SAS-ledelsen avviser høye lønnskrav: – Vi tilbyr en lønnsvekst på linje med resten av samfunnet

SAS-toppene sier de ikke kan gå med på å gi pilotene en høyere lønnsvekst enn resten av samfunnet.

Etter å ha levert et solid resultat, blant annet på grunn av fallende kostnader, og økt resultatprognosen for året, er SAS-sjef Rickard Gustafson fortsatt ikke helt fornøyd.

Skal flyselskapet vokse og klare å bære nye flyinvesteringer i milliardklassen må det enda mer til, mener han.

– De resultatene vi leverer nå gjør meg trygg på at vi er på riktig vei. Men for å være et bærekraftig på sikt bør et selskap av vår størrelse ha et resultat på rundt tre milliarder kroner i året. Der er vi ikke ennå, sier Gustafson til E24.

Tirsdag hadde SAS-sjefen og finansdirektør Göran Jansson tatt turen til Oslo for å møte analytikere, investorer og pressen.

Selskapet økte i tredje kvartal (mai til juli) resultat etter skatt fra 805 millioner svenske kroner til 1,54 milliarder. Siden regnskapsåret startet i november i fjor har SAS hatt et samlet resultat etter skatt på 659 millioner. Før engangsposter var resultatet 897 millioner.

I fjerde kvartal i fjor (august til oktober) hadde SAS et resultat etter skatt på 591 millioner, og 941 millioner før engangsposter. Holder selskapet den utviklingen ser årets resultat ut til å ende godt opp i milliardklassen, men altså under Gustafsons mål om tre.

– Det blir vanskelig for oss å si nå at vi skal tape penger i år, sier en fornøyd finansdirektør Göran Jansson i SAS om oppjusteringen av prognosen.

Avviser lønnskrav

SAS annonserte tidligere i år at de dobler sitt eget effektiviseringsmål for perioden 2017–2020 til 3,0 milliarder svenske kroner. 700 millioner skal realiseres i år, og selskapet mener selv de er på god vei.

I tredje kvartal realiserte man 225 millioner.

Ledelsen har identifisert en liste på 200 små og store tiltak som skal få flyselskapet til 3,0 milliarder, men selv etter mange år med tøffere kår, må de ansatte fortsatt regne med endringer.

I regnskapet kommer det frem at 700 millioner av de 3,0 milliardene som skal effektiviseres bort av kostnader frem til 2020 skal komme fra lønns- og personalkostnader.

Samtidig pågår det nå fortsatt forhandlinger mellom SAS og de norske og danske pilotene. Der har partene ennå ikke landet en avtale, selv om man fikk på plass en avtale med de svenske pilotene nylig.

– Hvor mye av de 700 millionene avhenger av de avtalene dere forhandler om nå?

– Det er en del i et større bildet som avhenger av mer enn pilotene. Av de rundt 10.500 årsverkene vi har i SAS har vi nå fått en avklaring for rundt 9.000. Men det er klart at når piloter som i snitt tjener 80.000 kroner per måned krever lønnsøkninger på rundt 20 prosent, så er det vanskelig for oss å si ja til i det tøffe markedet som er der ute, sier finansdirektør Göran Jansson, til E24.

– Vi må tilpasse oss hvordan kundene flyr, og vi må fly deretter. Det betyr flere flyginger om sommeren, sier SAS-sjef Gustafson.

Ifølge DN vil de norske pilotenes krav øke kostnadsnivået med 25 prosent, ifølge SAS-sjefen.

Han sier til E24 han håper partene klarer å bli enige slik man ble med de svenske pilotene for få dager siden.

– Der har vi fått på plass en avtale som gir pilotene en lønnsøkning på linje med industrien i Sverige, samtidig som vi er enige om å finne løsninger som gjør at vi kan bli mer fleksible og konkurransedyktige, sier Gustafson og fortsetter:

– Jeg vil at vi skal få til det samme i Norge og Danmark, og vi tilbyr dem en lønnsvekst på linje med resten av samfunnet.

Finansdirektøren peker på at noe av det SAS prøver å bli bedre på er å redusere antallet ansatte på «standby».

– Vi har mange flytyper som fører til at vi ofte har mye personell i beredskap. Så der kan vi gjøre mye, sier Jansson.

– Men i utgangspunktet har vi en plan for hvordan vi skal utvikle selskapet som er utarbeidet sammen med fagforeningene på lag. Alle er enige om at vi må klare å fly mer om sommeren når vi har størst pågang.

– Er du optimistisk for forhandlingene?

– Vi håper jo vi får det til. Pilotene er fine folk, men de som representerer dem kan av og til fremstå som om det er de som skal styre hvor vi legger ruter eller hvor vi etablerer baser, sier Jansson.

– Kan ikke kutte oss til lønnsomhet

Både SAS-sjefen og finansdirektøren er skjønt enige om at SAS må vokse hvis selskapet skal klare å forsvare investeringer i nye fly i årene fremover.

Ikke bare skal SAS ta imot de nye, topp moderne langdistanseflyene fra Airbus (A350-900) fra 2019, men de skal også diskutere en flybestilling for kortdistanseflyene på Europa-rutene til høsten.

SAS mottar i disse dager nye A320neo-fly fra Airbus til Europa-rutene, men trenger flere Boeing- eller Airbus-fly på sikt.

– På kortdistanse trenger vi nye fly for å erstatte dem vi skal ta ut etter hvert, sier Gustafson, og bekrefter at flybestillingen vil være på agendaen for styret denne høsten.

Finansdirektøren jobber nå med planer for å finansiere dette, men han har mye annet som også skal løses på veien.

Selskapet skal ta ned gjeldsgraden, og må derfor enten ikke refinansiere hele obligasjonslånet på halvannen milliard som forfaller i november, eller få opp brutto driftsresultat.

– Uten vekst blir det vanskeligere å forsvare investeringer og man kan ikke kutte et flyselskap til lønnsomhet, sier finansdirektør Jansson.

I tillegg til å se på gjelden, vurderer SAS om de skal begynne å kjøpe tilbake preferanseaksjene som ble utstedt i kjølvannet av krisen i 2012 for å få inn kapital. Fra februar kan SAS kjøpe disse tilbake for 105 prosent av kursen, fremfor 120 prosent som tidligere, forklarer Jansson.

I tillegg må han i 2018 begynne å betale forskudd på langdistanseflyene A350 fra Airbus.

SAS har så langt i regnskapsåret utbetalt 5,56 milliarder i forskuddsbetalinger på flybestillinger, mot 4,19 milliarder på samme tid i fjor.

– Pilotene har en sterk beskyttelse

Etter at SAS i fjor annonserte at de ville opprette et nytt datterselskap i Irland med baser i Malaga og London, har flere av de tillitsvalgte reagert.

Målet for SAS er å kunne matche kostnadsnivået som mange konkurrenter lever med når de drifter fly utenfor Skandinavia, og da særlig på de klassiske ferierutene hvor prisene ofte er lavere enn der det flyr mer forretningsreisende.

Denne beslutningen hos ledelsen har imidlertid forsuret årets pilotforhandlinger:

– Det nye selskapet må ha egen administrasjon i Irland og kan bare bruke eget personell på flyene. Vi er i tvil om det vil spare kostnader og ha god nok regularitet, sa Jens Lippestad, leder i Norske SAS flygeres forening til Dagens Næringsliv nylig.

– Blir SAS mer byråkratisk når dere plutselig driver rutene med to forskjellige selskap?

– Dette selskapet blir et komplement til Skandinavia-produksjonen som fortsatt skal være kjernevirksomheten vår, sier Gustafson og peker på at det er snakk om ni fly fordelt på de to basene.

Han avdramatiserer også anklagen om at det nye Europa-selskapet kan spise seg for mye innpå den andre virksomheten i SAS.

– Pilotene har allerede en sterk beskyttelse i dag og det er begrensninger i avtaleverket på hvor mye wet lease (innleie av fly med mannskap, journ.anm.) som vi kan ha. Vi kan heller ikke flytte ut lønnsom produksjon, sier Gustafson.

Når det nye selskapet er oppe og går skal SAS nemlig leie inn fly med mannskap fra dette selskapet for å drifte visse ruter. Dermed er det begrenset hvor mye dette selskapet kan fly inn til Skandinavia, hevder Gustafson.

At det nye irske selskapet skal fly ruter fra London og inn til Oslo, Stockholm, København og andre byer i Skandinavia for SAS er imidlertid helt klart.

– Husk at kjernekundene våre og målgruppen forventer at vi tilbyr en rutetabell med base her i Skandinavia, hvor de bor, sier Gustafson og fortsetter:

– Men vi skal også vokse, og i London er det hard konkurranse og en forventning om at man få en flybillett for noen hundrelapper. Da er vi nødt til å tilpasse oss virkeligheten. Jeg mener vi styrker SAS ved at kunder velger oss, fremfor å velge konkurrentene.