Mot omkamp om omstridt oljeforbud

Store omveltninger i den amerikanske energiforsyningen gjør nå at landets eksportforbud er under press. – Det har gått ut på dato, mener oljehistoriker.

OMSTRIDT: Stadig flere oljeselskaper i USA presser på for å få tilgang til det globale markedet med sin råolje. Bildet viser en borerigg nær Kennedy, Texas.

Eric Gay
  • Anders Park Framstad
Publisert:

Ifølge internasjonale medier ligger det an til omkamp om det amerikanske forbudet mot eksport av råolje innen noen få uker.

Fire tiår med eksportforbud kan dermed stå for fall.

Bakgrunnen er den betydelig økte energiproduksjonen i USA de siste årene. I fjor gikk USA forbi Saudi-Arabia og Russland og til topps på listen over de største produsentene i verden.

– I et større historisk bilde er det som skjer revolusjonerende, sier energikommentator, forfatter og oljehistoriker Bjørn Vidar Lerøen til E24.

Da forbudet ble vedtatt, var nemlig situasjonen både i USA og verdens energimarkeder markant annerledes enn det den er i dag.

Les også

– Opecs olje-strategi fungerer, men jeg tror de er for sent ute

Ble avhengige av import

– Eksportforbudet er tilpasset forhold der USA trengte oljen selv, sier Lerøen.

KRIG: Den såkalte Oktoberkrigen var foranledningen til den arabiske oljeembargoen. Dette ga igjen ringvirkninger i amerikansk politikk. Bildet viser et flagg med davisstjernen som svinger over Suezkanalen den 30. oktober 1973.

Forbudet tidfestes gjerne til rundt den arabiske oljeembargoen på 1970-tallet. Denne var igjen et resultat av den arabisk-israelske Oktoberkrigen i 1973, som ledet til bruk av olje som et maktpolitisk våpen.

Allerede tre tiår før dette, noen få år etter at den kalde krigen tok til, hadde USA gått fra å være netto eksportør til netto importør av olje.

FOLKEKONGE: Det var ikke bare i USA at oljeembargoen hadde effekt. Her tar kong Olav Holmenkollbanen under oljekrisen i 1973.

Jan Greve

– USA sank gradvis dypere ned i importavhengighet. Ingen har høyere oljeforbruk enn USA, og det økte dramatisk, sier Lerøen.

Dette tente varsellampene i Washington, som i 1975 banket gjennom den såkalte Energy Policy and Conservation Act (EPCA). Denne har som formål å øke den amerikanske energiproduksjonen, og førte blant annet til opprettelsen av landets strategiske petroleumsreserver.

SVINGTE PENNEN: Gerald Ford (i midten) signerte Energy Policy and Conservation Act som president i 1975. Her sammen med utenriksminister Henry Kissinger og visepresident Nelson Rockefeller. Trioen er fotografert samme år som loven ble underskrevet.

David Hume Kennerly

Fire år senere kom også Export Administration Act, som ligger til grunn for presidentens mandat til å regulere amerikansk eksport.

– Det forunderlige inntraff

Den amerikanske importen falt så i siste halvdel av tiåret, men midten av 1980-tallet innledet en periode på drøyt 20 år der importert olje utgjorde en stadig større andel av det amerikanske energiforbruket.

Ifølge Lerøen ga dette en regning som i stadig større grad preget den amerikanske utenriksøkonomien. Han mener at oljen må ta en vesentlig del av «skylden» for statenes budsjettunderskudd.

– To ting har i særdeleshet tynget amerikansk økonomi: Oljeimporten og krigene. Men så inntraff det forunderlige, som ingen hadde trodd for noen år siden: Revolusjonen innen skiferolje og -gass, sier Lerøen.

– Situasjonen er da den at USA kan bli selvforsynt med energi, og man har begynt å snakke om eksport igjen.

Les også

Flere vedder på at oljeprisen skal snu: – Optimismen er et knepp større

Politisk kniving

Majoritetsleder Kevin McCarthy i Representantenes hus ønsker en ny avstemning om forbudet denne måneden.

FREMMER FORSLAG: Majoritetsleder Kevin McCarthy i Representantenes hus ønsker å fjerne det amerikanske oljeeksportforbudet.

Lauren Victoria Burke

– Dersom det finnes et godt tidspunkt å løfte eksportforbudet på, er det nå, sier McCarthy til Wall Street Journal.

– Fjerning av forbudet vil ikke bare hjelpe økonomien vår, det vil også bedre vår geopolitiske stilling.

... men må regne med motbør fra president Barack Obama og hans meningsfeller.

Carlos Barria

Republikaneren må imidlertid regne med motbør, blant annet fra president Barack Obama. Det hvite hus opplyser denne uken at de ikke kommer til å støtte forslaget, melder Bloomberg.

I presidentboligen står fornybar energi stadig høyere på programmet, og en talsperson for presidenten ønsker heller å fjerne skattefordeler for leteselskapene for å øke investeringene i sol- og vindkraft.

De anklager også McCarthy for å smiske med oljepampene.

– Økte investeringer og flere jobber

Som så ofte når store penger og politikk blandes i USA, pågår det nemlig hektisk lobbyvirksomhet.

Flere oljeselskaper, deriblant Conoco Phillips og Marathon Oil, har presset på for å få saken opp i Kongressen i år.

– Dersom forbudet blir trukket gir det produsentene tilgang til det globale markedet, tilgang som vil øke investeringene i den amerikanske økonomien, skape tusenvis av arbeidsplasser og bidra til å realisere det fulle potensialet i Amerikas nye energioverflod, skriver Producers for American Crude Oil Exports (PACE) på sine nettsider.

PACE består av de to ovennevnte selskapene og ytterligere 14 aktører i USAs oljebransje.

På motsatt banehalvdel står blant annet raffineriene, som har de siste årene har eksportert raffinerte petroleumsprodukter i økende grad.

Bilglade amerikanere er også bekymret for om råoljeeksport kan gi høyere pumpepriser. Dette ble for øvrig tilbakevist av U.S. Energy Information Administration i en rapport tidligere i år.

– Gått ut på dato

Bjørn Vidar Lerøen, som i dag er spesialrådgiver i Norsk Olje og Gass, mener at forbudet er utdatert.

– Behovet har rett og slett forsvunnet, ettersom egenproduksjonen av olje og gass har forbedret seg så dramatisk, langt utover det noen hadde forventet. Det har gått ut på dato på grunn av den radikale endringen i USAs energiforsyning, sier han.

Så er det et spørsmål om hvor konkurransedyktig den landbaserte, amerikanske energiproduksjonen er i konkurranse med for eksempel et svært prisbevisst OPEC.

Lerøen tror at oljen på den andre siden av Atlanterhavet vil bli stadig «billigere».

– De skjer noe på kostnadssiden. De angriper kostnadene i hele frackingrevolusjonen, sier han.

Øvrige kilder: Store norske leksikon, EIA, congress.gov, Federation of American Scientists, Wikipedia

Les også

– Opecs olje-strategi fungerer, men jeg tror de er for sent ute

Les også

Oljerikdommen til Saudi-Arabia skrumper

Les også

Rystad: – Derfor skal ikke oljeprisen under 50 dollar

Flere artikler

  1. Kongressledere enige om å fjerne eksportforbudet på olje

  2. Dette tankskipet skapte oljehistorie

  3. Nå kommer amerikansk råolje ut i markedene

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    The Economist: Den globale narkotikahandelen flytter seg til Vest-Afrika

  6. Betalt innhold

    Hva presser frem den neste resesjonen? Her er de tre fremste kandidatene