bestemmer hvor mye bankene kan, eller vil, kreve av kundene sine i renter. De må også forholde seg til «prisen på penger».

Sentralt tall

Hver dag sender seks banker (se oversikt over bankene i bunnen av saken) inn tall til Oslo Børs. Børsen kutter det høyeste og det laveste, og regner ut gjennomsnittet. Så, hver dag klokken 12.00, presenterer de resultatet.

Dette er Nibor, Norwegian InterBank Offered Rate, også omtalt som «innlånsrente» eller «pengemarkedsrente», og er et meget sentralt tall for norsk økonomi.

Grunnlaget for Nibor er de seks såkalte panelbankenes anslag på hva slags renter de ville tatt, dersom de skulle gitt et usikret lån til en annen etablert bank over gitte løpetider. Tre måneder er den mest brukte varianten.

Anslagene er ikke å regne som bindende tilbud, heter det i reglene. Men det er kanskje ikke noen aktuell problemstilling ettersom den formen for handel Nibor skal måle, faktisk ikke foregår i noe særlig omfang.

Mer om det senere.

Les på E24+

EBITDA-hva for noe...?

– Helt enkelt er Nibor prisen på penger. Det er renten bankene må betale når de trenger kapital på kort sikt. Det er mange faktorer som påvirker den, men i hovedsak dreier det seg om tilbud og etterspørsel i de utenlandske valutamarkedene, som er der norske banker henter penger, sier kredittanalytiker Pål Ringholm i Sparebank1 Markets til E24.

Nibors direkte påvirkning på den jevne nordmanns liv er mindre enn andre internasjonale -ibor-motstykker. I Danmark knyttes boliglån, for eksempel, til Cibor (C’en står for Copenhagen), og leser du den lille skriften på kontrakten for et amerikansk kredittkort, er det stor sjanse for at rentene dine er bundet til Libor.

Dette er altså London InterBank Offered Rate, storebroren til Nibor. London-varianten er av og til omtalt som verdens viktigste tall, ettersom den fungerer internasjonalt som benchmark for transaksjoner på til sammen 350.000 milliarder dollar.

Det er ventet at sentralbanksjef Øystein Olsen hever styringsrenten under neste rentemøte torsdag 20. september. Det blir i så fall første gang siden 2011.

Påvirker marginene

Nibor er i den sammenheng for en lilleputt å regne, men er likevel referanserente i store finansielle avtaler, som for eksempel i obligasjonsmarkedet.

Norske privatlån knyttes ikke direkte til vår -ibor, slik man gjør i Danmark, for eksempel ved å sette rente til Cibor+2 prosent i et tenkt eksempel.

Men når norske bankers utlånsvirksomhet i stor grad henter pengene utenlands, er det naturligvis en sammenheng mellom hva de betaler for pengene, og hva du gjør.

Et eksempel kom høsten 2016, da Nordea ble første bank ut til å heve boliglånsrentene sine med 0,2 prosent, tett etterfulgt av resten av markedet.

– Utviklingen i pengemarkedet styrer vår prissetting, og den siste tiden har prisen på penger steget, sa John Sætre, leder av bankvirksomheten i Nordea, den gang.

Så du denne? Hva om økonomien og markedene er enda bedre enn de ser ut som?

Styringsrenten var uendret, men Nibor hadde steget og på Nibor tre måneder lå renten på 1,17 prosent ved utgangen av det året. Da Nibor sank til et rekordlavt nivå året etter, sto boliglånsrenten stille på det noe høyere nivået fra året før.

Nibor er med andre ord ikke den avgjørende faktoren, men går inn i et komplisert bilde.

– Det som er så fantastisk med Norge er at vi har over hundre banker, og de aller fleste av dem har veldig lyst til å gi deg boliglån. Det er veldig bra i et konkurranseperspektiv. Bankenes marginer øker når Nibor faller, og da kan det bli aktuelt å senke utlånsrentene, men det er altså ikke gitt. Hva de andre bankene gjør spiller for eksempel også en rolle, sier Ringholm i Sparebank1 Markets.

Per Erik Stokstad er sjef i det Finans Norge-eide selskapet Norske Finansielle Referanser som administrerer Nibor.

Hva måler det egentlig?

– Nibor er den beste målestokken vi har på rentenivået i internbank-markedet, sier Per Erik Stokstad, daglig leder i Norske Finansielle Referanser, det Finans Norge-eide selskapet som har offentlig godkjenning til å administrere Nibor.

Men:

– Det er en generell utfordring med alle de enkelte -iborene man har over hele verden. Aktiviteten i det usikrede interbank-markedet har blitt veldig liten, i hvert fall når vi ser på løpetider som er særlig mye lenger enn dager og uker, sier Stokstad.

Omfordelingen av likviditet mellom norske banker skjer i stor grad i utenlandske markeder.

– Nibor har en annen konstruksjon enn de vanligste der ute. De seks panelbankene ser på hva som er rentenivået i de aktuelle utenlandske markedene. Så korrigerer de det for forskjellen de observerer på norske kroner med øyeblikkelig levering, og med levering på det tidspunktet som man er ute etter løpetiden fra. Forskjellen gir deg en tilleggsavkastning i forhold til renten du forholder deg til i det utenlandske markedet.

Nibor er et forsøk på å måle markedets faktiske rente, i motsetning til Norges Banks administrative rente.

– I praksis konstruerer vi dermed Nibor som en valutaswap-rente, oppsummerer Stokstad.

Forvirret? Derfor er makroøkonomi så vanskelig

Skandalerammet

Ibor-systemene var i begynnelsen basert på en forståelse mellom bankene, og tilbake på 80-tallet kastet bankene ut hvert sitt, som ble samlet opp og regnet ut av Reuters. Systemene ble gradvis mer formalisert, med Libor som den dominerende.

Dagens norske system kom til da norske banker i 2008 kom frem til at den britiske varianten ikke var noe godt anker, ifølge Stokstad. Det som den gang het Finansnæringens Hovedorganisasjon ble bedt om å formalisere regelverket, og fikk samtidig eierskap til Nibor.

Før reformarbeidet var over hadde Libor blitt trukket gjennom sølen i en av de større finansskandalene i nyere tid.

Ettersom Libor ikke var basert på faktiske transaksjoner, men heller bankenes egne vurderinger, var det sårbart for manipulasjon. Med summene på spill (350.000 milliarder dollar), fikk selv små dytt store utslag.

Deutsche Bank var en av bankene som var innblandet i Libor-skandelen i 2015.

Fra etterforskningen som fulgte ble det publisert kommunikasjon mellom finansfolkene i London, der de tilbød hverandre alt fra sushi til sex og champagne for å gjøre sitt for å sende Libor i den ene eller andre retningen.

London ble sentrum for skandalen, men den rammet over hele verden. Flere av de store bankene endte med å betale milliarder av dollar i bøter.

Les også: Derfor blir du forvirret av boligtallene

Gjennomsiktig og tydelige rammer

Også i Norge ble lupen satt på Nibor, etter at utenlandske banker hadde klaget på det de mistenkte var manipulasjon. Her konkluderte Finanstilsynet med at det ikke fantes bevis for at noe slikt hadde skjedd, men at det ikke kunne utelukkes heller.

– Spørsmålet ble veldig aktuelt: Burde det vært et offentlig regelverk i Norge? Svaret på det var selvfølgelig ja, sier Stokstad.

På den ene siden ble systemet mer gjennomsiktig. Panelbankenes rentebidrag ble publisert sammen med historisk renteinformasjon og annet. Det ble nedsatt en kontrollkomité, og Oslo Børs fikk ansvaret for å foreta den daglige utregningen.

På den andre siden fikk panelbankene strengere og tydeligere retningslinjer og pålegg å forholde seg til når de skulle sette Nibor.

– Nibor er referanserente for mange, store transaksjoner. Det er viktig at systemet er gjennomsiktig og ikke minst forståelig for dem som bruker det sier Stokstad.

I nærmeste fremtid vil et nytt EU-regelverk kreve visse tilpasninger av Nibor, men disse endringene ser ikke ut til å bli dramatiske tror Norske Finansielle Referanser.

På lengre sikt vil Libors fremtid ha noe å si, selv om Nibor ikke lenger er koblet til denne. Den skal nemlig byttes ut innen 2021.

Dette er bankene som setter Nibor hver dag:

  • DNB
  • Danske Bank
  • Handelsbanken
  • Nordea Bank Norge
  • SEB
  • Swedbank
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Rente
  2. Oslo Børs
  3. Bank

Flere artikler

  1. Slik finansierer bankene boliglån

  2. Betalt innhold

    Libor-renten er død

  3. Sparebanker setter opp boliglånsrenten

  4. Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet

  5. Kredittstrateg: Trumps budsjettavtale kan gi norsk rentehopp

  6. Markedet tror ikke på Norges Banks renteplaner